Under de nye reglene er færre sektorer, men flere undersektorer støtteberettiget. Videre er kompensasjonsraten satt til 75 prosent fra begynnelsen av kompensasjonsperioden i motsetning til 85 prosent i starten av inneværende periode. Ordningen vil, dersom den blir innført, like fullt innebære en svært viktig økonomisk besparelse for de deler av norsk industri som er støtteberettiget.

Retningslinjene om CO2-kompensasjon ble opprinnelig vedtatt av EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan ESA i 2012, mens ordningen trådte i kraft i Norge i september 2013.

Ordningen skal kompensere kraftintensiv industri for økte strømpriser som følge av at kraftprodusenter som er omfattet av EUs kvotesystem, overfører deler av sine kvotekostnader i strømprisen. Med et felles energimarked har også norsk kraft fått et CO2-påslag i strømprisen, slik at også norsk industri eksponeres for de økte strømprisene.

Formålet med ordningen er å forhindre karbonlekkasje, det vil si en økning i globale klimagassutslipp som følge av at selskaper flytter produksjon ut av EØS-området, fordi kvotesystemet gir økte kostnader og gjør selskapene mindre konkurransedyktige. Deler av industrien som anses spesielt utsatt for karbonlekkasje, får en kraftrabatt i strømprisen som følge av dette – en CO2-kompensasjon.

Den gjeldende CO2-kompensasjonsordningen utløper i 2020, mens den nye ordningen gjelder fra og med 2021. ESA vil nå lage tilsvarende retningslinjer for EFTA-landene (Norge, Island og Liechtenstein). Det er opp til EU og EFTAs medlemsland om de ønsker å innføre den nye CO2-kompensasjonsordningen, og landene har valgfrihet med hensyn til gjennomføringsmåte, så lenge de holder seg innenfor retningslinjene.

Erna Solberg sier til NTB den 23. september 2020 at: “Regjeringen varslet allerede i industrimeldingen i 2017 at vi ønsker å fortsette med CO2-kompensasjon for industrien også etter 2021, og med disse avklaringene ligger det til rette for det. Dette har vært og er en prioritert sak for regjeringen.” Mye tyder dermed på at ordningen vil videreføres i Norge.

EU-kommisjonen oppsummerer de viktigste endringene slik i sin pressemelding:

Antall sektorer som kan få støtte reduseres fra 13 til 10, men øker fra 7 til 20 undersektorer. Bakgrunnen for endringen er at det kun skal gis støtte til sektorer som står i risiko for karbonlekkasje som følge av indirekte utslippskostnader og sterk eksponering mot internasjonal handel.
Kompensasjonsgraden som var 85 prosent i begynnelsen av den inneværende perioden, er nå satt til 75 prosent. Det gis ikke støtte til teknologi som ikke er effektiv for å opprettholde selskapenes incentiver til energieffektivitet.
Det stilles betingelser om at selskapene innfører andre tiltak for å kutte utslippene.

I Norge er reaksjonene på retningslinjene positive på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Ingebjørg Harto ved NHOs Brusselkontor sier følgende til NTB: “Slik vi ser de reviderte retningslinjene, har EU lyttet til innspillene gitt fra mange norske næringslivsaktører og norske myndigheter. Det er nå et betydelig manøvreringsrom for norske myndigheter innenfor dette rammeverket.” Flere aktører er også fornøyde med at produksjon av nikkel har kommet med i den oppdaterte ordningen.

Wiersholm oppfordrer berørte aktører til å følge den videre prosessen tett, og komme med innspill i eventuelle høringsrunder til revidert norsk regelverk når den tid kommer. Wiersholm har bred erfaring med å bistå klienter med spørsmål knyttet til CO2-kompensasjon, herunder i høringsrunder, med søknader om CO2-kompensasjon og i klagesaker. Ved spørsmål knyttet til ordningen kan dere kontakte partner Inge Ekker Bartnes eller advokat Kristiane Rønningen i Wiersholm.

Arbeidserfaring

Utdannelse

Relatert

Nyhetsbrev og invitasjoner