Nye og forsterkede klimakrav fra EU
De nye kravene berører særlig utslippsbransjer som industri, transport og eiendom. Hvordan kan virksomhetene forberede seg?
Den 14. juli 2021 foreslo EU-kommisjonen å revidere EUs system for utslippskvotehandel. Initiativet er en integrert del av EUs overordnede mål om 55 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2030, sammenlignet med utslippsnivåene i 1990. Endringen kom etter mer enn to år med drøftelser da EU vedtok sentrale deler av den såkalte “Fit for 55”-pakken og herunder endringer i EUs Emission Trading System (ETS). På norsk er dette bedre kjent som EUs klimakvotesystem, og er et av de viktigste verktøyene vi har for å redusere klimagassutslipp på en kostnadseffektiv måte.
De siste endringene innebærer blant annet at sjøtransport integreres i ETS og at aktører innen bransjen fra 1. januar 2024 må etterleve regelverket for kjøp, salg, bruk og oppgivelse av utslippskvoter. Samtidig etableres et eget og parallelt klimakvotesystem for bygninger og veitransport og andre sektorer (ETS 2). EU etablerer også reduserte tak for samlede klimautslipp, de har revidert reglene for gratis tildeling av kvoter og gitt nye regler for bruk av ETS-inntekter.
Rettsakten er nå til vurdering i EFTA-statene og forventes gjennomført ved endringer i klimakvoteloven og –forskriften i Norge.
ETS vil blant annet være relevant for følgende bransjer:
- Kraftverk
- Energiintensiv tungindustri (for eksempel oljeraffinerier, stålverk og produsenter av jern, aluminium, sement, papir og glass)
- Transport (luftfart, sjøtransport, tungtransport mv.)
- Eiendom og andre mindre utslippsindustrier
Hensikten med et klimakvotesystem er å begrense klimautslipp og – i takt med økte klimakvotepriser – sørge for at næringslivet legger om til en grønnere drift. Det skal altså lønne seg å redusere klimagassutslipp.
ETS – kort forklart
ETS representerer EUs system for utslippskvotehandel, og gjelder for medlemsstatene i EU, EØS og EFTA-landene. Kort sagt baserer ETS seg på den såkalte “cap and trade“-modellen, som innebærer at det er etablert et tak for den totale mengden av visse klimagassutslipp som kan slippes ut av aktørene som er omfattet av systemet. Taket reduseres over tid, slik at de totale utslippene avtar. Innenfor taket kan aktørene kjøpe og motta utslippskvoter, og kvotene kan overføres aktørene imellom.
Utslippskvotene kan kjøpes i det primære markedet gjennom auksjoner på Den europeiske energibørsen (EEX), eller i et sekundærmarked der kvoter kan omsettes bilateralt eller gjennom ulike derivater tilbudt av finansinstitusjoner. EUs system for kjøp og salg er imidlertid for tiden under revisjon, som følge av innlemmelsen av sjøfartssektoren i ETS. Se nærmere om dette nedenfor.
EU har varslet strenge reaksjoner ved brudd på ETS-reglene. Ifølge veilederen sanksjoneres selskaper som ikke overleverer kvoter med et overtredelsesgebyr for overutslipp på 100 euro (korrigert for inflasjon) per tonn CO₂-ekvivalent, og er fortsatt ansvarlige for å overlevere de nødvendige kvotene. Andre mulige reaksjoner vil kunne være suspendering av selskapets konto for kjøp og salg av utslippskvoter, tilbakekall av nasjonal utslippstillatelse eller driftsforbud. I tillegg kommer omdømmerisiko, ettersom EU vil offentliggjøre navnene på de sanksjonerte selskapene.
ETS får virkning for sjøtransport fra 2024
Endringsdirektiv (EU) 2023/959 fastslår at ETS fra 1. januar 2024 vil gjelde for alle laste- og passasjerskip over 5 000 bruttotonn og som seiler til eller fra EU-havner, uavhengig av flaggstat eller eierskap. Fra og med 1. januar 2025 vil disse skipene også bli inkludert i MRV-forordningen (forordning om overvåkning, rapportering og verifikasjon av klimagassutslipp fra skip som anløper EU-havner), som etablerer mekanismer for overvåkning av aktørenes tilpasning til ETS og samtidig stiller krav til rapportering og verifisering av klimagassutslipp.
Utslipp som omfattes fra 2024 er karbondioksid (CO₂), mens metan (CH₄) og dinitrogenoksid (N₂O), inkluderes i MRV-forordningen fra 2024 og ETS-direktivet fra 2026. Utvidelsen til metan vil være spesielt relevant for gassdrevne tankskip som benytter flytende naturgass (LNG), ettersom dette hovedsakelig består av metan. I tråd med planen om gradvis nedtrapping av klimagassutslippene, må aktørene overlevere (bruke) sine første ETS-kvoter innen 30. september 2025 for utslipp rapportert i 2024. Andelen av utslipp som må dekkes av kvotene øker deretter gradvis hvert år til 40 prosent i 2025, 70 prosent i 2026 og 100 prosent av rapporterte utslipp fra 2027 og utover.
Hva bør din virksomhet gjøre nå?
Allerede nå bør selskaper i relevante bransjer forberede seg på de kommende kravene, vurdere hvordan ETS-reglene vil påvirke virksomheten, og etablere systemer for overholdelse av reglene.
Særlig bør man:
- Fastslå hvilken forvaltningsmyndighet som er ansvarlig for virksomheten, både med tanke på rapporteringskravet og for eventuelle tilsynsmuligheter.
- Kartlegge hvordan man oppretter kontoer for å handle og overlevere utslippskvoter, oppdatere overvåkningsplaner og få disse verifisert av relevant forvaltningsmyndighet innen direktivets fastsatte frister.
- Etablere systemer for å overvåke klimagassutslipp og sørge for at disse er i samsvar med virksomhetens reviderte overvåkningsplan.
- Etablere systemer som sikrer at virksomheten er à jour og posisjonert for å etterleve kravet om årlig utslippsrapportering for hver av sine enheter samt en samlet utslippsrapport på selskapsnivå, og å få denne verifisert av en akkreditert verifikator innen direktivets frist. EU har laget egne maler som de forutsetter at benyttes og følges.
- Etablere systemer for overlevering av rett antall kvoter i EUs register innen 30. september for å unngå å bli møtt med bøter eller andre sanksjoner.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert:
