Beskatning av gevinstdeling i Skandinavia – viktige oppdateringer i Sverige og Danmark

Historisk kontekst og nylige utviklinger i Sverige

Beskatningen av gevinstdeling har lenge vært et omdiskutert tema i Sverige, preget av juridisk usikkerhet og mange rettsprosesser. Skatteverket i Sverige har vært svært aggressive i å forsøke å finne grunnlag for å skattlegge inntekter i bransjen som lønnsinntekter og oppgir å ha brukt betydelige ressurser, tilsvarende minst 30 000 arbeidsdager over de siste 15 årene, på å utrede og håndtere komplekse skattesaker knyttet til denne inntektstypen. Resultatet fra de mange rettsprosessene har i hovedsak resultert i såkalt 3:12-beskatning, men i enkelte tilfeller også lønnsbeskatning. Denne manglende forutberegneligheten har skapt en sterk følelse av usikkerhet både blant investorer og forvaltere.

Den 6. august 2024 ga den svenske regjeringen Finansdepartementet og en utpekt utreder i oppdrag å gjennomgå beskatningen av gevinstdeling, det vil si en avtalt mulig meravkastning, normalt 20 % av all avkastning over en preferanseavkastning på 8 % som kumuleres årlig. Målet var å øke transparens og forutsigbarhet for aktører innen VC-/PE-sektorene.

Den 2. oktober 2024 publiserte den svenske Skatterättsnämnden en forhåndsuttalelse som klargjorde at inntekter mottatt fra gevinstdeling ikke skulle beskattes som lønnsinntekt for enkeltpersoner tilknyttet private equity-firmaer. Dette markerte et viktig skritt mot større forutsigbarhet i beskatningen av gevinstdeling i Sverige.

Etter mange år med utfordringer og omfattende ressursbruk fra Skatteverkets side, har det svenske Finansdepartementet nå foreslått nye regler for å skape mer klarhet og større forutsigbarhet.

3:12-reglene for «fåmansföretag»

Som bakteppe er det nyttig å kjenne til de såkalte 3:12-reglene i Sverige og å forstå grunnlaget for disse. Generelt gjelder 3:12-reglene for individuelle personer i Sverige som eier kvalifiserte aksjer («kvalificerade andelar») i aksjeselskaper med få eiere, såkalte «fåmansföretag», som refererer til private selskaper med et begrenset antall eiere, ofte familieeide bedrifter, hvor eierne også ofte er ansatte. Et svensk aksjeselskap, eller en utenlandsk ekvivalent, anses som et fåmansföretag hvis fire eller færre personer (in)direkte kontrollerer mer enn 50 % av stemmene i selskapet. For dette formålet betraktes personer i samme krets som én person. Kretsen omfatter både nærstående personer og andre aksjonærer som arbeider i selskapet.

3:12-reglene regulerer beskatningen når utbytte og kapitalgevinster mottas fra slike «fåmansföretag». Disse særreglene ble innført for å forhindre at eiere av slike selskaper kunne omgå høyere skatt på lønnsinntekt ved å ta ut overskuddet som utbytte eller kapitalgevinster, som er skattemessig gunstigere. Reglene er svært intrikate og i vid utstrekning utviklet gjennom rettspraksis. Etter en dom i 2018 ble det klargjort at 3:12- reglene skulle anvendes på saker om gevinstdeling, men svenske skattemyndigheter har fortsatt å forsøke å finne alternative måter å skattlegge gevinstdeling på. Etter en

Overordnet oppsummering av gjeldende 3:12-regler:

1. Generell skattesats: Utbytte og gevinster opp til SEK ~210,000, fordelt forholdsmessig på alle aksjer i selskapet, beskattes årlig til en fast skattesats på 20%. I tillegg finnes det en beregningsregel basert på lønnsuttak.
2. Progressiv skattesats: Utbytte og gevinster som overstiger SEK ~210,000-grensen, beskattes som lønnsinntekt med en progressiv skattesats på opptil omtrent 50 % på de første SEK ~7,25 millioner årlig for utbytte, eller SEK ~8,0 millioner for kapitalgevinster.
3. 30 % skattesats på øvrig overskudd: Eventuelle overskytende utbytte eller gevinster, dvs. beløp som overstiger disse tersklene, beskattes til en fast sats på 30 %.
4. Kvalifiserte aksjer og aktiv deltakelse: Hvorvidt aksjene kvalifiserer skal vurderes med henblikk til om en selv eller en nærstående kan anses å ha vært «aktiv i vesentlig grad» over en femårs periode under gjeldende 3:12-relger.Unntak ved betydelig eksternt eierskap («tredjepartsregelen»): Aksjene i selskapet kvalifiserer ikke for 3:12-reglene dersom utenforstående (aksjonærer som ikke eier kvalifiserte aksjer) (i) eier minst 30 prosent av selskapets aksjer, og (ii) disse har rett til utbytte tilsvarende sin eierandel.

Oppsummering av forslaget

Kjernen i det nye forslaget er en eksplisitt inkludering av gevinstdeling under 3:12-reglene. Dette innebærer at personer som mottar slike andeler gjennom sin yrkesmessige virksomhet, skal beskattes etter reglene for fåmansföretag med spesielle tilpasninger. Det svenske forslaget søker på denne måten å klargjøre og forenkle beskatningen av gevinstdeling. Et sentralt element er den utvidede definisjonen av «aktiv i vesentlig grad» i selskaper knyttet til alternative investeringsfond. Videre foreslås det å fjerne tredjepartsregelen, som tidligere kunne moderere skatteplikten hvis betydelige eksterne eierinteresser var til stede. Dette innebærer at selv om betydelige eksterne investorer er involvert, vil de spesielle skattereglene for aktive eiere fortsatt anvendes. Forslaget introduserer også utvidede karensregler for å vurdere hvorvidt andelene kvalifiserer under 3:12-reglene. Forslaget foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2026, uten tilbakevirkende kraft. Dette gir bransjen tid til å tilpasse eksisterende strukturer, men reiser til dels spørsmål om behandlingen av pågående investeringer som krysser ikrafttredelsesdatoen.

Viktigste endringsforslag:

• Utvidet definisjon av «aktiv i vesentlig grad»: Forslaget utvider definisjonen av hva det innebærer å være «aktiv i vesentlig grad» i et selskap. Dette er avgjørende for å bestemme om inntekter fra private equity-fond skal nyte godt av de gunstigere skattereglene under 3:12-reglene. En aksjonær skal anses å være betydelig aktiv i et selskap dersom:
  • selskapet har direkte eller indirekte rett til en andel av overskuddet i eller med hensyn til et alternativt investeringsfond,
  • retten mer enn ubetydelig overstiger selskapets andel av tilsagt kapital til fondet, og
  • selskapets mulighet til å motta denne inntekten er knyttet til andelseierens eller nærstående sitt arbeidsforhold, oppdrag eller annet arbeid.
• Det samme skal gjelde dersom det aktuelle selskapet utgjør et alternativt investeringsfond.
• Tredjepartsregelen gjelder ikke: Tredjepartsregelen foreslås utelatt for inntekter fra gevinstdeling. Dette betyr at selv om betydelige eksterne investorer er involvert, vil de spesielle skattereglene for aktive eiere fortsatt anvendes.
• Nye karensregler på 10 år for kvalifiserende andeler/aksjer. Vurderingen av hvorvidt andelene er kvalifiserende er foreslått å skje over en 10-årsperiode etter opphør av andelseierskap, sammenlignet med dagens 5-årsregel for andre fåmansföretag. Unntak kan på nærmere vilkår gis for direkte andeler i visse partnerskapsstrukturer (f.eks. utenlandske kommandittselskaper), som i så fall er foreslått å fortsatt skulle behandles under eksisterende regler.
• Takbeløp for særskilt beskatning: Et nytt spesielt høyt årlig beløpstak på 150 inntektsgrunnlag (tilsvarende SEK 12,09 millioner for 2025) for både kapitalgevinst og utbytte foreslås. Dette markerer en betydelig økning fra dagens tak på 100 inntektsgrunnlag over fem år for kapitalgevinster og 90 inntektsgrunnlag årlig for utbytter.
• Begrensning på lønnsutgifter i datterselskaper: Forslaget legger også opp til en begrensning på bruk av lønnsutgifter i datterselskaper for å redusere skattepliktig inntekt i morselskaper.

Danske skatteregler for gevinstdeling

Danmark innførte allerede i 2010 egne regler for beskatning av meravkastning fra VC-/PE-fond. Disse reglene ble endret fra 1. januar 2020. Den danske ordningen ble opprinnelig innført for å sikre at private equity-partnere som mottok meravkastning på sine medinvesteringer i fond ble beskattet som lønnsopptjening (inntil 56%) istedenfor som kapitalinntekt (maks 42%). De danske skattereglene for gevinstdeling skiller mellom situasjoner der en person har en direkte eierandel i et fond som gir rett til gevinstdeling, og situasjoner der en person har en slik eierandel indirekte gjennom et selskap.

Ved indirekte eierskap gjelder bare reglene dersom personen (i) er en medgründer eller deltar eller har deltatt i forvaltningen eller driften av fondet eller selskaper eid av fondet, eller (ii) alene eller sammen med nærstående, kontrollerer mer enn 50 % av aksjekapital eller stemmer i holdingselskapet.

Tradisjonell praksis har begrenset anvendelsen til investeringer gjort direkte i fondet. Denne tolkningen er nå radikalt endret gjennom de nye avgjørelsene, som utvider reglenes anvendelsesområde til også å omfatte direkte investeringer i porteføljeselskaper som eies av private equity-fond

De nye bindende forhåndsuttalelsene fra Skatterådet utvider imidlertid tolkningen av disse reglene radikalt ved å utvide reglenes anvendelsesområde til også å omfatte direkte investeringer i porteføljeselskaper som eies av private equity-fond. Dette vil også ramme meravkastning på medinvesteringsordninger i porteføljeselskaper som eies av VC-/PE-fond noe som har ført til kritikk, spesielt fordi det medfører at medinvesteringsordninger i selskaper eid av VC-/PE-fond blir gjenstand for en høyere beskatning enn andre medinvesteringsordninger.

Skille mellom direkte og indirekte investeringer

• Direkte investeringer: Når en person investerer direkte i et VC-/PE-fond eller infrastrukturfond, og mottar gevinstdeling, skal dette beløpet inkluderes i personens inntekt og beskattes som personskatt, som i 2024 var opptil ~56% for inntekt over DKK 640,108.
• Indirekte investeringer: Hvis en person har investert indirekte gjennom et selskap, og dette selskapet mottar gevinstdeling fra et VC-/PE-fond eller infrastrukturfond, skal beløpet inkluderes som CFC-inntekt (Controlled Financial Company) i personens skattepliktige inntekt. Dette betyr at den bakenforliggende eieren beskattes for selskapets overskudd som om det var opptjent direkte av personen privat, med en skattesats på 22 %.

Utvidet definisjon av «investeringer gjennom fondet» og kriterier for anvendelse av særskilt beskatning

Sentralt i begge uttalelsene er tolkningsutvidelsen av begrepet «investeringer gjennom fondet». Skatterådet fastslår at dette ikke lenger begrenses til direkte kapitalinnskudd i fondet, men kan omfatte:

• Direkte eierandeler i porteføljeselskaper som fondet eier
• Investeringer som foretas i tråd med fondets kontraktsmessige rammeverk
• Transaksjoner hvor investorens rolle kan knyttes til fondets virksomhet

For at meravkastning skal underlegges den skjerpede beskatningen, må følgende vilkår være oppfylt:

• Full skatteplikt i Danmark: Investoren må være skattepliktig i Danmark for inntektene
• Preferanseposisjon: Investorens andel av avkastningen overstiger deres andel av total deltagerkapital
• Fondstype: Investeringen skal knyttes til et PE/VC-fond eller infrastrukturfond

Implikasjoner av de danske forhåndsuttalelsene

De to uttalelsene vil kunne få betydelige implikasjoner for beskatningen av fremtidige aksjeprogrammer for ansatte i VC-/PE-eide porteføljeselskaper i Danmark. Tradisjonelle incentivordninger som gir rett til aksjer til fordelaktige vilkår kan nå risikere å bli omfattet av reglene dersom de kan anses å oppfylle kriteriene som fremgår av uttalelsene. Et punkt for særlig kritikk er den ulike skattemessige behandlingen av medinvesteringer i PE-eide selskaper sammenlignet med andre selskaper. Dette skaper konkurranseforvridninger og kompleksitet i transaksjonsstrukturering.

Potensiell gevinstdelingsbeskatning bør derfor vurderes nøye for alle aktører med porteføljeinvesteringer i Danmark når man skal bestemme både strukturen og andre vilkår for slike programmer.

Norsk praksis skiller seg gjennom sin vekt på risikobaserte vurderinger under generelle skatteregler. I motsetning til Sverige har Norge hatt en relativt stabil praksis for beskatning av gevinstdeling, der slike inntekter generelt behandles som kapitalinntekt under forutsetning av reell risiko. I Norge skattlegges gevinstdeling nemlig etter de generelle skattereglene. Beskatningen av gevinstdeling ble grundig vurdert av Høyesterett i forbindelse med Herkules-saken i 2015 og det har ikke vært noen regelendringer eller vesentlige dommer på området siden den gang. Konklusjonen fra dommen er at gevinstdeling i utgangspunktet enten skal beskattes som virksomhetsinntekt eller som kapitalinntekt, og ikke som lønn. Avgjørende er hvordan mekanismen er strukturert og om det er tatt tilstrekkelig økonomiske risiko.

Eksempler på momenter som taler for kapitalbeskatning er blant annet at;

• det er tatt tilstrekkelig investeringsrisiko (faktisk investering og risiko for tap av investert kapital),
• det er tatt etableringsrisiko (teamet bærer etableringskostnadene for fondet hvis fondet ikke blir etablert),
• gevinstdeling er fremforhandlet og basert på en avtale mellom ikke-nærstående parter (team og investorer),
• aksjer i sponsorselskapet som gir rett til gevinstdeling er ervervet til markedsverdi,
• eventuell meravkastning er hovedsakelig avhengig av eksterne faktorer som generelle markedsforhold og verdistigning av fondets enkelte investeringer,
• strukturen er i samsvar med markedspraksis.

Vi kaster for helhetenes skyld også et blikk mot Finland. Den finske behandlingen av gevinstdeling sammenfaller til sammenligning i stor grad med hvordan gevinstdeling skattlegges i Norge. Finland har ikke innført noen spesielle skatteregler for behandling av gevinstdeling så også i Finland reguleres dette av de generelle skattereglene. Skattemyndighetene i Finland har tatt opp flere saker til vurdering der de argumenterer for lønnsbeskatning, men resultatet i disse sakene har oss bekjent utelukkende falt i skattyters favør ved at gevinstdeling skal skattlegges som kapitalinntekt. I de finske sakene går flere av de samme begrunnelsene som beskrevet for Norge igjen og det skal ikke ha vært noen utvikling rundt dette de seneste årene.

Disse endringene i Sverige og Danmark markerer betydelige endringer i håndteringen av gevinstdeling i Skandinavia. Det svenske lovforslaget representerer et viktig skritt mot større systematisering av et tidligere uklart regelverk. Det er viktig for aktører i private equity-bransjen å forstå disse endringene for å navigere effektivt i et teknisk krevende regelverk. For norske aktører med partnere i Sverige vil det være viktig å vurdere betydningen av de nye reglene om forslaget vedtas.

Vårt kapitalforvaltningsteam følger utviklingen for kapitalforvaltningsbransjen tett og holder seg til enhver tid oppdatert på det som rører seg.

Ta kontakt for ytterligere informasjon eller spesifikk rådgivning om hvordan disse endringene kan påvirke din virksomhet.

Se ellers våre nettsider for mer informasjon om våre tjenester til kapitalforvaltere og andre aktører i bransjen.