Som et ledd i EU-kommisjonens strategi for et digitalt indre marked i Europa (DSM-strategien), er det vedtatt en forordning som skal sikre grensekryssende portabilitet av innholdstjenester i det indre marked. Forordningen vil sikre at europeiske forbrukere får tilgang til sine innholdstjenester også ved midlertidig opphold i andre medlemsstater. Med andre ord skal en slovensk turist i Finland få tilgang til samme innhold på nettbaserte innholdstjenester for sport, musikk og film som om hun befinner seg i hjemlandet.

Forordningen trådte i kraft 1. april 2018 i EU. Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene, og er ansett som EØS-relevant og akseptabel. Forordningen er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men det er ventet at dette vil skje i løpet av våren 2018. Dermed vil den mest sannsynlig også implementeres i norsk rett, sannsynligvis i 2019.

Selv om forordningen er en gladsak for forbrukerne, vil den trolig skape hodebry for tilbyderne av de forskjellige innholdstjenestene og rettighetshaverne til selve innholdet. Det er vanlig at distributørene forplikter seg til å sikre at innholdet kun er tilgjengelig i det landet man distribuerer til. Tilbyderne risikerer dermed å havne i en situasjon der det allerede er inngått avtaler som vil være i strid med den nye forordningen.

EU-kommisjonen løser spørsmålet ved å si at eventuelle reguleringer som er i strid med forordningen skal være virkningsløse. Dette gjelder både i forholdet mellom rettighetshaverne (for eksempel et filmselskap) og tilbyderne (for eksempel en distributør), samt abonnentene og tilbyderne. Det betyr at alle avtalevilkår som er i strid med forpliktelsene etter forordningen ikke kan håndheves (artikkel 7). Forordningen vil også få anvendelse på avtaler som er inngått og rettigheter som er ervervet før forordningens ikrafttredelse (artikkel 9).

Det gjenstår å se hvordan finansieringen av portabiliteten skal skje, eller nærmere bestemt hvem som skal plukke opp regningen. Det er ventet at tilbyderne må utvikle systemer for å verifisere abonnentene. Et ikke usannsynlig scenario er dermed at økte kostnader veltes over på forbrukerne gjennom økte abonnementspriser.

Arbeidserfaring

Utdannelse

Relatert

Nyhetsbrev