Vedtakelse av EUs aktsomhetsdirektiv og forbud mot produkter produsert ved tvangsarbeid

Etter omfattende forhandlinger og flere utsettelser, har EUs Corporate Sustainability Due Diligence Directive til sist blitt vedtatt av EU-parlamentet 24. april 2024. Dagen før ble en ny forordning som forbyr produkter produsert ved tvangsarbeid vedtatt. Med dette får norske virksomheter enda mer å forholde seg til. Men hvor stor betydning får dette egentlig på kort sikt?

Etter omfattende forhandlinger og flere utsettelser har EUs Corporate Sustainability Due Diligence Directive, endelig blitt vedtatt av EU-parlamentet den 24. april 2024. Dagen før ble en ny forordning som forbyr produkter produsert ved tvangsarbeid godkjent.

Det såkalte aktsomhetsdirektivet, også kjent under forkortelsene CSDDD og CS3D eller som EUs “åpenhetslov”, vil kreve at selskaper utfører aktsomhetsvurderinger med hensyn til både menneskerettigheter, miljø og klima.

Kravene i direktivet er basert på internasjonalt anerkjente regelverk for miljø og klima og internasjonale standardene som følger OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper om menneskerettigheter og næringsliv (UNGP), som er de samme standardene som åpenhetsloven så vel som lignende lovgivning i andre tilsvarende land som Tyskland er basert på. Vurderingen av hva som utgjør negativ påvirkning på miljø og menneskerettigheter er gjennom slike regelverk definert og avgrenset.

Innslagsterskelene for å bli omfattet av CSDDD er svært høye, særlig sammenlignet med åpenhetslovens terskler. Direktivet legger opp til en trinnvis implementering fra 2027, der det i første rekke omfatter virksomheter/konsern med over 5000 ansatte og omsetning på over EUR 1,5 milliarder. Fra 2029 gjelder det virksomheter med 1000 ansatte og EUR 450 millioner.

Både tidsperspektivet og de høye innslagsterskelene gjør at det fortsatt vil være åpenhetsloven som i praksis er den reguleringen som norske virksomheter i overskuelig fremtid må og bør forholdes seg til hva gjelder menneskerettighetsaspektene. Samtidig kan direktivvedtakelsen få raskere konsekvenser her hjemme, ved at CSDDD kan gi grunnlag for endringer i åpenhetsloven eller føre til innføring av krav i annen lovgivning om aktsomhetsvurderinger for miljø og klima. Slike endringer kan inkludere hva som kreves av virksomhetene med hensyn til aktsomhetsvurderinger, og kanskje særlig på klima- og miljøfeltet, som per nå ikke omfattes av åpenhetsloven. Det er nylig satt i gang en prosess i Norge med å evaluere åpenhetsloven, og et av spørsmålene er nettopp hvorvidt miljøpåvirkning skal inkluderes. Det er også grunn til å forvente en økning i bruk av miljøinformasjonsloven i lys av utviklingen i EU, og potensielt endringer i denne.

Litt mer under radaren enn aktsomhetsdirektivet, har EUs forordning om forbud mot produkter fremstilt ved tvangsarbeid gått, og som fikk sin endelige godkjennelse fra EU-parlamentet 23. april. Forordningen er ment å komplementere aktsomhetsdirektivet, og inneholder regler som forbyr omsetning av produkter laget med tvangsarbeid på EUs indre marked. Forordningen innebærer at mistanke om bruk av tvangsarbeid skal undersøkes, og hvis påvist kan produkter bli forbudt og krevd trukket fra EU-markedet.

Reguleringen vil, til forskjell fra aktsomhetsdirektivet og åpenhetsloven, gi menneskerettighets-/arbeidstakerrettighetsområdet mer preg av å bli et “sanksjonsregleverk”, ved at visse produkter og kanskje i praksis høy-risiko-regioner, blir svartelistet i EU. Lignende reguleringer er alt innført i for eksempel USA, med hensyn til produkter fra Xinjiang-regionen i Kina. Forordningen vil som et utgangspunkt gjelde for alle virksomheter, uavhengig av størrelse, og dermed også dem som i dag er for små til å være omfattet av åpenhetsloven.

Forordningen, som er ansett EØS-relevant, venter på en siste formell godkjennelse i EU, og deretter vil EU-landene ha tre år på gjennomføringen.

Wiersholm har omtalt både aktsomhetsdirektivet og tvangsarbeidsforordningen i tidligere nyhetsbrev, slik som i nyhetsbrevet for ESG og Compliance Q1 2024.

Publisert: 

Sist oppdatert: