Svensk høyesterett fastslår: Carried interest skal skattlegges som kapitalinntekt
Ny svensk høyesterettsdom gir etterlengtet klarhet
Högsta förvaltningsdomstolen (“HFD”) avsa 19. juni 2025 en prinsipielt viktig dom om svensk beskatning av carried interest i private equity-strukturer. Dommen stadfester at riktig strukturert carried interest skal beskattes som kapitalinntekt – ikke som arbeidsinntekt.
Dommen bygger på langsiktig praksis, men utgjør en milepæl for svensk fondsbransje etter flere år med omfattende prosesser, usikkerhet og et krevende forhold mellom næringen og Skatteverket.
Carried interest – gevinstdelingsmekanisme fremforhandlet mellom uavhengige parter
Det er et grunnleggende krav fra de eksterne investorene at forvalterne, eller nøkkelpersoner hos forvalter, skal investere en betydelig andel egne midler i fondet (såkalt “skin in the game”). Slik medinvestering sikrer at deres interesser sammenfaller, og at ledelsen har en reell økonomisk risiko dersom avkastningen ikke materialiserer seg.
Carried interest er en sentral gevinstfordelingsmekanisme i private equity og alternative investeringsfond som etter bransjestandard både internasjonalt og i Norden tilfaller fondets initiativtagere og nøkkelpersoner – men først materialiserer seg etter at eksterne investorer har fått tilbake sin innbetalte kapital med tillegg av en forhåndsavtalt preferanseavkastning (“hurdle rate”, for eksempel 8 % årlig).
Normalt vil initiativtakerne og ledelsen allerede i fondsetableringsfasen ha risikert betydelige beløp ved å påta seg all risiko forbundet med å reise fondet. Når de eksterne investorene deretter krever at initiativtakerne binder seg til å investere ytterligere x % av totale kommitterte beløp i fondet, innebærer det at initiativtakerne som allerede bærer en særskilt etableringsrisiko også påtar seg en betydelig investeringsrisiko. Tilbakebetaling av initiativtakernes investerte beløp står gjerne også bak de eksterne investorenes rett – og kan således tapes fullt ut før man mottar eventuell carry.
Videre utbetales carried interest kun dersom fondet lykkes svært godt – normalt etter mange års binding av initiativtakernes egen investering. Først når eksternkapitalen er tilbakebetalt og eventuelle forpliktede avkastningskrav oppnådd, vil initiativtakerne kunne oppnå carried interest – typisk 20 % av gevinsten ut over terskelen. Ordningen gir således ikke bare insentiv, men også betydelig finansiell risiko for initiativtakerne, noe som balanserer forholdet mellom forvaltere og investorer og skaper sterk “alignment of interest”.
Ordningen er altså del av et fremforhandlet avtaleverk mellom fondets initiativtakere og de eksterne investorene, og det klare utgangspunktet både i svensk og norsk rett er at slike reelle, fremforhandlede avtaler mellom uavhengige parter skal respekteres både privatrettslig og skattemessig.
Den svenske dommen
Bakgrunn for saken
Saken har utspring i et svensk forvaltningsmiljø. Eksterne investorer i et fond forventet i tråd med markedspraksis at forvalterne foretok betydelige investeringer i fondet. Som beskrevet over, vil forvalter, eller et nærtstående selskap, søke å fremforhandle en rett på å motta en asymmetrisk gevinstfordeling – carried interest – hvis fondets avkastning stiger over en viss terskel. Skatteverket har i lang tid ønsket å omklassifisere slik meravkastning fra kapitalinntekt til arbeidsinntekt på mottakers hånd, begrunnet i en påstand om arbeidets betydning og koblingen til ansattes rolle i forvalterselskapet. Denne tolkningen har over tid skapt uro og usikkerhet omkring strukturering og fordeling av carried interest i Sverige.
Fondstruktur
Fondet i saken var etablert som et special limited partnership (SCSp) i Luxembourg. Et SCSp krever minst to deltakere, hvorav minst en er ubegrenset ansvarlig for fondets forpliktelser (hovedmann/general partner). Initiativtakerne var to aksjeselskap (S.à r.l.) også etablert i Luxembourg (GP og ILP). GP var både hovedmann og forvalter av fondet. ILP var deltaker med begrenset ansvar (limited partner). Personer tilknyttet det aktuelle forvaltermiljøet, herunder ansatte i rådgiverselskapet, hadde (indirekte via ILP) investert egne midler som utgjorde 2 % av totalen i fondet og bar dermed faktisk kommersiell risiko.
I denne saken var det stilt spørsmål om carried interest mottatt av ILP – som limited partner i fondet og delvis eid av nøkkelpersoner gjennom holdingselskap – skulle anses som skattepliktig arbeidsinntekt for en svensk ansatt med indirekte eierskap.
Skattemessig resultat: Kapitalinntekt og respekt for struktur
HFD kom til at Skatterättsnämndens forhåndsuttalelse om kapitalbeskatning – ikke lønnsbeskatning – ble fastslått og skulle opprettholdes, med andre ord at carried interest skal beskattes som kapitalinntekt for de svenske eierne av ILP.
Carried interest skal derfor regnes som kapitalavkastning på ILPs investering, og en svensk nøkkelperson som indirekte eide aksjer i ILP gjennom eget holdingselskap, skal således ikke bli lønnsbeskattet for disse inntektene. Isteden gjelder ordinære kapitalbeskatningsregler – herunder de særlige svenske “3:12-reglene” for tjenesterelaterte investeringer gjennom såkalte fåmansbolag.
Dommen avviser naturlig nok også Skatteverkets påstand om at utdelinger videre oppover i strukturkjeden til ansattes holdingselskap skal lønnsbeskattes. Videre utdelinger innenfor holdingselskapsstrukturen behandles derfor også etter kapitalbeskatningsreglene og de særlige reglene for kvalifiserte andeler i såkalte fåmansbolag (“3:12-reglene”).
HFD fant naturlig nok heller ingen holdepunkter for en uberettiget verdioverføring mellom GP og ILP, eller at gevinstfordelingen hovedsakelig var skattemessig motivert. HFD uttaler videre at den avtalte gevinstfordelingen mellom initiativtakerne (GP/ILP) og de eksterne investorene kun potensielt kan fravikes hvis inntekten representerer urimelige overføringer, omgåelser eller utelukkende har skattebesparelse – som ikke foreligger hvor struktur og investering er reel og markedsmessig motivert.
Vektlegger avtale mellom uavhengige parter og reell risiko
Dommen stiller – med støtte i tidligere rettspraksis – opp at gevinstfordelingen mellom uavhengige parter i utgangspunktet skal legges til grunn, med mindre det foreligger åpenbare, skattemotiverte omgåelser eller urimeligheter. Dette er ikke overraskende siden carried interest er fremforhandlet med de eksterne investorene.
HFD legger i dommen avgjørende vekt nettopp på at avtaleverket for fondet, herunder carried interest-modellen, var basert på forhandlinger mellom uavhengige parter, og at ILP hadde påtatt seg et reelt investeringsansvar (2 % av fondets kapital). HFD fastslo at dette både er et markedskrav fra investorene og et kjerneprinsipp i fondsmekanikken (“alignment of interests”, “skin in the game”).
Carried interest tilfalt den aktuelle investeringsenheten (ILP) fordi det var denne som hadde tatt investeringsrisiko og forretningsmessig var begrenset ansvarlig. ILP, og ikke GP, ble dermed berettiget til carried interest iht. bransjepraksis. At ikke selve forvaltningsselskapet, som i dette tilfellet var hovedmannen (GP) i fondet, investerte, men et nærstående investeringsselskap (ILP), begrunnes med markedspraksis, risikohåndtering og legitime forretningsvurderinger – ikke skattemotiver. Om dette kommer HFD til at slike kommersielt baserte gevinstfordelingsmekanismer som den absolutte hovedregel skal respekteres skattemessig og valget ble etter domstolens syn gjort på forretningsmessig grunnlag, ikke for å oppnå skattefordeler.
Praktiske betydning for svensk forvaltningsbransje
Dommen gir betydelig bedret forutsigbarhet for aktører i svensk fondssektor. I mange år har usikkerhet, skatteprosesser og ulike praksisforsøk – herunder “internprising”/arbeidsbeskatning via rådgivningsselskap – preget markedet.
Nå slås det fast at så lenge carried interest-mottaker har “skin in the game” og den fremforhandlede modellen er kommersielt forankret, skal den aksepteres under reglene om kapitalinntekt (dvs. hovedsakelig beskattes etter 3:12-regelverket – delvis som arbeidsinntekt og delvis som kapitalinntekt).
Dette er en etterlengtet avklaring som letter strukturering, gir økt transparens overfor investormiljøet, og bidrar til at aktørene fremover kan forholde seg til transparente spilleregler snarere enn risiko for tilleggsskatt og prosess.
Norsk praksis og Herkules-dommen – kort sammenligning
I Norge klassifiseres carried interest i henhold til generelle regler. Skillet mellom kapitalinntekt og virksomhetsinntekt (og evt. arbeidsinntekt) baseres på en konkret vurdering av avtaleforholdet og hvorvidt det er tatt reell investeringsrisiko.
Skatteklassifisering etter norsk rett bygger på en “substance over form”-tilnærming, hvor privatrettslig realitet og reelle avtaler om fordeling aksepteres så lenge investeringsrisikoen følger den som mottar carried interest.
I Rt. 2015 s. 1260 (Herkules-dommen) oppsummerer Høyesterett at “den skatterettslige klassifisering og tilordning av en inntekt må ta utgangspunkt i hva som er den privatrettslige realiteten. Hvis de aktuelle disposisjonene er reelle og bindende mellom partene, må de i utgangspunktet legges til grunn for beskatningen.”
Selv om sakskomplekset og detaljene varierer, innebærer dette at carried interest struktureres og beskattes som kapitalinntekt hvis investerings- og etableringsrisiko er reell og struktur og avtale har forankring i forretningsmessige og kommersielle hensyn. Om risikoen er lav eller ordningen i realiteten er betaling for arbeidsinnsats, kan karakteren bli virksomhets- eller arbeidsinntekt.
Det svenske domsresultatet er derfor klart i tråd med norske hovedprinsipper, særlig i vektleggingen av privatrettslig realitet og at reelle, fremforhandlede avtaler mellom uavhengige parter skal legges til grunn for beskatningen.
Vår vurdering og videre utvikling – Svensk utredning og lovforslag
Dommen gir en velkommen avklaring og forutsigbarhet for den svenske fondsforvaltningsbransjen, som har vært preget av mangeårige prosesser, aggressiv beskatning og reguleringsusikkerhet. Sammen med høstens ventede lovendringer markerer dette et retningsskifte.
Utvalgsrapporten (januar 2025) foreslår en særskilt kodifisering innenfor 3:12-lovverket, hvor utgangspunktet skal være kvalifisert selskapsbeskatning (“fåmansbolagsregler”) med høy grad av transparens og forhåndsgitte kriterier for å definere riktig særbehandling av carried interest. Lovendringer forventes å tre i kraft 1. januar 2026, og antas å gi betydelig bedre og mer forutsigbare rammer for beskatning av carried interest og risikokapital i Sverige.
Ny hovedregel blir trolig derfor at carried interest, i likhet med annen avkastning på reell investering, omfattes av eksisterende hybridregime hvor kapitalinntekt beskattes moderat og “ekstraordinær” lønnsutbetaling fanges opp innenfor et høyere takbeløp. Se omtale av svenske regler i vårt tidligere nyhetsbrev om skattlegging av carried interest i Skandinavia.
Hvis kommende lovendringer (forslag ventet høsten 2025) legger seg på samme linje som denne dommen, vil skattenivå og strukturering for carried interest i Sverige i større grad speile den forretningsmessige risiko og investering, i tråd med hvordan andre europeiske jurisdiksjoner behandler problemstillingen. Dommen kan således bidra til forenkling, økt investeringsvilje og redusert juridisk risiko.
Publisert:
