Skattekommisjonens rapport – mange spenstige forslag

1.1 Innledning

Kommisjonen foreslår å redusere formuesskatten, fjerne alle verdsettelsesrabatter, øke det generelle bunnfradraget noe, samt å innføre et eget bunnfradrag for primærbolig. Kommisjonen mener at det bør utredes om offentligrettslige tillatelser, herunder fiskeritillatelser, i større grad enn i dag bør inngå i formuesgrunnlagene.

Også Torvik-utvalgets flertall foreslo å redusere formuesskatten, øke bunnfradraget, fjerne alle verdsettelsesrabatter og verdsette formuesobjektene nærmere markedsverdi, mens mindretallet mente at formuesbeskatningen burde trappes ytterligere ned. OECDs rapport fra 2026 trekker i samme retning ved å anbefale at formuesskatten reduseres til fordel for økt skattlegging av fast eiendom og arv.

1.2 Redusert formuesskattesats

I dag er den samlede formuesskattesatsen 1,0 % på formue over bunnfradraget på MNOK 1,9, og 1,1 % på nettoformue over MNOK 21,5. I dagens system er det flere rabatter på en rekke formuesobjekter.

Kommisjonen foreslår at dagens to satser erstattes av én lavere sats innenfor intervallet 0,25 til 0,75 %. Kommisjonen understreker at skattesatsen skal ligge fast over tid og ikke variere innenfor intervallet. Forslaget om å senke satsen må ses i sammenheng med kommisjonens forslag om å fjerne rabatter. Det generelle bunnfradraget foreslås økt fra NOK 1,9 millioner til NOK 2 millioner.

Et mindretall i kommisjonen mener i tillegg at formuesskatten bør inkludere et trinn 2 for de største formuene, med et innslagspunkt som kan økes til maksimalt MNOK 50.

1.3 Formuesbeskatning av aksjer

I dag er det 20 % rabatt på aksjer og driftsmidler. Skattekommisjonen foreslår å fjerne verdsettelsesrabattene.

Etter dagens regler verdsettes slike aksjer som ikke-børsnoterte aksjer til 80 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi, mens børsnoterte aksjer verdsettes til 80 % av kursverdien.

Kommisjonen foreslår at aksjer notert på andre markedsplasser, som NOTC-listen og Euronext Growth, verdsettes til kursverdi. Torvik-utvalgets flertall foreslo det samme for aksjer notert på disse markedsplassene, og at det bør vurderes innfasingsregler ved førstegangsnotering. 

1.4 Bolig og fritidsbolig

I dag er det 75 % rabatt på primærbolig opp til MNOK 10 og 30 % rabatt for verdiene over.

Kommisjonen foreslår å innføre et særskilt bunnfradrag for primærbolig. Ved sats i øvre del av intervallet, 0,6 % til 0,75 %, mener kommisjonen at bunnfradraget bør være minst MNOK 7 per primærbolig. Ved lavere sats mener skattekommisjonen at bunnfradraget kan være lavere. Forslagene gjør at de dyrere boligene kan få en markant økning i formuesskatt.

Fritidsboliger verdsettes i dag med utgangspunkt i historiske kostpriser, slik at det ofte er liten sammenheng mellom formuesverdien og den reelle markedsverdien. Kommisjonen foreslår også at mer treffsikker verdsettelse av fritidsboliger bør vurderes som del av et tverrpolitisk skatteforlik. Kommisjonen tar ikke stilling til konkret modell, men legger opp til gradvis innfasing. 

1.5 Mindretallsforslag om sikkerhetsventil

Joachim Meidell Bjerke, Ingrid Nergaard Fjeldstad, Jon Gunnar Pedersen, Hans Olav Syversen og Hilde Thorstad foreslår at det gis fradrag i en andel av formuesskatten for annen inntektsskatt, inkludert skatt på aksjeinntekter. Dette er et spennende forslag som det bør arbeides videre med.

2.1 Uendret selskapsskattesats

Kommisjonen anbefaler å holde selskapsskattesatsen på 22 %. Kommisjonen mener utviklingen i nivået på selskapsskatten i landene rundt oss bør følges tett. Dette er i samsvar med flertallet i Torvik-utvalget, mens et mindretall på tre i Torvik-utvalget mente det var handlingsrom for å øke selskapsskattesatsen fra 22 % til 24 % samtidig som skatt på eierinntekter reduseres.

2.2 Beskatning av aksjer

Kommisjonen ønsker å bevare fritaksmetoden og foreslår ingen lettelser i utbytte- og gevinstbeskatningen.

Skattekommisjonen følger dermed ikke Torvik-utvalgets forslag om å redusere utbytteskatten til 34 % (flertallet) eller 31,7 % (mindretallet). Torvik-utvalget pekte blant annet på at risikoen for misbruk og skatteunngåelse normalt øker med skattesatsen, og at høy samlet beskatning av kapitaleiere kan føre til at flere velger å flytte til land med lavere skattenivå, samt at færre kapitaleiere ønsker å flytte til Norge.

Etter dagens regler faller ubenyttet skjermingsfradrag bort ved gevinst- og tapsberegning ved realisasjon. Kommisjonens flertall anbefaler at skjermingsfradraget i aksjonærmodellen forbedres ved at skjermingsfradraget skal inngå fullt ut i en gevinst- og tapsberegning ved realisasjon. Kommisjonsmedlemmene Lars Erik Bartnes, Eigil Knutsen, Torkil Vederhus og Camilla Bakken Øvald har tatt dissens. Det samme flertallet anbefaler videre å endre beregningen av skjermingsrenten slik at den baseres på en langsiktig statsobligasjonsrente.

2.3 Syntetiske aksjer inn i aksjonærmodellen?

Aksjeinntekter skattlegges med en sats på 37,84 %, mens inntekt fra andre kapitalobjekter skattlegges med 22 %. Finansielle instrumenter med aksje som underliggende objekt, slik som syntetiske aksjer, skattlegges ikke som aksjer.

En syntetisk aksje gir økonomiske rettigheter som om innehaveren eide (fysiske) aksjer. Kommisjonen anbefaler derfor at departementet utreder nærmere om syntetiske aksjer bør omfattes av aksjonærmodellen, for å motvirke at ulik beskatning er egnet til å påvirke valg av investering i henholdsvis aksjer og syntetiske aksjer.

2.4 Endringer i reglene om innbetalt kapital

I statsbudsjettet for 2026 sendte Finansdepartementet på høring forslag til endring av reglene om innbetalt kapital, som skulle få virkning fra inntektsåret 2027. Kommisjonen anbefaler å følge opp regjeringens høringsforslag om endrede regler for tilbakebetaling av innbetalt kapital, men tar ikke stilling til hvilket av alternativene kommisjonen foretrekker. Du kan lese mer om Finansdepartementets forslag i vårt tidligere nyhetsbrev her.

2.5 Realisasjonsbeskatning ved arv og gaveoverføring av eiendeler til upersonlige skattytere

Kommisjonen anbefaler å utrede regler om realisasjonsbeskatning ved arv eller gaveoverføring av eiendeler til upersonlige skattytere.

Kommisjonens flertall, alle unntatt kommisjonsmedlemmene Ole-Andreas Elvik Næss, Torkil Vederhus og Camilla Bakken Øvald, mener at en slik realisasjonsbeskatning bør avgrenses til tilfeller der latente skatteforpliktelser ellers ville falt bort. Dette er særlig aktuelt ved overføring av aksjer med negativ inngangsverdi ved arv eller gaver.

En innføring av slike regler vil særlig kunne få betydning for muligheten for at en personlig aksjonær overfører aksjer til livsarvingers holdingselskaper uten realisasjonsbeskatning.

2.6 Monsterskatten tilbake?

Et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap var på høring i 2022. Forslaget omfattet bolig- og fritidseiendom, båt, fly og helikopter. Etter forslaget skulle personlige eiere med bestemmende innflytelse i selskapet anses for å ha privat disposisjonsrett til eiendelen hele året, unntatt perioder eiendelen var dokumentert brukt i inntektsgivende aktivitet. Verdien av disposisjonsretten ble fastsatt sjablongmessig med høye satser, som medførte at skatten fikk tilnavnet «monsterskatten».

Etter stor kritikk valgte Stortinget ikke å følge opp høringsforslaget. Kommisjonen foreslår imidlertid at det på nytt bør vurderes å innføre særregler for privat konsum i selskap, men slik at særreglene bør være mer målrettet enn forslaget som var på høring i 2022. Det kan derfor ligge til rette for en ny diskusjon om beskatning av privat konsum.

2.7 Kildeskatt på likvidasjonsutbytte

Norge har hjemmel til å ilegge kildeskatt på utbytte fra norske selskaper til aksjonærer i utlandet. Derimot har Norge ikke hjemmel til å ilegge kildeskatt på gevinst ved realisasjon av aksjer i norske selskaper. Etter gjeldende rett anses likvidasjon av aksjeselskap som realisasjon av aksjene i selskapet. Utbetalinger ved likvidasjon skattlegges derfor som gevinst, og ikke som utbytte.

Kommisjonen anbefaler at det utredes nærmere om utbetalinger ved likvidasjon som utgjør opptjent egenkapital i selskapet bør klassifiseres som utbytte slik at det kan ilegges kildeskatt. En slik omklassifisering vil redusere tilpasningsmulighetene for utenlandske aksjonærer i norske selskap, og kan øke kildeskatteprovenyet. Kommisjonen vil understreke at en kildeskatt må begrenses til inntekter som er opptjent av det norske selskapet slik at det ikke ilegges kildeskatt på utlendingers investeringer i norske selskap.

Kommisjonens forslag er i tråd med Torvik-utvalget, som foreslo at utbetalinger ved likvidasjon behandles som utbytte i stedet for gevinst.

2.8 Endring i skattlegging av enkle pengekrav

Utenfor virksomhet er kreditors gevinst ved realisasjon av fordringer uten tilknytning til mengdegjeldsbrev, såkalte «enkle fordringer», unntatt fra skatteplikt fordi slike gevinster sjelden oppstår, mens tap på enkle fordringer er langt vanligere og ikke var ønsket fradragsberettiget.

Unntaket innebærer at en personlig aksjonær kan oppnå skattefri gevinst ved å kjøpe en fordring under pålydende, typisk når et selskap er i finansielle problemer og långiver ønsker å avvikle engasjementet. Dersom selskapet senere betaler tilbake fordringen, oppstår gevinst tilsvarende differansen mellom vederlaget og pålydende, som normalt er skattefri etter unntaket for enkle fordringer.

Skattemyndighetene har i enkelte tilfeller brukt den særskilte omgåelsesregelen til å omklassifisere skattefri fordringsgevinst til skattepliktig utbytte, men regelen rammer bare opplagte omgåelser og skaper arbeid og usikkerhet.

Kommisjonen anbefaler at departementet utreder endringer i skattleggingen av enkle pengekrav, generelt eller målrettet mot gevinster på fordringer mot selskaper som kreditor kontrollerer, blant annet for å sikre effektiv utbytteskatt og tillit til skattesystemet.

3.1 Innledning

Kommisjonen foreslår strammere regler for gevinstbeskatning av egen bolig og å fjerne skattefritaket ved salg av fritidsbolig. Dette er i hovedsak på linje med Torvik-utvalget, som også foreslo innskjerpinger i boligbeskatningen. OECD peker i samme retning og anbefaler gradvis utfasing av den gunstige skattemessige behandlingen av eierbolig.

3.2 Strammere botidskrav ved salg av egen bolig

Etter dagens regler er gevinst ved salg av egen bolig skattefri når boligen har vært eid i mer enn ett år og brukt som egen bolig i minst ett av de to siste årene.

Kommisjonen foreslår å skjerpe kravene til bo- og eiertid, for eksempel til tre år, eventuelt i kombinasjon med en forholdsmessig beskatning for perioder der eieren ikke har bodd i boligen. Dersom vilkårene for botid og eiertid ikke oppfylles, blir gevinsten skattepliktig som alminnelig inntekt med skattesats på 22 %. Endringen vil gjøre det vanskeligere å kjøpe og selge boliger på kort tid, såkalt boligflipping.

Kommisjonen mener at reglene om brukshindringer bør videreføres, dvs. regler som innebærer at perioder der eieren er forhindret fra å bruke boligen, fortsatt kan regnes som botid. Kommisjonen anbefaler overgangsregler for skattytere som allerede oppfyller vilkårene for skattefritak.

Kommisjonens skisserte modell vil kunne gi en strammere avgrensning av skattefritaket enn Torvik-utvalgets botidsmodell, som skattla den delen av gevinsten som knyttet seg til perioder uten botid innenfor de siste fem årene av eiertiden.

3.3 Fjerning av skattefritaket ved salg av fritidsbolig

I dag kan fritidsbolig selges skattefritt dersom den har vært eid i minst fem år og brukt som fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene.

Kommisjonen foreslår å fjerne skattefritaket ved salg av fritidsbolig. Kommisjonen mener det bør innføres overgangsregler for personer som i dag oppfyller vilkårene for skattefritak etter gjeldende regler, ved at inngangsverdien oppjusteres til markedsverdi for disse fritidsboligene. Tilsvarende forslag ble fremsatt av Torvik-utvalget.

Høyres representant, Jon Gunnar Pedersen, tok dissens fra kommisjonens forslag om å fjerne skattefritaket.

4.1 Innledning

For å gi insentiver til å arbeide lenger, foreslår skattekommisjonen endringer i skatt på arbeid. Forslag om å senke trygdeavgiften og øke personfradraget er i samsvar med Torvik-utvalgets forslag om skattelettelser for å styrke arbeidslinjen. Det foreslås også endringer i pensjonsskattefradrag og utredning av opsjonsbeskatning.

4.2 Redusert trygdeavgift og økt personfradrag

Kommisjonen foreslår å redusere trygdeavgiften med 0,5 prosentpoeng. Dette innebærer en direkte reduksjon i prosentsatsen for hva den ansatte betaler av lønnen til folketrygden. Den reduserte trygdeavgiften vil for eksempel for en person med NOK 700 000 i lønnsinntekt innebære en reduksjon i trygdeavgiften på NOK 3 500 årlig.

Kommisjonen foreslår å øke personfradraget med NOK 10 000. Det innebærer en skattelettelse på inntil NOK 2 200 for personer som betaler skatt på alminnelig inntekt.

4.3 Aldersgrense på 67 år for pensjonsskattefradrag

Pensjonsskattefradraget bidrar til minstesikringen i alderspensjonen, ved at minstenivået er skattefritt.

Det er først fra 67 år at folketrygden garanterer en minstesikring for personer med lav eller ingen pensjonsopptjening, mens pensjonsskattefradraget kan gis fra 62 år dersom en tar ut pensjon da. For å ta ut alderspensjon fra folketrygden før en blir 67 år, kreves det at en har opptjent en pensjon som er høyere enn minste pensjonsnivå. Dette innebærer at personer som har minstepensjon, vil være 67 år eller eldre før de har rett til pensjonsskattefradrag. Dette gjelder imidlertid ikke for personer som mottar avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor etter gammel ordning, som er et selvstendig grunnlag for å få pensjonsskattefradrag. AFP kan gis fra fylte 62 år. Kommisjonens flertall (alle unntatt Camilla Bakken Øvald) foreslår at det innføres en aldersgrense for rett til pensjonsskattefradrag på 67 år.

Forslaget, som vil innebære en innstramning for pensjonistene som rammes, er anslått å øke skatteprovenyet med MNOK 1 700. I den offentlige debatten om forslaget i forkant av kommisjonens fremleggelse av sin rapport, har det blant annet vært pekt på at et slikt forslag vil kunne være urimelig for personer som har begrensede muligheter til å stå lenger i arbeid. Kommisjonen viser til at hensynet til å ivareta slike grupper heller bør ivaretas gjennom særskilte tiltak, snarere enn gjennom et pensjonsskattefradrag.

4.4 Ansatteopsjoner

For oppstarts- og vekstselskaper gjelder det en særordning for opsjoner som innløses i aksjer. Her skjer det ingen lønnsbeskatning og det betales ikke arbeidsgiveravgift, verken ved tildeling eller innløsning av opsjonen. Beskatning skjer først ved realisasjon av aksjene som er ervervet ved innløsning av opsjonen, og da som aksjeinntekt.

Kommisjonen viser til at særordningen for oppstarts- og vekstselskaper i dag er sammenlignbar med ordningen som gjelder i Sverige, selv om grensen for balansesum, og særlig for driftsinntekter, er høyere i Sverige. Kommisjonen legger derfor til grunn at ordningen bør utvides slik at den blir konkurransedyktig med den svenske ordningen. Det vil innebære å øke øvre grense for driftsinntekter og balansesum til MNOK 280 og å åpne for at opsjonene kan gjelde aksjer i et annet selskap i konsernet.

Samtidig mener kommisjonen at det kan være hensiktsmessig å vurdere å erstatte særordningen med en mer generell ordning med beskatning først ved realisasjon av aksjene, slik som i gjeldende særordning.

Kommisjonen foreslår på denne bakgrunn at departementet utreder endringer i opsjonsskattereglene nærmere, både for å sikre at endringene gir norsk næringsliv en konkurransedyktig opsjonsbeskatning og virker forenklende for skattytere og Skatteetaten, samtidig som reglene ikke åpner for betydelig inntektsskifting fra kontantlønn til avlønning gjennom opsjoner. Endringene må være innenfor rammene av det som er tillatt etter EØS-avtalens statsstøtteregler.

5.1 Innledning

Skattekommisjonen foreslår økninger i merverdiavgiften.

Kommisjonen foreslår endringer i merverdiavgiften som vil gi et bredere merverdiavgiftsgrunnlag og færre satser. Det vil gjøre merverdiavgiften mer nøytral mellom ulike varer og tjenester, og føre til at sammensetningen av konsumet i mindre grad påvirkes av beskatningen.

Kommisjonen foreslår økt merverdiavgift. Dette samsvarer med Torvik-utvalgets forslag om at merverdiavgiftsgrunnlaget bør utvides, og at tjenester som ytes mot konkret og identifiserbart vederlag i større grad bør inn i avgiftssystemet. Forslaget samsvarer også med OECDs mer generelle budskap om bredere grunnlag, færre unntak og lavere satser.

5.2 Utfasing av merverdiavgiftsfritak for elbiler og innføring av merverdiavgift på skadeforsikring og på trening

Kommisjonen støtter at merverdiavgiftsfritaket for elbiler fases ut i tråd med Stortingets anmodning i forbindelse med statsbudsjettet for 2026, og omtaler dette som et fornuftig skritt mot en mer enhetlig merverdiavgift.  Dette er i tråd med Torvik-utvalgets flertall, som foreslo å avvikle merverdiavgiftsfritaket for elbiler og heller gi eventuell støtte som tilskudd over budsjettets utgiftsside. 

Kommisjonen foreslår å innføre merverdiavgift på skadeforsikring. Dette er i samsvar med forslaget fra Torvik-utvalget.

Kommisjonen foreslår å innføre full merverdiavgift på trening. Dette er i samsvar med forslaget fra Torvik-utvalgets flertall, hvor Banoun tok dissens.

5.3 Økt sats fra 12 % til 15 %

Skattekommisjonen foreslår å heve den reduserte merverdiavgiftssatsen på kultur, som i dag er på 12 %, opp til en felles sats på 15 %.

Forslaget er her mer moderat enn Torvik-utvalgets flertallsforslag om å øke satsen til 25 %. Forslaget er mer på linje med Banouns dissens i Torvik-utvalget. Banoun ønsket å beholde lav sats (12 %), men kommisjonen foreslår nå altså å øke denne med 3 prosentpoeng.

5.4 Utrede kilometeravgift

Kommisjonens flertall, alle unntatt medlemmet Lars Erik Bartnes, anbefaler på kort sikt å utrede en enkel kilometeravgift. Det vil gi en mer lik prising av veibruk på tvers av bilister. Videre vises det til at en posisjonsbasert veibruksavgift er mer treffsikker enn en flat kilometeravgift, fordi de eksterne kostnadene ved bilbruk varierer betydelig med sted, tidspunkt og kjøretøyegenskaper. Arbeidet med en posisjonsbasert veibruksavgift bør derfor videreføres med sikte på innføring på sikt. Kommisjonen skriver at en forutsetning er at personvernhensyn ivaretas på en fullt ut tilfredsstillende måte.

De fleste andre land har heller arveskatt enn formuesskatt, og OECD og Torvik-utvalget foreslo arveskatt. Kommisjonen foreslår ingen innføring av arveskatt, da gjeninnføring av arveskatt ikke vil ha et bredt flertall på Stortinget i dag.

Forslaget om å innføre gevinstskatt på salg av hytter, har imidlertid også en side til generasjonsskifte. I dag oppreguleres inngangsverdien ved arv av hytter. En eventuell innføring av gevinstskatt ved hyttesalg, vil innebære at den verdistigningen som opparbeides etter ikrafttredelsen, blir skattlagt ved senere salg.

En samlet kommisjon er enig om enkelte endringer i exitskattereglene.

I dag skal 70 % av utdelinger gå til avdrag på utflyttingsskattekravet. Dette innebærer i praksis at skattyter kan sitte igjen med lite, eventuelt ingen, midler ved utdeling av utbytte etter samlet avdrag og skatt til Norge og utlandet. Kommisjonen foreslår at avdragssatsen i den såkalte utdelingsregelen bør settes ned fra 70 % til utbytteskattesatsen på aksjeinntekter (i dag 37,84 %) og at det bør gis fradrag for betalt kildeskatt til Norge.

Kommisjonen foreslår at det innføres unntak fra utflyttingsskatt for personer med midlertidig botid i Norge.

Kommisjonen foreslår videre at det vurderes å gi fradrag for etterfølgende verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting. Kommisjonens flertall, alle unntatt kommisjonsmedlemmene Joachim Meidell Bjerke, Jon Gunnar Pedersen og Hilde Thorstad, er enige om at den såkalte 12 årsregelen bør videreføres forutsatt at den ikke strider mot EØS-retten.

Les mer om exitskatten og forholdet til EØS-retten i vårt nyhetsbrev her.