Tvisteløsning Q3 2022
Wiersholms avdeling for prosedyre og tvisteløsning gir her en oppsummering av de viktigste lovendringene, dommene og sakene relatert til tvisteløsning i tredje kvartal 2022.
Topp tre nyhetssaker du kan lese om i dette nyhetsbrevet:
- (HR-2022-1503-U) – Vitner med relevant fagkunnskap skal likevel anses som ordinære vitner når de forklarer seg om det de selv har sett og hørt.
- (HR-2022-1799-U) – En konstituert lagdommer som hadde jobbet store deler av karrieren i forsikringsbransjen, ble kjent inhabil i forsikringssak.
- Endringene i prosesslovgivningen som åpner for at flere rettsmøter kan gjennomføres digitalt, er trådt i kraft.
Høyesterettsprakis
Høyesteretts ankeutvalg: Sakkyndig vitne
Spørsmålet for Høyesterett var om en takstmann skulle regnes som et ordinært eller sakkyndig vitne, jf. tvisteloven § 25‑6. Skillet har blant annet betydning for vitnets adgang til å være til stede under hovedforhandlingen, og til å stille spørsmål til parter og andre vitner.
Høyesterett uttalte at et sakkyndig vitne foretar en etterfølgende vurdering av de faktiske forhold, på grunnlag av vedkommendes faglige kompetanse (avsnitt 17). En person som uttaler seg om hva vedkommende selv har sett og hørt, skal derimot regnes som et ordinært vitne, selv om personen har spesiell fagkunnskap om forholdene (avsnitt 20).
Det ble videre lagt til grunn at et vitne både kunne anses som sakkyndig og ordinært vitne (avsnitt 22). Lagmannsretten hadde i den aktuelle saken behandlet takstmannen som et sakkyndig vitne, selv om han skulle uttale seg om en takst han selv hadde utarbeidet. Høyesterett fant at dette var å regne som et ordinært vitnebevis (avsnitt 21), og opphevet lagmannsrettens beslutning.
Kjennelsen viser at vitner med relevant fagkunnskap likevel skal anses som ordinære vitner når de forklarer seg om det de selv har sett og hørt.
Høyesteretts ankeutvalg – Habilitet
Saken gjaldt spørsmålet om en konstituert lagdommer var inhabil etter domstolloven § 108 i behandlingen av en sak mellom et forsikringsselskap og en kunde om erstatning for personskade. Lagdommeren hadde jobbet i forsikringsbransjen store deler av karrieren, og kunne ikke utelukke at hun ville vende tilbake til bransjen etter utløpet av konstitusjonen.
Høyesteretts ankeutvalg viste til en tidligere avgjørelse i en lignende sak, Rt. 1995 s. 861, der en lagdommer var kjent inhabil. I kjennelsen fra 1995 var det lagt vekt på at dommeren var konstituert for en kort periode på 8 måneder. I den nye saken var dommeren konstituert for en periode på halvannet år. Ankeutvalget viste til at habilitetsvurderingen har blitt strengere siden 1995, og fant at dommeren var inhabil.
Lov og forskrift
Som omtalt i forrige nyhetsbrev, har Stortinget vedtatt endringer i tvisteloven, domstolloven og straffeloven som åpner for at flere rettsmøter kan gjennomføres digitalt. Endringene trådte i kraft 1. juli 2022.
Den alminnelige forsinkelsesrenten etter forsinkelsesrenteloven § 3 er økt fra 8,50 til 9,25 prosent p.a., jf. FOR‑2022‑06-24-1178. Endringen trådte i kraft 1. juli 2022.
Annet av interesse
Avdelingsleder i Oslo tingrett Anette Barth og Wiersholm-advokat Ronny Lund diskuterer hvordan dommere kan styre de store, kommersielle tvistene på en god måte. Bakgrunnen er veilederen for storkravsprosess, som nylig ble tatt i bruk i Oslo tingrett.
Podkasten kan blant annet høres på Soundcloud, Apple Podcasts og Spotify.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert:
