Ny lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern er vedtatt
En ny lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern er nå innført i Norge (suppleringsskatteloven). Suppleringsskatteloven implementerer deler av OECDs pilar 2 modellregelverk om global effektiv minimumsbeskatning på 15 prosent i norsk rett.
Formålet med regelverket er å motvirke skadelig skattekonkurranse mellom land og motvirke overskuddsflytting. Dette gjøres gjennom å etablere et gulv for effektiv beskatning av overskudd i store konsern på 15 prosent. Reglene om global effektiv minimumsbeskatning skal sikre at store konsern skattlegges med en effektiv skattesats på minst 15 prosent i alle land hvor konsernet er etablert. Skattleggingen skjer ved at det beregnes suppleringsskatt basert på differansen mellom effektiv skattesats på 15 prosent og den faktiske effektive beskatningen for konsernet i den enkelte jurisdiksjon hvor konsernet opererer.
Reglene gjelder for store konsern
Suppleringsskatteloven kommer i utgangspunktet til anvendelse for selskaper og faste driftssteder som er en del av et konsern med en årlig samlet inntekt på minst 750 millioner euro, og som har hatt slik inntekt i minst to av de fire foregående regnskapsårene. Det øverste morselskapets konsernregnskap legges til grunn for vurderingen.
Reglene gjelder også for rene norske konsern
I Norge utvides anvendelsesområdet for regelverket sammenlignet med OECDs pilar 2 modellregelverk ved at suppleringsskatteloven også gjelder for rene norske konsern og ikke bare for flernasjonale konsern. Dette for å sikre likebehandling av grenseoverskridende og innenlandske situasjoner i overenstemmelse med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Rene nasjonale konsern omfattes også av EU-direktivet som gjennomfører reglene om global effektiv minimumsbeskatning i EU.
Nasjonal suppleringsskatt og skatteinkluderingsregelen
Suppleringsskatteloven innfører to regelsett som skal benyttes for å ilegge suppleringsskatt, samt tilhørende regler for blant annet beregning av skattegrunnlaget:
Nasjonal suppleringsskatt
Etter regelen om nasjonal suppleringsskatt kan Norge ilegge suppleringsskatt for konsern med norske selskaper eller faste driftssteder i Norge og som omfattes av regelverket, selv om konsernets morselskap er lokalisert i et annet land.
Beregnet nasjonal suppleringsskatt kommer til fradrag i beregnet ordinær suppleringsskatt som ilegges etter skatteinkluderingsregelen, forutsatt at den nasjonale suppleringsskatten er kvalifisert (se beskrivelse av skatteinkluderingsregelen nedenfor). Norge sikrer seg dermed beskatningsmyndighet for beregnet suppleringsskatt med kilde i Norge.
Regelen om nasjonal suppleringsskatt er utformet for at den skal kvalifisere for den permanente safe harbour-regelen som ble publisert av OECD Inclusive Framework i en administrativ veiledning i juli 2023. Kvalifiserer regelen om nasjonal suppleringsskatt for denne safe harbour-regelen, kan konsernet sette den ordinære suppleringsskatten i Norge til null. Det betyr at et konsern som er gjenstand for nasjonal suppleringsskatt i Norge kun behøver å gjennomføre én beregning, dvs. den nasjonale suppleringsskatten, og slipper å beregne ordinær suppleringsskatt for Norge i tillegg. Formålet med safe harbour-regelen er å lette den administrative byrden for konsernene som omfattes.
Skatteinkluderingsregelen
Skatteinkluderingsregelen er hovedregelen for beregning og ileggelse av suppleringsskatt i OECDs pilar 2 modellregelverk. Etter skatteinkluderingsregelen er det i utgangspunktet morselskapet lengst opp i eierkjeden som blir suppleringsskattepliktig for suppleringsskatt beregnet for underbeskattede konsernenheter. Suppleringsskatten betales da til jurisdiksjonen hvor dette morselskapet er lokalisert.
I tillegg til de to ovennevnte regler vil Finansdepartementet komme tilbake med et forslag om innføring av en separat skattefordelingsregel på et senere tidspunkt. Skattefordelingsregelen får anvendelse dersom beregnet suppleringsskatt fra underbeskattede konsernenheter ikke fanges opp av skatteinkluderingsregelen eller av nasjonal suppleringsskatt. Av EU-direktivet som gjennomfører global minimumsbeskatning i EU følger det at Undertaxed Profit Rule (skattefordelingsregelen) skal ha effekt i EU for regnskapsår som begynner på eller etter 31. desember 2024. Det kan derfor antas at Norge vil innføre skattefordelingsregelen fra 2025.
Rapportering
Regelverket medfører en omfattende opplysningsplikt for konsernenheter som omfattes av regelverket. Flernasjonale konsern som omfattes av reglene om global minimumsbeskatning må utarbeide og levere en egen informasjonsmelding (GloBE Information Return) til skattemyndighetene i sin jurisdiksjon. Informasjonsmeldingen vil bli utvekslet med jurisdiksjoner som deltar i samarbeidet. Informasjonsmeldingen skal utarbeides på engelsk og skal inneholde opplysninger om blant annet konsernstruktur, beregning og fordeling av suppleringsskatt, valg som er gjort og andre nøkkelopplysninger.
I tillegg må konsernenheter som blir skattepliktig til Norge under suppleringsskatteloven levere en egen skattemelding for suppleringsskatt. Konsernenheter som er omfattet av suppleringsskattens virkeområde, men som ikke skal svare suppleringsskatt i Norge, er ikke omfattet av plikten til å levere skattemelding for suppleringsskatt. Skattemeldingen skal som utgangspunkt bare inneholde opplysninger som ikke fremkommer av informasjonsmeldingen. Konsernenheten skal i denne skattemeldingen gi opplysninger som er nødvendige for beregning av suppleringsskatten, for eksempel opplysninger om suppleringsskatten i norske kroner og fordelingen av suppleringsskatten mellom norske konsernenheter.
Fristen for å levere informasjonsmelding er 15 måneder etter utløpet av regnskapsåret for det øverste morselskapet i konsernet. Det første regnskapsåret konsernet omfattes av reglene om suppleringsskatt er fristen likevel 18 måneder. Leveringsfristen for skattemelding for suppleringsskatt er én måned etter leveringsfristen for informasjonsmeldingen.
Sanksjoner ved overtredelse av oppgaveplikten
De alminnelige reglene om administrative sanksjoner og straff gjelder også for opplysningsplikten etter suppleringsskatteloven. Skattemyndighetene kan ilegge tvangsmulkt for å fremtvinge levering av opplysninger og det kan ilegges tilleggsskatt når uriktige eller ufullstendige opplysninger kan føre til skattemessige fordeler. Finansdepartementet viser til at OECD har uttrykt at skattemyndighetene bør være tilbakeholdne med å sanksjonere brudd på regelverket i innfasingsperioden.
Ikrafttredelse
Suppleringsskatteloven har virkning fra og med inntektsåret 2024 for konsern som har et regnskapsår som følger kalenderåret. For konsern med avvikende regnskapsår får suppleringsskatteloven virkning for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023.
Administrative effekter
Regelverket innebærer svært omfattende endringer i beskatningen av konsernene som kommer inn under regelverket. Det vil medføre betydelige administrative kostnader, både i form av økt ressursbruk i Skatteetaten og i form av økte etterlevelseskostnader for skattyterne. Dette gjør seg særlig gjeldende fordi regelverket baserer seg på et nytt skattegrunnlag som i større grad er basert på konsernets regnskap.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert:
