EU har vedtatt Data Act: Skal øke tilgangen til og bruken av data

Den 27. november 2023 ble Data Act (Dataforordningen) endelig vedtatt av EU. Forordningen har som formål å øke tilgjengeligheten av data, og er en viktig regulering av dette. Forordningen inneholder regler som blant annet pålegger virksomheter å dele data under rimelige og rettferdige vilkår.

Data Act ble foreslått 23. februar 2022 av Europakommisjonen, og er et direkte resultat av EUs nye datastrategi. Denne strategien har som mål å etablere et eget indre marked for data, samt etablere lovmessige rammer for blant annet datastyring, adgang til data og videreutnyttelse av data. Lovverket vil gjelde for alle EUs medlemstater, men forventes også å bli gjennomført i EØS, og dermed implementert i norsk rett på sikt.

Data Act gjelder kun for “produkter” og “tilknyttede tjenester”

For produktdata, er regelverket begrenset til såkalte “Internet of Things”-produkter (IoT). Dette er produkter som kan registrere, generere eller samle inn data, og som kan formidle denne dataen gjennom en kommunikasjonstjeneste, eksempelvis internett. Dette kan for eksempel være data som genereres fra smarte kjøretøy, eller smarte produkter vi har i hjemmet vårt. Forordningen omfatter imidlertid ikke produkter som ikke er smarte, altså produkter som ikke har som hovedformål å lagre,  prosessere eller sende data. Produkter som har dette som hovedformål, for eksempel datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner omfattes ikke. Med “tilknyttede tjenester” siktes det til tjenester der produktet ikke kan fungere uavhengig av tjenesten,  f.eks app-styrte smarte produkter, f.eks lyspærer med app-styring.

Data Act innfører regler for deling av data

Data Act øker tilgjengeligheten for data ved å oppstille krav til deling av data mellom ulike virksomheter (B2B), og mellom virksomhet og forbruker (B2C). Regelverket inneholder også en mekanisme for deling av data med offentlige myndigheter i såkalte “exceptional need”-situasjoner.

For å øke tilgjengeligheten av data oppstiller Data Act flere krav, blant annet:

Det er ikke alle virksomheter som er underlagt plikten til å dele data. Data Act oppstiller unntak for flere typer mindre virksomheter. Dette innebærer at mikrovirksomheter (virksomheter med under 10 ansatte og en omsetning som ikke overstiger 2 millioner) og små virksomheter (virksomheter med under 50 ansatte og en omsetning som ikke overstiger 10 millioner) ikke plikter å dele data eller tilpasse produktene sine. Det samme gjelder for mellomstore virksomheter (virksomheter med under 250 ansatte og en omsetning som ikke overstiger 50 millioner) som har vært en mellomstor virksomhet i under ett år, eller for produkter en mellomstor virksomhet har hatt på markedet i under 1 år. Mellomstore virksomheter kan dermed sies å ha fått en ettårig karensperiode fra forpliktelsen til å dele data.

Forordningen oppstiller også et viktig unntak for retten til å dele data med tredjeparter. I henhold til artikkel 5 skal såkalte “portvoktere” ikke være å anse som en kvalifisert tredjepart, og har derfor bl.a. ikke rett til å oppfordre eller insentivere en bruker til å tilgjengeliggjøre data til egne tjenester eller insentivere brukeren til å be en databesitter om å dele. Det samme gjelder det å be om tilgang for senere deling i visse tilfeller Som vi tidligere har nevnt i vårt nyhetsbrev for IPR & TMT Q3 2023 publiserte EU-kommisjonen en liste over selskaper som anses som “portvoktere” etter Digital Market Act. Dette innebærer at unntaket i Data Act per nå gjelder for Alphabet, Amazon. Apple, ByteDance og Meta.

Foruten om det som er nevnt over, inneholder Data Act regler for forenkling av overføring av data mellom tjenesteleverandører, beskyttelse av internasjonale dataoverføringer og bedre interoperabilitet.

EUs pressemelding om vedtakelsen av Data Act er tilgjengelig her, og selve forordningen er tilgjengelig her.

Publisert: 

Sist oppdatert: