En splittet Høyesterett i Karasjok-saken

På fredag 31. mai avsa Høyesterett dom i den mye omtalte Karasjok-saken – under skarp dissens.

Spørsmålet om samenes bruk av grunnen i indre Finnmark gir eiendomsrett og ikke bare bruksrett, har siden Alta-saken vært det viktigste samerettslige spørsmålet. Flertallet på seks dommere kom til at samene ikke har mer enn bruksretter, mens mindretallet på fem kom til at samenes dominerende bruk av grunnen i Karasjok gjennom århundrer gir krav på anerkjennelse av eiendomsrett. Uenigheten vil lede til omkamp i Høyesterett i plenum når saken om retten til grunnen i Kautokeino kommer opp.

Wiersholm advokatene Jan Fougner og Erlend Methi representerte samene i saken og la avgjørende vekt på at Norge gjennom ILO-konvensjon 169 og vedtakelsen av Finnmarksloven hadde godtatt at eiendomsrett skal anerkjennes om samene kunne sies å ha ” traditionally occupied” grunnen i Karasjok. Mindretallet i Høyesterett bygget nettopp på det og fastslo at “den samiske befolknings bruk av tvisteområdet oppfyller kriteriet “traditionally occupy” i artikkel 14 nr 1 første setning” og derved hadde krav på anerkjennelse av kollektiv eiendomsrett. De fem dommeren mente det samme fulgte av alminnelig norsk tingsrett, men understreket samtidig at om disse reglene ikke skulle gi “tilstrekkelig grunnlag for å anerkjenne eiendsomsrett”, ville folkerettens regel gjennom presumsjonsprinsippet uansett gi samene krav på eiendomsrett.

Når flertallet på seks dommere kom til et annet resultat skyldtes det først og fremst et annet syn på betydningen av folkeretten. De la avgjørende vekt på tradisjonell norsk tingsrett og vektla i den sammenheng at staten, etter at Karasjok kom under dansk-norsk suverenitet i 1751, mente at områdene ble eiet av staten. At danskekongen var eier av grunnen var dessuten forutsatt i en jordutvisningsresolusjon fra 1775. Flertallet kom derfor til at samene aldri opparbeidet noe annet enn bruksrettigheter i Karasjok. Flertallet mente at folkeretten i en slik situasjon ikke påla Norge å anerkjenne kollektiv eiendomsrett til hele Karasjok kommune. Flertallet åpnet opp for at enkeltpersoner eller mindre grupper kunne kreve eiendomsrett til mindre, avgrensede områder.

Det er sjelden Høyesterett er delt på midten i en så grunnleggende sak og det er sjelden en dissens er så skarp som denne.

Publisert: 

Sist oppdatert: