De viktigste nyhetene innen IPR & TMT, Q2 2026

I denne utgaven av nyhetsbrevet oppsummerer vi flere sentrale nyheter fra andre kvartal 2026 på tvers av IPR- og TMT-feltet, med særlig vekt på nye domstolsavgjørelser, regulatoriske initiativer og håndhevingspraksis av praktisk betydning for næringsdrivende. 


På opphavsrettens område omtaler vi blant annet Borgarting lagmannsretts dom om databasevern og forretningshemmeligheter i en tvist om produktlister, kundelister og leverandørlister. Avgjørelsen gir nyttig veiledning om vern av strukturerte forretningsdata, men viser også at rettsstridig bruk ikke nødvendigvis gir grunnlag for omfattende økonomisk kompensasjon. Vi ser også nærmere på Oslo tingretts uttalelser om terskelen for opphavsrettslig vern og spesialitetsprinsippet, samt EU-domstolens avklaringer om pastisj-unntaket og vederlag for offline strømmekopier.


Innen patentretten trekker vi blant annet frem Oslo tingretts dom hvor Bayer dømmes for forsettlig overtredelse av markedsføringsloven § 25 ved håndhevelsen av et doseringspatent mot Glenmark. Glenmark krav om vinningsavståelse for overtredelsen førte ikke frem. Vi ser også nærmere på Borgarting lagmannsretts kjennelse om rammene for ankebehandlingen i en patentsak, hvor krav om vederlag og erstatning ble avvist som nye krav for lagmannsretten. På europeisk nivå omtaler vi blant annet en ny avgjørelse om UPCs såkalte «long-arm jurisdiction», samt regjeringens posisjonsnotat om EUs nye tvangslisensforordning.


På varemerke- og designområdet har kvartalet brakt flere interessante avklaringer om beskrivende merker, forvekslingsfare og vern for produktformer. Underretten har vurdert om «ROSE» kan være beskrivende for klær, fottøy og hodeplagg, mens KFIR har behandlet registrerbarheten av SONNE for utendørsmøbler og forvekslingsfare mellom SØRLANDS BREEZE og BREEZER. I tillegg omtaler vi KFIRs avgjørelse om Porsche 911-formen, hvor KFIR kom til at det tredimensjonale merket ikke hadde iiboende særpreg, men likevel fikk delvis vern gjennom innarbeidelse.


Innen markedsføringsretten er de nye reglene mot grønnvasking blant de viktigste nyhetene. Endringer i markedsføringsloven, angrerettsloven og avtaleloven innebærer blant annet strengere krav til miljøpåstander, bærekraftsmerker og fremtidsrettede miljøløfter. Vi omtaler også Markedsrådets opprettholdelse av overtredelsesgebyret på NOK 2 millioner til Floyd.no for feilaktige førpriser, EU-domstolens avklaring av forholdet mellom matinformasjonsforordningen og reglene om urimelig handelspraksis, samt Forbrukertilsynets nye veiledere for abonnementssalg av kosttilskudd og treningssenteravtaler.


På personvernområdet byr sakene i dette nyhetsbrevet på håndhevingsaktivitet fra tilsynene og viser skjerpede forventninger til dokumentasjon og kontroll. Det nederlandske datatilsynet har ilagt Yango et gebyr på EUR 100 millioner for overføring av personopplysninger til Russland uten tilstrekkelig beskyttelse, i en sak der også det norske og finske datatilsynet deltok. Datatilsynet har også ilagt Elkjøp et overtredelsesgebyr på NOK 20 millioner for flere brudd på GDPR, særlig knyttet til samtykke, profilering og håndtering av rettighetsforespørsler.


Fra IT-området omtaler vi blant annet den politiske enigheten om endringer i AI Act gjennom Digital Omnibus-initiativet, EU-kommisjonens frivillige retningslinjer for merking av AI-generert innhold og den nye teknologisuverenitetspakken som skal redusere Europas digitale avhengigheter. Samlet viser utviklingen at virksomheter må forholde seg til et stadig mer detaljert regelverk for data, AI, forbrukerkommunikasjon og digitale tjenester.

Opphavsrett

Patentrett

Varemerke- og designrett

Markedsføringsrett

Personvern

IT

Medierett

Publisert: