De viktigste skattenyhetene i Q1 2025
I 2025 har det kommet flere avgjørelser om beskatning av utbytte over landegrensene. I Elopak-saken fant Høyesterett at det var adgang til å beskatte utbytteutdeling fra sveitsisk datterselskap. EU- domstolen har trukket opp grensen for når internrettslige fritaksmetoder kan nektes under den generelle misbruksregelen i EUs mor-datterselskapsdirektiv. Skatteklagenemnda har avsagt to avgjørelser om hva som skal til for å være reelt etablert (på Kypros og i Luxembourg) og hva det vil si å være virkelig eier.
To lagmannsrettsdommer avklarer bruk av indre selskaper for meglerhus og beskatning av advokat.
I tillegg har Finansdepartementet kommet med forslag om regulering av inntektsfordeling for forvaltningsselskaper, opsjonsordningen for oppstartsselskaper og bruk av reduksjonsfaktorer i eiendomsskatt, samt trukket forslag om å fjerne fritaksmetoden for selskapers investeringer i fondskonto. Finansepartementet vurderer også mulig innstramming av borettslagsmodellen.
Utbytteskatt over landegrensene
Høyesterett har nylig avgjort en sak om utbytteskatt fra sveitsisk datterselskap. Morselskapet mottok i hvert av årene 2010 og 2014 utbytte på ca. 200 millioner kroner fra sitt sveitsiske datterselskap. I årene til og med 2009 var datterselskapet skattlagt i Sveits etter særskilt gunstige regler (effektiv skattesats omkring 10 prosent), men fra 2010 valgte selskapet å la seg skattlegge etter de ordinære reglene i Sveits (effektiv skattesats omkring 20 prosent).
Saken reiste to prinsipielle problemstillinger. Den første problemstillingen var hvilket skatteregime som skal legges til grunn ved vurderingen av om et selskap er hjemmehørende i et lavskatteland. Nærmere bestemt var spørsmålet om vurderingen skal ta utgangpunkt i det skatteregimet selskapet faktisk er underlagt og betaler skatt etter, eller et alternativt skatteregime som selskapet kunne ha vært skattlagt etter og som er mer typisk for den aktuelle typen selskap.
Under dissens (3-2) kom Høyesteretts flertall til at lavskattevurderingen som hovedregel skal ta utgangspunkt i det skatteregime som er mest typisk for den aktuelle typen selskap. Atypiske valg selskapet gjør, som påvirker egen eller nærstående selskapers skattlegging, skal derimot ses bort fra. Høyesterett åpnet imidlertid for at et valg om å være underlagt et høyskattelandregime kan legges til grunn dersom ‘selskapet hadde måttet påta seg tyngende vilkår’ eller høyskattevalget ‘har vært konsekvent i lang tid’. Mindretallet mente at utbyttene ikke var skattepliktige og la særlig vekt på skattelovens ordlyd.
Den andre problemstillingen var om beskatningen av utbytte utdelt fra et sveitsisk datterselskap, var diskriminerende sammenlignet med beskatningen av utbytte utdelt til et morselskap med et norsk datterselskap, og dermed i strid med etableringsfriheten i EFTA-konvensjonen artikkel 23, 24 og 28.
Høyesterett kom enstemmig til at EFTA-konvensjonen ikke krever at utbyttene skal være skattefrie. De aktuelle reglene i konvensjonen skal tolkes på en annen måte enn de parallelle reglene i EØS-avtalen. Høyesterett la til grunn at norske og sveitsiske datterselskaper ikke befinner seg i en sammenlignbar situasjon, og at det derfor ikke er diskriminerende å behandle dem ulikt.
Les høyesterettsdommen (Elopak HR-2025-563-A) her.
I sak om refusjon av kildeskatt på utbytte utbetalt fra et norsk selskap til et holdingselskap på Kypros, fant skatteklagenemnda at det kypriotiske holdingselskapet ikke kunne anses som reelt etablert på Kypros, da skatteomgåelse ble ansett som motivet bak etableringen. For å bli ansett som reelt etablert innen EØS og kvalifisere for fritaksmetoden, bør selskaper kunne dokumentere reelle forretningsmessige grunner for etableringen, ha fysisk tilstedeværelse som kontorlokaler og ansatte, og vise at beslutninger tas av ledelsen i etableringsstaten.
Etter skatteklagenemndas syn medførte det en skattebesparelse å etablere selskapet på Kypros, sammenlignet med Norge, pga forskjeller i utbytteskatt. Mangelen på forretningsmessig motiv ble underbygget av at selskapet ikke hadde ansatte (bortsett fra styreleder og sekretær bosatt på Kypros), ingen kontorlokaler, og at administrasjon og bokføring ble utført av en person i Sveits.
Skattyter fikk delvis medhold i saken, ved at det ble lagt til grunn at holdingselskapet ble ansett som «virkelig eier» og hadde dermed krav på en redusert sats etter skatteavtalen. Nemnda la vekt på at selskapet hadde juridisk råderett over aksjene, bar risikoen for kursutviklingen, og at utbyttene ikke ble delt videre til eier i Sveits, men brukt til nedbetaling av gjeld.
Les skatteklagevedtaket datert 18. mars 2025 (SKNS1-2024-136) her.
Saken gjaldt refusjon av kildeskatt (5%) på utbytte utbetalt fra et norsk selskap til et holdingselskap i Luxembourg. Skatteklagenemnda fant at et luxemburgsk holdingselskap kunne anses som reelt etablert, da det drev reell økonomisk aktivitet. Nemnda la vekt på at styret, inkludert en konsern-ansatt, fattet beslutninger knyttet til investering, finansiering, oppfølging, og realisasjon av investeringen i Norge. Disse beslutningene, dokumentert med styreprotokoller, er sentrale i private equity- virksomheter. Videre ble det ansett sannsynliggjort at selskapet hadde 7 ansatte som aktivt følger opp selskaper og investeringer fra Luxembourg, hvilket understøtter en reell operativ tilstedeværelse.
Les skatteklagevedtaket datert 1. april 2025 (SKNS1-2024-121) her.
EU-domstolen har avsagt dom om den generelle misbruksregelen i EUs mor-datterselskapsdirektiv kan benyttes til å begrense bruken av internrettslige fritaksmetoder. Tidligere praksis har lagt til grunn at et “postkasse”-selskab eller en gjennomstrømningsenhet kan anses for å være et rent kunstig arrangement. Vurderingen av om en ordning ikke er reell kan ikke baseres utelukkende på fakta og omstendigheter på tidspunktet for utbytteutdelingen, men krever en analyse av alle fakta og omstendigheter ved ordningen.
Les EU-dommen (Nordcurrent Group-saken C-228/24) datert 3. april 2025 her.
Indre selskaper
Finanstilsynet hadde pålagt flere meglerhus å endre organisasjonsform for å oppfylle krav til verdipapirforetaks organisering av konsesjonspliktig virksomhet. Borgarting lagmannsrett kom til at Finansdepartementets vedtak var ugyldig, og fant at det ikke forelå et generelt forbud mot at verdipapirforetak etablerer indre selskap med nøkkelmedarbeidere som stille deltakere.
Les dommen (LB-2024-102648) datert 25. mars 2025 her.
Borgarting lagmannsrett har avsagt en dom om skattlegging av uttrådte partnere i indre selskap, som gjaldt overskudd partnerne mottok etter uttreden. Lagmannsretten konkluderte med at partnernes skattemessige overskuddsandel skulle inkludere andeler utbetalt til eks-partner.
Les vårt tidligere publisert nyhetsbrev om dommen og beskatning av indre selskap her.
Lovtiltak
Finansdepartementet har besluttet å ikke vedta forslaget om å fjerne fritaksmetoden for selskapers investeringer i fondskonto, som ble fremsatt i høringsnotatet den 30. januar 2025. Etter å ha mottatt flere innspill i høringsrunden, har departementet konkludert med at det kan være velbegrunnet for selskaper å investere i fondskonto, og at innstrammingen rammer bredere enn nødvendig. Departementet vil arbeide videre med endringer som rettes mot uheldige tilapsninger:
«Det sentrale i forslaget er å unngå at investeringer kan påvirkes av skattemessige hensyn, ved at reglene åpner for tilpasninger. Departementet vil i det videre arbeidet vurdere hvordan endringene kan rettes mer direkte mot uheldige tilpasninger, uten å påvirke etablerte skatteposisjoner og stenge for velbegrunnet bruk av fondskonto.»
Les brevet fra Finansdepartementet datert 24. mars 2025 i sin helhet her. Du kan også lese vårt tidligere nyhetsbrev om endringene som i utgangspunktet ble foreslått den 30. januar 2025 her.
Finansdepartementet har sendt et forslag på høring om regulering av inntektsdelingsavtaler mellom forvaltningsselskap og andelseiere i verdipapirfond. Forslaget innebærer at forvaltningsselskap kan inngå individuelt forhandlede avtaler om vederlag med andelseiere, i tråd med praksis i andre EØS-land. Dette skal skje innenfor rammene for god forretningsskikk, og det skal sikres at øvrige andelseiere ikke blir skadelidende. Forslaget tar sikte på å styrke konkurranseevnen til norske forvaltningsselskaper i det internasjonale markedet. Høringsfristen er 1. mai 2025.
Les høringsnotatet datert 19. mars 2025 her.
Finansdepartementet har sendt et forslag på høring om å lovfeste samordningen av obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor ved utskriving av eiendomsskatt på boligeeiendom verdsatt ved bruk av Skatteetatens formuesgrunnlag. Forslaget innebærer at det ikke skal gis fradrag for både lokal og obligatorisk reduksjonsfaktor.
Forslaget kommer som en reaksjon på dom fra Eidsivating lagmannsrett den 9. oktober 2023, der lagmannsretten fant at det skal gjøres fradrag både for obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor for boligeiendom verdsatt ved bruk av Skatteetatens formuesgrunnlag. Finansdepartementet mener at dommen bryter med et prinsipp om likebehandling i eiendomsskatten, ved at reduksjonsfaktoren blir ulik for samme type eiendom avhengig av verdsettelsesmetode. Departementet mener forslaget ikke vil føre til økt eiendomsskatt sammenlignet med tidligere praksis.
Les høringsnotatet datert den 4. mars 2025 her.
Som nevnt i tidligere nyhetsbrev, trådte utvidelsen av opsjonsordningen for oppstarts- og vekstselskaper i kraft for opsjoner som tildeles fra og med 13. mars 2025. Med virkning fra 13. mars 2025 utvides ordningen til å omfatte selskaper med:
- Inntil 150 årsverk i året før tildelingstidspunktet (tidligere 50 årsverk)
- Inntil 200 millioner kroner i balansesum i året før tildelingstidspunktet (tidligere 80 millioner kroner)
- Ikke eldre enn tolv år ved tildeling av opsjoner (tidligere ti år)
Endringene ble fastsatt i Forskrift til skatteloven (FSFIN) § 5-14-12 den 12. mars 2025.
Trykk her for å lese vårt tidligere nyhetsbrev om dette.
Finansdepartementet vurderer nå hvordan borettslagsmodellen, som gjør det mulig å unngå skatt ved salg av utleieboliger omorganisert til borettslag, kan reguleres for å hindre dette. Dette opplyser finansminister Jens Stoltenberg i et skriftlig svar på et spørsmål fra Rødt-leder Marie Sneve Martinussen den 25. mars.
Svaret til finansministeren kan leses her.
Kontaktpersoner
Publisert:
