Nytt høringsnotat: Regjeringen foreslår lovendringer for å gjennomføre to EU-direktiver på opphavsrettens område

Forslaget innebærer en rekke endringer i åndsverkloven, og enkelte endringer i lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett og tvisteloven, og vil ha betydning for mange næringsdrivende, men kanskje særlig for virksomheter som driver kringkasting og deler beskyttet innhold over landegrenser og for publisistisk virksomhet.

Markedsføring og forbrukerrett Tvisteløsning

Kultur- og likestillingsdepartementet sendte 22. november 2023 ut et omfattende høringsnotat med forslag til en lang rekke viktige lovendringer for å implementere nett- og videresendingsdirektivet (EU) 2019/789 og digitalmarkedsdirektivet (EU) 2019/790.

Digitalmarkedsdirektivets formål er å harmonisere lovgivningen om opphavsrett og nærstående rettigheter i det indre markedet, med hensyn til digital og grensekryssende bruk av beskyttet innhold.

Nett- og videresendingsdirektivet har til formål å øke tilgangen til kringkastingsprogrammer fra andre medlemsland ved å lette rettighetsklareringen av opphavsrettslig beskyttet innhold i slike programmer.

Forslaget innebærer hovedsakelig endringer som direkte gjennomfører direktivene. Enkelte direktivbestemmelser er frivillige, eller anses allerede å være gjeldende etter norsk rett, og er derfor ikke foreslått innført. For eksempel er ikke digitalmarkedsdirektivet artikkel 16 om frivillig endring i fordeling av nasjonale kompensasjonsordninger for bruk etter fribruksregler, foreslått gjennomført.

Implementering av nett- og videresendingsdirektivet innebærer forslag om 18 endringer i åndsverkloven. Det mest sentrale er forslaget til ny § 115 a om at opprinnelseslandsprinsippet også skal gjelde for kringkastingsforetaks nettspillere. Rettighetene som trengs for å tilgjengeliggjøre innholdet i EØS-området må da bare klareres i landet der foretaket har sitt hovedsete.

Begge direktiver inneholder bestemmelser som krever innføring av en ny form for alternativ tvisteløsning for behandling av enkelte tvister. Det foreslås at Vederlagsnemnda endrer navn til Opphavsrettsnemnda, og gis en utvidet kompetanse til å behandle tvister. Opphavsrettsnemnda vil kunne gjennomføre alminnelig nemndsbehandling, mekling og behandle tvister iht. direktivforpliktelsene, og om rimelig vederlag, lisensvilkår og brukerens rapporteringsplikt.

Forslaget klargjør også forholdet mellom tvistelovens regler om forliksrådsbehandling og åndsverklovens regler om tvungent verneting. Det foreslås en endring i tvisteloven § 6-2 som vil innebære at saker etter åndsverkloven og lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett ikke skal behandles i forliksrådet.

Nedenfor følger en overordnet oppsummering av de sentrale endringene som foreslås for å gjennomføre digitalmarkedsdirektivet:

Innføring av en ny nærstående rettighet for utgivere av pressepublikasjoner (journalistiske publikasjoner på alle medier, som utgis i forbindelse med økonomisk virksomhet og utgjør en tjenesteytelse). Formålet er å gi pressen lignende rettigheter til publikasjonene sine som det f.eks. musikkprodusenter har til sine produksjoner. Utgivere av pressepublikasjoner gis enerett til nettbasert eksemplarfremstilling og overføring til allmennheten på en slik måte at den enkelte velger når og hvor den benytter seg av tilgangen til verket. Slik enerett varer i to år etter utgivelsen. Reglene suppleres av en ny avtalelisensbestemmelse som forenkler rettighetsklareringen ved utnyttelse av slike publikasjoner.
Implementering av det såkalte “plattformansvaret” gjennom seks nye regler i åndsverkloven. Plattformansvaret regulerer forholdet mellom plattformtilbydere og rettighetshavere når det gjelder brukeropplastet innhold. Tilbydere av innholdsdelingstjenester (f.eks. YouTube og Facebook) pålegges et opphavsrettslig ansvar for innholdet de formidler, selv om det er brukeren som har lastet opp materialet på plattformen. I praksis innebærer forslaget at plattformene selv må innhente tillatelse til tilgjengeliggjøring fra Det innføres samtidig et ansvarsfrihetsregime hvoretter tilbyder må ha gjort sitt beste for å innhente tillatelse og forhindre ulovlig bruk..
Innføring av nye bestemmelser om rett til eksemplarfremstilling for tekst- og datautvinningsformål. Eksemplarfremstilling vil ikke bare omfatte det direkte resultatet av tekst- og datautvinningen, men også digitalisering av analogt materiale eller annen form for eksemplarfremstilling som strukturerer eller gjør materialet søkbart. Rettighetshavere kan ikke motsette seg utvinning som har vitenskapelig forskning som formål, men kan innta et uttrykkelig forbehold mot den generelle adgangen til tekst- og datautvinning.
Innføring av en ny ordning for avtalejustering som gir opphaveren rett til å kreve justert et avtalt vederlag hvis det er uforholdsmessig lavt sammenliknet med erververs inntekter. Bestemmelsen vil ikke gjelde avtaler inngått av kollektive forvaltningsorganisasjoner. Ordningen henger sammen med forslag om innføring av en generell opplysningspliktbestemmelse som skal gi rettighetshavere opplysninger som kan danne grunnlag for vurderinger av den økonomiske verdien av rettighetene.
Innføring av en generell bestemmelse om rett til heving av avtale om overdragelse av opphavsrett ved manglende bruk, altså dersom verket ikke brukes “innen rimelig tid”. Forslaget tar sikte på å forhindre at en erverver legger en død hånd på verket. Bestemmelsen gjøres som utgangspunkt ufravikelig, men kan fravikes i kollektivt forhandlede avtaler.
Endring av åndsverkloven § 43 om fri bruk av verk til undervisningsformål som tydeliggjør hvilken bruk av verk som vil være tillatt og hvilke regler som gjelder for overføring av verk i undervisningssammenheng. For eksempel vil verk kunne overføres gjennom et sikkert digitalt miljø, der dette skjer i forbindelse med fjernundervisning.
Innføring av enkelte nye bestemmelser om at avtalevilkår som innskrenker rettighetene etter disse bestemmelsene ikke kan gjøres gjeldende. Dette vil gjelde tekst- og datautvinning til forskningsformål, fri bruk av verk ved undervisning og bevaring av kulturarv.
Innføring av en ny avtalelisensbestemmelse som vil gjelde bruk av verk som inngår i kulturarvinstitusjoners samlinger, men ikke lenger finnes i handel.
Endringer i åndsverkloven § 63 om avtalelisens ved at det inntas hvilke organisasjoner som godkjennes for bruk av avtalelisens. Det presiseres at avtalelisens kun skal brukes hvis det er upraktisk og umulig å klarere rettighetene individuelt.
Endringer i åndsverkloven § 23 ved at det inntas en avgrensning av eneretten til fotografiske bilder, mot ren avbildning av billedkunstverk som har falt i det fri. Avgrensningen vil gjelde der hovedmotivet er eksemplarfremstilling og formålet er å gjengi billedkunstverket.