Omnibus I-enighet i EU om forenkling av bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsvurdering (CSDDD)

Den 16. desember 2025 oppnådde EU politisk enighet om Omnibus I, som har som mål å forenkle reglene for bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsvurderinger (CSDDD).

Per februar 2026 har det ikke kommet nye materielle endringer i prosessen. Enigheten er vedtatt av Europaparlamentet og avventer formell godkjenning i Rådet.

CSRD og taksonomien

Tersklene for bærekraftsrapportering heves markant. Kun EU-selskaper med over 1 000 ansatte og nettoomsetning over EUR 450 millioner vil være rapporteringspliktige. Sammenlignet med det opprinnelige kravet på 250 ansatte innebærer dette at et stort flertall av selskaper tidligere omfattet nå faller utenfor.

Videre forenkles rapporteringskravene betydelig. Sektorspesifikke krav blir frivillige, det legges opp til økt bruk av standardiserte maler og digitale verktøy, og indirekte byrder for mindre selskaper reduseres ved å begrense hvilke opplysninger større selskaper kan kreve fra sine forretningspartnere. De tekniske rapporteringsstandardene ESRS (European Sustainability Reporting Standards) strømlinjeformes også, blant annet ved at antallet obligatoriske rapporteringsopplysninger reduseres vesentlig og strukturen blir mer brukervennlig.

Da rapporteringsplikten etter taksonomiforordningen er knyttet til CSRD, vil de hevede tersklene også medføre at betydelig færre selskaper blir rapporteringspliktige etter taksonomien. For norske foretak innebærer dette at mange selskaper som nylig har vært omfattet, nå vil falle utenfor.

Rapporteringsplikt for tredjelandsforetak under CSRD

Tersklene for rapportering etter CSRD heves også for tredjelandsforetak, og er forventet å få anvendelse fra regnskapsår 2028. Rapporteringsplikt vil kun utløses dersom følgende kumulative vilkår er oppfylt:

konsernet har et morselskap etablert utenfor EU, og har i hvert av de to siste påfølgende regnskapsårene generert nettoomsetning i EU på minst EUR 450 millioner, vurdert på konsernnivå og inkludert all omsetning som er generert i EU uavhengig av hvilket konsernselskap som bokfører inntektene, og
konsernet har i tillegg minst ett EU-etablert datterselskap eller en EU-filial som alene har omsetning over EUR 200 millioner, vurdert på enhetsnivå.

CSDDD

Aktsomhetsdirektivet får et langt snevrere virkeområde og vil kun gjelde for selskaper med over 5 000 ansatte og minst EUR 1,5 milliarder i omsetning i EU. Implementeringen utsettes ytterligere, og reglene vil tidligst få anvendelse fra 2029. For selskaper som omfattes, presiseres det at aktsomhetsvurderinger skal være risikobaserte, og at informasjonskrav overfor mindre aktører i verdikjeden skal være nødvendige og proporsjonale.

Videre prosess i EU og Norge

Enigheten er vedtatt av Europaparlamentet, men gjenstår formell godkjenning i Rådet og publisering i Official Journal. Rådet forventes å vedta forslaget formelt i løpet av første kvartal 2026.

CSRD er allerede gjennomført i norsk rett, og Stop-the-Clock-utsettelsen er implementert. Norske myndigheter har signalisert at Omnibus I-endringene også vil bli gjennomført i Norge for å sikre harmonisering med EU-reglene, men tidspunktet er foreløpig ikke avklart. Det er likevel grunn til å forvente at nødvendige justeringer vil bli gjennomført relativt raskt, for å unngå at norske regler blir strengere enn EU-regelverket.

CSDDD er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen eller norsk rett. Åpenhetsloven gjelder derfor fortsatt, men er under evaluering i lys av CSDDD. Regelverket inneholder også en evalueringsklausul som åpner for senere utvidelser av virkeområdet for både CSRD og CSDDD.

Sentrale punkter av betydning for norske virksomheter

Kraftig reduksjon i CSRD virkeområde: De skjerpede tersklene innebærer en betydelig reduksjon i CSRDs anvendelsesområde, med en anslått reduksjon på rundt 90% i antall rapporteringspliktige selskaper.
Begrensning av informasjonskrav i verdikjeden: Dersom et CSRD-pliktig foretak, som ledd i bærekraftsrapporteringen, forespør selskaper med høyst 1 000 ansatte som inngår i verdikjeden, har sistnevnte rett til å avvise informasjonsforespørsler som går utover det de selv ville vært pålagt å rapportere etter frivillige standarder. Slike selskaper anses som «beskyttede foretak». Rapporteringspliktige selskaper kan ikke avtale seg til mer omfattende informasjonskrav.
Frivillig rapportering som alternativ: Tidligere var VSME (Voluntary Sustainability Reporting Standard for SMEs) det naturlige frivillige rapporteringsrammeverket for selskaper som falt utenfor CSRD. Etter forenklingen av ESRS fremstår standarden som et mer praktisk og proporsjonalt rammeverk enn tidligere, og ESRS kan dermed være et godt frivillig rapporteringsrammeverk, særlig for mellomstore selskaper med bærekraftsambisjoner. Uavhengig av valg av rammeverk kan frivillig bærekraftsrapportering gi bedre oversikt over relevante ikke-finansielle forhold, støtter integreringen av bærekraft i virksomhetsstyringen og bidra til langsiktig verdiskaping.

Wiersholm bistår selskaper med juridisk rådgivning knyttet til oppfyllelse av kravene til bærekraftsrapportering. Vår bistand omfatter blant annet gjennomføring av gap-analyser (avvikskartlegging) opp mot CSRD, utførelse og kvalitetssikring av dobbelt vesentlighetsanalyser og bærekraftsrapportering. Vi gir også strategisk rådgivning om hvordan de nye kravene kan integreres i virksomhetens interne kontrollsystemer og i organisasjonen for øvrig.