«The One Big, Beautiful Bill Act», Section 899, har konsekvenser for norske investorer

President Donald Trumps administrasjon har lansert et omfattende forslag til endringer i amerikansk skattelovgivning, presentert under navnet «The One, Big, Beautiful Bill Act» (OBBBA). En sentral og kontroversiell del av dette forslaget er innføringen av en ny Section 899, som kan få vidtrekkende følger for utenlandske investorer, inkludert norske selskaper og investeringsfond med eierskap eller interesser i USA. Vi ser her nærmere på lovforslaget og enkelte konsekvenser for norske aktører.

Bakgrunn
Section 899 har sin bakgrunn i det amerikanske myndigheter mener er «urettferdige utenlandske skatter» (unfair foreign tax) og retter seg blant annet mot OECDs Pilar 2-regelverk, og da særlig minimumsskatten på 15 % for multinasjonale selskaper som er innført i mange land, herunder i Norge gjennom suppleringsskatteloven, se vårt tidligere nyhetsbrev.

USA innførte allerede under Trumps første presidentperiode særregler som GILTI (Global Intangible Low-Taxed Income), BEAT (Base Erosion and Anti-Abuse Tax) og FDII (Foreign-Derived Intangible Income) for å bremse overskuddsflytting til lavskatteland. Disse amerikanske reglene harmonerer ikke (eller kommer i konflikt) med OECDs Pilar 2, spesielt siden Pilar 2s minimumsskatt griper bredere inn i andre lands inntekter. Det er derfor en bekymring i USA for at OECDs Pilar 2 vil påføre amerikanske konsern økonomiske ulemper og mulig dobbeltbeskatning ved at amerikanske konsern risikerer å bli beskattet både i utlandet og hjemme dersom andre land ilegger suppleringsskatt for å oppnå den globale minimumsskatten. Svaret er altså Section 899, som også er blitt omtalt som en slags «hevnskatt». Det hvite hus ser ut til å håpe at trusselen om Seksjon 899 vil presse land til å fjerne sine egne ekstraskatter på amerikanske selskaper. Som med den pågående tollkrigen spørs det hvem som «blunker først».

Nærmere om «Section 899»

Tiltaket i Section 899 retter seg mot såkalte diskriminerende tredjeland. Dette innebærer land som har innført skatter som direkte eller indirekte rammer amerikanske personer eller selskaper, for eksempel digitale tjenesteskatter (som rammer flere amerikanske multinasjonale selskaper), global minimumsskatt på underbeskattet overskudd (som Pilar 2-reglene), og skatt på såkalt avledet overskudd (Diverted Profits Tax). Det er i henhold til forslaget amerikanske myndigheter som avgjør fra år til år hvilke land og hvilke skatteformer som skal anses som urettferdige i denne sammenheng.

Sentrale konkrete tiltak som foreslår innført med forslaget om Section 899 er:

Det amerikanske finansdepartementet gis myndighet til å ilegge ekstra skatt på overføringer som renter, utbytter, leieinntekter og fortjeneste ved salg av eiendeler fra USA til personer og selskaper i en definert gruppe «diskriminerende» land. Satsen starter på 5 %, og kan stige i trinn på 5 % årlig opp til et maksimalt nivå på 20 %.
Disse skattemessige påslagene kommer i tillegg til eksisterende amerikanske kildeskatter, og også på toppen av det som eventuelt er avtalt i skatteavtaler, for eksempel mellom Norge og USA. Det betyr at samlet kildeskatt kan bli opp mot 50 % i visse tilfeller.
Skatteavtaler står i praksis svakere, ettersom Section 899 gir USA hjemmel til å tilsidesette skatteavtalte satser, og investorer ser ut til å kunne få høyere effektive skattesatser selv om det ellers skulle vært tak begrenset av skatteavtalen mellom hjemlandet og USA. De folkerettslige sidene av dette virker problematiske.
Det innføres også skjerpelser i de amerikanske BEAT-reglene som vil innrettes mot selskaper i USA som er majoritetseiet av personer i jurisdiksjoner som USA anser har urettferdige skatter.
En separat klausul introduserer en 3,5 % avgift på pengeoverføringer ut av landet fra ikke-amerikanske borgere.

Særlig relevant for Norge

Norge omfattes potensielt av Section 899 som følge av den norske implementeringen av Pilar 2 gjennom suppleringsskatteloven som har regler om beskatning av underbeskattet overskudd. Dette regelverket sikrer at selskapenes globale overskudd beskattes med minst 15 %, og trådte i kraft i Norge fra 2025.

Statlige investeringsfond, samt norske kapitalforvaltere, private equity-fond og større selskaper med virksomhet eller investeringer i USA, kan derfor bli direkte berørt av økte skattesatser og rapporteringsplikt. Dette gjelder utbetalinger på amerikanske aksjer, renter på amerikanske obligasjoner og lån og andre kapitalinntekter med kilde i USA. Eksisterende unntak for statsobligasjoner kan ligge fast, men det er usikkerhet rundt hvor varige slike unntak vil være.

Dersom reglene blir innført kan skatteøkningen bli dramatisk. Det er som foran nevnt usikkerhet om skatteavtalen vil kunne gi beskyttelse for de amerikanske skattene. Dette nye regimet vil, om det blir innført, i tillegg skape økte administrative byrder for norske investorer ved investeringer i USA.

Usikker vei videre

Forslaget møter naturlig nok motstand fra internasjonale investeringsmiljøer, som advarer om at USA kan svekke sin posisjon som verdens ledende kapitalmarked. Forslaget ser også ut til å undergrave målsetningene uttalt ifbm. «Liberation Day», hvor utlendinger skulle incentiveres til å investere i fabrikker i USA, dersom man nå får ekstraskatter på å repatriere overskudd fra slik ny virksomhet i USA.

Forslaget ble stemt gjennom i Representantenes hus med knappest mulig margin, og skal nå behandles i Senatet. Det pågår forhandlinger i Senatet, og antatt dato for behandling er 1. juli. De siste rapporter tyder på at forslaget vil bli vedtatt, men med justeringer og at en mulig justering er utsatt ikrafttredelse. Forslaget legger opp til at reglene skal gjelde betalinger foretatt fra 1. januar 2026 og at skattesatsene som innføres vil bli trappet opp i 2027 og ytterligere i 2028.

Norske myndigheter og næringsliv bør følge lovprosessen tett og være proaktive i dialog mot amerikanske myndigheter for å forsøke å oppnå nødvendige unntak.