Ny stortingsmelding om fremtidens havbruk foreslår store omveltninger for havbruksnæringen
I går, 10. april 2025, ble Stortingsmeldingen, Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk: Bærekraftig vekst og mat til verden, ble lagt frem. Havbruksnæringen har lenge ventet på meldingen som skal legge grunnlaget for utviklingen av en av Norges absolutt viktigste næringer. Havbruksmeldingen er samtidig overraskende kort til å inneholde forslag til så store omveltninger.
Forslagene innebærer blant annet:
- Det skal bare være én type akvakulturtillatelse uten avgrensning i produksjonsmengde eller hvilken art som produseres
- Det skal etableres et kvotesystem for utslipp av lakseluslarver – kvotesystemet skal ta utgangspunkt i dagens MTB
- Opphør av MTB fjerner dagens biomassetak og forbud mot bruk av lusekvoter på tvers av områdegrenser
- Trafikklyssystemet avvikles, med unntak av at næringen styres mot å holde alle områder på det som i dag tilsvarer grønn status, altså under 10 % dødelighet på utvandrende smolt
- Den faktiske produksjonen vil avgrenses av utslippskvoter og generelle krav til produksjon på lokalitet
- Særtillatelser videreføres – konverteres til akvakulturtillatelser, men med gjeldende tidsbegrensninger og øvrige vilkår
- Særvilkår på dagens tillatelser fjernes
- Forslag om avgift på tapt fisk
Hvordan forslagene konkret skal gjennomføres fremgår ikke klart, og meldingen reiser flere spørsmål enn den gir svar. Det er lagt opp til en lang rekke med nye utredninger før det kan komme konkrete regelverksforslag på høring.
Siden havbruksutvalget ble utnevnt i 2021, har den regulatoriske utviklingen i havbruksnæringen vært stilt i bero. Regjeringens forslag til omlegging av næringen medfører at denne stillstanden vil kunne vare en stund til fremover. Det er bra med forslag som kan skape vekst og samtidig være med å løse noen av utfordringene i bransjen, men med tanke på de omfattende endringene som noen av forslagene vil medføre, er det svært viktig at meldingen blir grundig behandlet. Før noe vedtas må de faktiske virkningene for næringen bli godt belyst. Opphør av MTB, som vil fjerne dagens biomassetak, og forbud mot bruk av lusekvoter på tvers av områdegrenser, er noe av det som vil kunne få store konsekvenser for fleksibilitet i driften. Slik fleksibilitet har vært avgjørende for næringen i flere tiår, og det vil trolig bli enda viktigere i årene som kommer.
Selv om havbruksnæringen over tid har vist at den er omstillingsdyktig, vil det være grenser for hvor mye omstilling som kan innføres samtidig, uten at dette også får konsekvenser for verdiskaping, sysselsetning og næringens muligheter til å fortsatt være markedsledende. Gode overgangsordninger over et lengre tidsrom kan bli en absolutt nødvendighet for å kunne gjennomføre større endringer på en forsvarlig måte.
Teknologinøytralitet og insentiv for å utvikle ny teknologi er bra, men vi bør unngå at forslagene utløser et teknologikappløp hvor næringen løper i blinde. Konsekvensene av å satse på feil løsning kan bli store for den enkelte aktøren, men også for området teknologien tas i bruk i.
Wiersholms sjømatteam følger utviklingen tett fremover.
Les hele stortingsmeldingen her.
Kontaktpersoner
Publisert:
