Viktigste saker innen tvisteløsning – Q4 2024
Vår faggruppe for prosedyre og tvisteløsning har i dette nyhetsbrevet oppsummert de viktigste lovendringene, dommene og sakene innen tvisteløsning i det fjerde kvartalet i 2024.
I nyhetsbrevet kan du blant annet lese mer om følgende saker:
- Advokatloven trådte i kraft 1. januar 2025
- Høyesteretts ankeutvalg: Rekkevidden av bevisforbudet for advokatkorrespondanse
- Høyesteretts ankeutvalg: Sakskostnader for underinstansen ved ulikt resultat i ankeinstansen som følge av endrede faktiske forhold
Lov og forskrift
Advokatloven trådte i kraft 1. januar 2025
Den nye advokatloven, som ble vedtatt i 2022, trådte i kraft 1. januar 2025.
Loven innebærer at rettsrådsmonopolet oppheves, slik at enhver kan yte rettslig bistand utenfor rettergang. Med loven endres også tilsyns- og disiplinærsystemet, som skal bestå av to organer i stedet for tre, som i dag. Tilsyn og disiplinærklager vil også kunne rettes mot et advokatforetak, og ikke bare mot advokatene personlig. Loven oppstiller nye regler om klientkonto, arkivering, obligatorisk etterutdanning, vilkår for advokatbevilling og sikkerhet for å kunne drive advokatvirksomhet, samt vandelskrav til eiere og ledere i advokatfirmaer. Loven lovfester også advokaters taushetsplikt. Ikrafttredelsen av de fleste reglene som alene gjelder internadvokater og forsikringsadvokater, er utsatt.
Advokatforeningen har laget en sjekkliste over hva advokater bør være særlig klare over ved den nye loven. Sjekklisten er tilgjengelig her.
Advokatforskriften trådte i kraft 1. januar 2025
Justis- og beredskapsdepartementet har vedtatt en ny advokatforskrift, som trådte i kraft samtidig med den nye advokatloven, 1. januar 2025.
Forskriften fastsetter blant annet nye tiltak mot hvitvasking og utfyller advokatloven med vilkårene for å få advokatbevilling, organisering av advokatvirksomhet, krav til advokater og jurister, adgangen til å utøve advokatvirksomhet med utenlandsk advokatbevilling, og regulering av tilsyns- og disiplinærorganene.
Forskriften etablerer også Juristregisteret, som har til hensikt å forhindre misbruk av jurist-tittelen.
Forslag om flere endringer i prosessuelle regler er sendt på høring
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt et forslag om å lovfeste tingrettene og deres faste rettssteder i domstolloven på høring. Endringen innebærer at myndigheten til å fastsette rettsstedene overføres til Stortinget, mens kompetansen til å dele landet inn i rettskretser fortsatt ligger hos Kongen, og at endringer i rettskretsene fortsatt skal forelegges for Stortinget.
Som følge av at det skal rulles ut opptaksutstyr til samtlige rettssteder i 2025, foreslås det også endringer i reglene om avspilling av lyd- og bildeopptak fra parts- og vitneforklaringer mv. i ankeinstansen.
Justis- og beredskapsdepartementet har også sendt et forslag om endringer i forskrift om elektronisk kommunikasjon med domstolene (ELSAM-forskriften) og salærforskriften. Høringsnotatet er utarbeidet av Domstolsadministrasjonen, og endringene gjelder blant annet bruk av digitale salærskjema for rettsoppnevnte sakkyndige og tolker, og regler om innlevering av arbeidsoppgaver.
Høringsfristen er satt til 10. januar 2025.
Fra 1. januar 2025 økte rettsgebyret til 1 314 kroner, jf. rettsgebyrforskriften § 2-1
Høyesterettspraksis
Det følger av tvisteloven § 22-5 at retten ikke kan ta imot bevis fra en advokat om noe som er betrodd dem i deres stilling. Høyesteretts ankeutvalg har i en kjennelse klargjort rekkevidden av dette bevisforbudet.
Den underliggende tvisten gjaldt krav om erstatning som følge av mangler ved levering av pakninger til propellanlegg i skip («o-ringer»). Selgeren hevdet at mangelen skyldtes feil hos en underleverandør. Kjøperen begjærte bevistilgang til korrespondanse mellom selgeren og dennes underleverandør. Selgeren motsatte seg dette, under henvisning til at deres advokat var inkludert i korrespondansen, og at den derfor var underlagt bevisforbud.
Høyesteretts ankeutvalg viste til at bevisforbudet i rettspraksis er gitt stor rekkevidde, for å beskytte tillitsforholdet mellom advokat og klient. Korrespondanse knyttet til et advokatoppdrag er derfor omfattet av bevisforbudet “uansett hvilken sak korrespondansen gjelder eller hvilket formål klienten har for kontakten med advokaten”. Det hadde derfor ingen betydning at korrespondansen ikke direkte gjaldt den tvisten som kravet om bevistilgang sprang ut av. Det var videre ikke avgjørende om advokaten sto som avsender eller mottaker av korrespondansen, så lenge denne hadde en tilknytning til prosessoppdraget.
Ankeutvalget fant derfor at korrespondansen var underlagt bevisforbud, og at kravet om bevistilgang ikke kunne tas til følge.
Saken gjaldt begjæring om midlertidig forføyning. Mens begjæringen ble tatt til følge i tingretten, avviste lagmannsretten begjæringen som følge av at personen begjæringen rettet seg mot hadde utført handlinger som medførte at behovet for forføyning hadde bortfalt. Spørsmålet for Høyesterett var hvordan kravet om sakskostnader for tingretten skulle avgjøres.
Utgangspunktet er at ankedomstolen skal legge sitt resultat til grunn når den avgjør krav om sakskostnader for lavere instanser, jf. tvisteloven § 20-9. Lagmannsretten kom til at det måtte gjelde et ulovfestet unntak fra dette i situasjoner der forskjellen mellom resultatet i instansene skyldes endringer i de faktiske forhold, under henvisning til tidligere praksis fra Høyesterett.
Høyesteretts ankeutvalg fant at dette ikke var riktig rettsanvendelse. Rettspraksisen lagmannsretten hadde bygget på, var avsagt under tvistemålsloven. Etter å ha gjennomgått tvistelovens system og forarbeider, kom ankeutvalget til at det ikke gjaldt noe tilsvarende ulovfestet unntak fra tvisteloven § 20-9. Spørsmålet måtte i stedet vurderes etter reglene om sakskostnader uavhengig av utfall i tvisteloven § 20-4. Lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse bygget dermed ikke på riktig vurderingstema, og ble opphevet.
Avgjørelsen viser at det ikke gjelder noe ulovfestet unntak fra tvisteloven § 20-9, men at unntak må vurderes etter reglene i tvisteloven § 20-4.
Saken gjaldt lovvalg ved krav om erstatning utenfor kontrakt i tvist mellom et norsk rederi og en tysk produsent av skipsmotorer. Utgangspunktet er at lovvalget skal avgjøres etter en fast regel for det aktuelle rettsområdet dersom en slik finnes. I vurderingen av om den finnes en fast regel, sees det hen til EUs Roma II-forordning fra 2009, selv om ikke denne gjelder for Norge.
Lovvalgsregelen for krav om erstatning utenfor kontrakt etter Roma II er skadens virkningssted, som i henhold til forordningen fastsettes ut fra skadens umiddelbare tap, uten hensyn til indirekte tap. Denne regelen var imidlertid en nyvinning da forordningen kom i 2009, som dermed ikke gjaldt da hendelsene kravet bygget på skjedde, i år 2000 og 2002. Høyesterett drøftet derfor om det gjaldt en ulovfestet, fast regel innen norsk internasjonal privatrett på dette tidspunktet.
Etter en gjennomgang av rettskildene slo Høyesterett fast at det gjaldt en fast regel om at krav om erstatning utenfor kontrakt skulle løses etter virkningsstedets rett. I spørsmålet om en tilsvarende sondring mellom direkte og indirekte tap som etter Roma II-forordningen også gjaldt på det tidspunktet, delte Høyesterett seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet på tre dommere mente at datidens regler om verneting, samt hensynet til forutberegnelighet og behovet for avgrensning av ansvar, tilsa at et en tilsvarende sondring gjaldt også tidlig på 2000-tallet. Siden erstatningskravet gjaldt et indirekte tap, mens det umiddelbare tapet lå utenfor Norge, lå ikke virkningsstedet i Norge. Etter flertallets syn tilsa ikke en helhetsvurdering en annen løsning, og i den konkrete vurderingen la flertallet vekt på de formelle selskaps- og kontraktsstrukturene i saken.
Mindretallet mente derimot at datidens regler ikke ga grunnlag for et skarpt skille mellom direkte og indirekte tap, og at hensynene bak vernetings- og lovvalgsreglene var for ulike til å løse spørsmålet. Mindretallet mente i stedet at det måtte foretas en mer åpen vurdering av skadens tilknytning, som etter deres syn tilsa at skadevirkningen fant sted i Norge. I den konkrete vurderingen la mindretallet vekt på at informasjonen var rettet mot den norske konsernspissen, og at det måtte være påregnelig at det norske rederiet ville bli skadelidende som følge av villedende informasjon.
Dommen bidrar til å avklare innholdet i lovvalgsreglene for krav om erstatning utenfor kontrakt.
En arbeidstaker ble tilkjent 150 000 kr i erstatning i en sak som gjaldt gyldigheten av avskjed i arbeidsforhold. Lagmannsretten ga ikke samtykke til ankebehandling under henvisning til at saken gjaldt “formuesverdier” og at ankegjenstandens verdi var under 250 000 kr, jf. tvisteloven § 29-13. Spørsmålet for Høyesteretts ankeutvalg var om saken gjaldt formuesverdier eller ideelle interesser.
Under henvisning til juridisk teori viste utvalget til at saker om gyldigheten av oppsigelse eller avskjed normalt preges av sterke ideelle elementer. Utvalget tilføyde at det likevel må vurderes om det dominerende i tvisten er gyldigheten av oppsigelsen eller de økonomiske kravene. I den konkrete vurderingen vektla utvalget at arbeidstakeren selv hadde sagt opp sin stilling, og at uenigheten gjaldt om det var grunnlag for avskjed. Sakens dominerende karakter var dermed av økonomisk art, slik at de ideelle interessene var mindre fremtredende enn i saker om de materielle vilkårene for oppsigelse eller avskjed.
Avgjørelsen klargjør at grensedragningen mellom formuesverdier og ideelle interesser ved spørsmål om samtykke til ankebehandling må foretas konkret og basert på sakens dominerende karakter.
Litteratur
Bjarte Askeland, Dommerinhabilitet som følge av juridisk forfatterskap, Lov og Rett 2024/10
I artikkelen drøfter professor Bjarte Askeland hvor grensene går for at en dommers tidligere uttalelser i juridisk litteratur om relevante juridiske spørsmål kan medføre inhabilitet etter domstolloven § 108. Artikkelforfatteren argumenterer for at grensen for inhabilitet i slike tilfeller er satt for høyt, og at det i praksis legges for stor vekt på at det er positivt at dommere skriver juridisk litteratur, og tilliten til at dommeren evner å revurdere tidligere standpunkt. Samtidig mener han at hensynet til at borgerne skal ha tillit til at det skjer en upartisk behandling, bør tillegges mer vekt, og at det bør skje en mer konkret vurdering av hvor sentralt det aktuelle spørsmålet er og omfanget av dommerens engasjement rundt dette.
Seminarer og kurs
Den 26. februar 2025 arrangerer Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo årets Norwegian Arbitration Day. Arrangementet holdes i Gamle Festsal og programmet er gjort tilgjengelig på Universitetet i Oslos nettsider.
Påmeldingsfrist: 15. februar 2024
Wiersholm arrangerer også en pre-konferanse for Norwegian Arbitration Day, som avholdes samme dag. Hovedtemaet for pre-konferansen er beslutningstrær som verktøy i kommersiell voldgift. Påmelding til vår pre-konferanse registreres her.
En arbeidsgruppe med representanter fra Den norske Dommerforening, Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen leverte i vår en rapport om behandling av sivile saker, med nye veiledere og tilhørende maler. Hovedformålet bak disse er å hindre ytterligere økning av kostnadene, og sørge for at brukerne har reell tilgang til domstolene.
Fra januar 2025 drar arbeidsgruppen ut på «turné» i alle lagdømmene. De ønsker å motivere til bruk av de nye veilederne. En lagdommer, en tingrettsdommer og en advokat som representerer rettskretsen, vil gjennomføre holde innlegg og ha diskusjoner i grupper med dommere og advokater.
På arrangementet i Oslo / Borgarting lagdømme, som avholdes 13. januar 2025, stiller Høyesterettsdommer Christian Lund, avdelingsleder og tingrettsdommer Anette Barth fra Oslo tingrett og advokat Christian Reusch fra Simonsen Vogt Wiig.
2 juridiske timer
Advokatforeningen arrangerer kurs om bruk av de nye veilederne og malene for behandling av sivile saker, som ble levert av en arbeidsgruppe med representanter fra Den norske Dommerforening, Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen våren 2024. Hovedformålet bak disse er å hindre ytterligere økning av kostnadene, og sørge for at brukerne har reell tilgang til domstolene.
Kurset holdes av Hanne Sofie Bjelland og Anette Barth, som begge er dommere og avdelingsledere i Oslo tingrett. Kurset vil ta for seg blant annet bruk av de nye veiledere, samhandlingen mellom advokater og domstol, og tidsnormering av hovedforhandling i utvalgte saker.
9 juridiske timer
Kurset holdes av advokat Alf Johan Knag og professor Sverre Blandhol (UiO) og tar for seg gjennomføring av innledningsforedrag og prosedyre, herunder formål, rammer og struktur for slike innlegg. Kurset gir også en innføring i generelle prinsipper for retorikk, argumentasjon og fremføring, og består av både forelesninger og diskusjon.
Påmeldingsfrist: 17. mars 2025
Annet av interesse
Publisert 26. november 2024
I denne kommentaren i Rett24 skriver Ragnar Lindefjeld, dommer i Oslo tingrett, og Solfrid Mykland Fjell, rettsmekler og dommer i Hordaland jordskifterett, at det bør utarbeides et felles etisk rammeverk for rettsmeklere for å sikre en enhetlig praksis og bidra til å profesjonalisere norsk rettsmekling.
Artikkelforfatterne viser til at tvistelovens mandat i § 8-5 er vagt utformet og innbyr til krevende avveininger og dilemmaer i praksis når meklerrollen skal ivareta til dels kryssende hensyn. Forfatterne mener at dagens regler er ikke tilpasset de særlige etiske dilemmaer meklerrollen representerer, og at det er uheldig at de ikke omfatter alle som utøver rettsmekling, slik som tekniske utredere i jordskifteretten, rettsmeklere fra eksterne utvalg og oppnevnte med-meklere. For inspirasjon for et slikt regelverk viser artikkelforfatterne til etiske retningslinjer utarbeidet av den danske Domstolsstyrelsen.
Anett Aarrestad Ravndal og Henning Hamnes i Meklingsforeningen har kommentert Lindefjeld og Fjells innlegg i Rett24. Meklingsforeningen heier på arbeidet med å utarbeide et felles etisk rammeverk og vil gi grunnopplæring i etikk til tekniske eksperter i samarbeid med NITO, Tekna og Norsk Meklingsenter.
Publisert 4. november 2024
I denne episoden av podcasten Advokatene forklarer, snakker Wiersholm-advokat Erlend A. Methi sammen med UiB-professor og academic counsel i Wiersholm, Jon Petter Rui, om faktumsfastsettelse. Advokatene diskuterer blant annet hvordan man bør gå fram for å vurdere hva som har hendt i en sak, hvordan man kan avsløre løgn fra sannhet, og hvordan man kan unngå å gå i en “bekreftelsesfelle”.
Publisert 13. desember 2024
I denne episoden av Dommerpodden diskuterer dommerfullmektig i Oslo tingrett, Mikkel Østhagen Hamar, gruppetenkning i domstolene sammen med stipendiat og mangeårig Wiersholm-advokat Christian Hauge, og psykolog Jan-Ole Hesselberg. De diskuterer blant annet årsakene til gruppetenkning, og hva man kan gjøre for å unngå at gruppetenkning påvirker beslutninger.
Publisert 26. november 2024
I denne episoden av Dommerpodden snakker dommer i Oslo tingrett, Ragnar Lindefjeld, med stipendiat ved UiT, Gjermund Aasbrenn, om sakskostnader i sivile saker. I lys av den seneste rettsutviklingen på feltet snakker de blant annet om vurderingsnormen i tvisteloven § 20-5, hvordan sakskostnadsavgjørelser bør skrives og hva som kan gjøres for å redusere kostnadsnivået i sivile saker.
Publisert 23. oktober 2024
I denne episoden av Dommerpodden diskuterer dommerfullmektig i Oslo tingrett, Mikkel Østhagen Hamar, amicus curiae-ordningen sammen med høyesterettsdommer Ingvald Falch og professor Marius Emberland. Ordningen omhandler tredjeparters adgang til å inngi skriftlige innlegg til belysning av allmenne interesser, jf. tvisteloven § 15-8. I episoden diskuteres disse innleggenes funksjon og formål, samt rettslige og praktiske problemstillinger som ordningen reiser.
Publisert 15. oktober 2024
I denne podkastepisoden diskuterer kommunikasjonsdirektør i HELP, Dag Are Børresen, forliksrådsinstituttet sammen med tidligere leder i et av Oslos fem forliksråd, Catharina Munthe. De snakker blant annet om hvordan forliksrådets medlemmer oppnevnes og hvilke saker som passer inn i forliksrådet, og gir tips og råd om hvordan man kan forberede seg før en sak skal behandles i forliksrådet.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert:
