Nytt innen arbeidsrett Q4 2022
Våre eksperter oppsummerer nye regler om deltidsansettelser og innleie som trer i kraft fra nyttår, og ny rettspraksis på arbeidsrettsområdet for fjerde kvartal 2022.
Lovendringer
Heltidsnormen er vedtatt
Stortinget vedtok den 29. november den tidligere foreslåtte heltidsnormen, se vårt tidligere nyhetsbrev om dette. Det innebærer at det innføres en hovedregel om at arbeidstakere skal ansettes på heltid. I tillegg er det innført:
- Drøftingsplikt for arbeidsgiver ved eventuelle ansettelser i deltid: Arbeidsgiver skal skriftlig dokumentere behovet for hver enkelt deltidsansettelse, dokumentasjonen skal være tilgjengelig for tillitsvalgte og spørsmålet om deltidsansettelser skal drøftes med de tillitsvalgte.
- Arbeidstilsynet gis myndighet til å kontrollere at dokumentasjons- og drøftingsplikten etterleves.
- Deltidsansatte skal ha fortrinnsrett før det foretas innleie i virksomheten, samt fortrinnsrett til ekstravakter og lignende.
Lovendringene trer i kraft allerede fra 1. januar 2023. Som en konsekvens av de nye reglene er vår anbefaling at virksomhetene oppdaterer rutiner for dokumentasjon og drøftelser i forbindelse med deltidsansettelser, samt tar hensyn til reglene om fortrinnsrett ved ekstravakter og innleie.
Innstramminger i innleie er vedtatt
Stortinget vedtok den 16. desember de tidligere foreslåtte innstrammingene i reglene om innleie fra bemanningsforetak, se vårt tidligere nyhetsbrev om dette. Endringene kan oppsummeres slik:
- Adgangen til innleie fra bemanningsforetak for arbeid av midlertidig karakter oppheves, men med to unntak fastsatt i en egen forskrift for i) innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester og ii) innleie av arbeidstakere med spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt. Se vårt tidligere nyhetsbrev om forskriftsunntakene.
- Det innføres forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Forbudet fremgår av en egen forskrift.
- Alle innleide får rett til fast ansettelse etter tre år, uavhengig av grunnlaget for innleie. Det vil si at også de som har leid inn etter avtale med fagforening med innstillingsrett, vil omfattes av treårsregelen.
- Grensen mellom innleie og entreprise blir justert, noe som kan innebære at flere oppdragsavtaler enn i dag vil bli regnet som innleie, og ikke som tjenesteleveranse/entreprise.
Reglene vil tre i kraft fra 1. april, med overgangsregler på noen områder. Se pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for mer informasjon.
Rettspraksis
Ny dom fra Høyesterett – ulempe å få utbetalt sluttvederlag som “lump sum”
Mange arbeidstakere foretrekker at et sluttvederlag som ledd i en sluttavtale utbetales som en “lump sum” (engangsutbetaling) fremfor i månedlige terminer. Den 20. desember avsa Høyesterett en dom (HR-2022-2433-A) som innebærer at for retten til dagpenger vil arbeidstakere i en del tilfeller være tjent med at sluttvederlaget utbetales i månedlige terminer fremfor som en engangsutbetaling.
De arbeidstakerne saken gjaldt, hadde fått sluttvederlag i 29 (utbetalt umiddelbart etter at hun fratrådte), 18 (utbetalt to tredjedeler ved fratreden og en tredjedel ett år senere) og 42 måneder (utbetalt i tre like store deler). Det er klart at et sluttvederlag som utbetales i forbindelse med avslutningen av arbeidsforholdet, vil periodiseres ut slik at den ansatte ikke vil få rett til dagpenger før den perioden sluttvederlaget er ment å dekke, har utløpt. De oppfylte derfor ikke vilkårene for dagpenger før det hadde gått henholdsvis 29, 18 og 42 måneder. Spørsmålet Høyesterett tok stilling til, var beregningen av dagpengegrunnlaget fra det tidspunktet det var klart at de individene saken gjaldt, hadde rett på dagpenger. Sluttvederlaget skal beregnes på inntekt begrenset opp til 6G de siste 36 månedene.
Det første spørsmålet Høyesterett tok stilling til var om inntekten skal begrenses til 6G før eller etter at gjennomsnittet regnes ut. Høyesterett kom til at på tidspunktet for de aktuelle sakene skulle inntekten begrenses til 6G først etter at gjennomsnittet var regnet ut, men i ettertid har det trådt i kraft en ny regel som innebærer at inntekten skulle begrenses til 6G før gjennomsnittet ble regnet ut.
Det andre spørsmålet Høyesterett behandlet, var hvordan sluttvederlag skulle behandles ved beregning av dagpenger, herunder om beløpet skal fordeles utover den perioden det er ment å dekke eller om utbetalingstidspunktet er avgjørende for beregningen. Høyesterett kom til at sluttvederlaget måtte tas i betraktning på utbetalingstidspunktet for beregning av dagpenger. Fordi sluttvederlaget i dag skal begrenses til 6G før gjennomsnittet av de siste 36 månedene regnes ut, innebærer det at ansatte vil kunne få betydelig lavere sluttvederlag dersom et større sluttvederlag utbetales som en engangsutbetaling enn i månedlige terminer.
Oppsummert vil anbefalingen til arbeidsgivere og arbeidstakere være å vurdere å utbetale sluttvederlaget i månedlige terminer.
Rett til fast stilling etter tre år gjelder ikke for midlertidige ansettelser etter opplæringslovens bestemmelser
Høyesterett avsa 25. oktober en dom om krav om fast ansettelse på grunnlag av en rekke påfølgende vikariater i stilling som lærer uten godkjent utdanning etter opplæringslova § 10-6. Spørsmålet i saken var om treårsregelen i arbeidsmiljøloven § 14-9 syvende ledd kom til anvendelse når de midlertidige ansettelsene ikke var hjemlet i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd, men i opplæringslova § 10-6.
Høyesterett kom til at tre- og fireårsregelen kun kommer til anvendelse der den midlertidige ansettelsen er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd, og ikke for midlertidig ansettelse etter særlovgivningen/opplæringslova § 10-6. Lærervikaren fikk derfor ikke rett på fast stilling.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert: