Noe av hensikten bak forumet, som i år ble arrangert for syvende gang, er nettopp å løfte frem de mest aktuelle og relevante rettslige risiki næringslivet står overfor. Globalt sett ser vi at lovgivere stiller strengere krav til overholdelse og sikring av menneskerettighetene, sågar inntar norsk lovgiver dynamiske nøkkelbegrep i lovregler slik at de favner videre. Næringslivet må anerkjenne denne utviklingen og ta nødvendige grep, før det er for sent.

Erfaringer fra utlandet

Frankrike er et av landene som har vært svært proaktive når det kommer til å innføre lovgivning som skal sikre at selskaper overholder menneskerettighetene og aktivt jobber for at brudd på disse reglene ikke forekommer.

Olivier Attias er en av advokatene som har vært delaktig i utviklingen av den såkalte Vigilence-loven i Frankrike, som nettopp handler om næringslivets plikt til å utføre risikovurderinger og opprette tiltaksplaner. På årets OCF holdt han et innlegg om denne og hvordan den har blitt mottatt. Han mener effekten av loven foreløpig har vært for svak og at sterkere lut må til for at selskapene skal ta grep. – Menneskerettighetsdimensjonen er ikke i tilstrekkelig grad en prioritet for franske selskaper, uttalte han. Dette forblir “soft law” og selskapene tar ikke risikoen på alvor.

Norsk Hydro har bred erfaring når det kommer til å være hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunn. Internasjonalt har dette i den seneste tiden bydd på utfordringer. Elise Must, VP for CSR, Compliance & General Council redegjorde grundig for selskapets aktive og pågående arbeid for å sikre at de jobber på lag med omgivelsene de opererer i. I Brasil er de nå i ferd med å lansere et omfattende tiltak ved navn “Sustainable Bacarena Initiative” for å bidra til et bedre samfunn og fremtid i denne regionen. Elise understreket at næringslivet ikke kan lykkes i samfunn som feiler. Dermed har næringslivet både et ansvar for og en interesse i at lokalsamfunn er velfungerende.

Statsadvokat Ubiratan Cazetta fra Para-distriktet i Brasil var på OCF for å snakke om hvordan selskaper best håndterer slik risiko i Brasil. Han understreket hvor viktig det er å forstå kompleksiteten i Brasil når man skal drive virksomhet i landet. Utfordringene har vært mange historisk sett og det er mye lærdom å hente fra de som har mislyktes.

Dialog med lokalbefolkning og myndigheter kan by på kommunikasjonsproblemer, advarte han. Dette er med på å skape avstand mellom partene og gjør det vanskelig å etablere et nødvendig tillitsforhold. – Compliance-begrepet favner bredere enn før, sa Cazetta. – Nå handler det i stor grad også om å forstå selskapers ansvar med miljø, mennesker og sosiale forhold.

Hans oppfordring til selskaper som skal drive virksomhet i Brasil var å søke informasjon om lokale forhold. Gå i dialog med myndigheter og lokalbefolkning. Vis respekt og bygg tillitt gjennom kommunikasjon.

Seks gode råd og en aktiv paneldebatt

Etter pausen presenterte Georg Abusdal Engebretsen i Wiersholm, seks klare råd for håndtering av denne risikoen i praksis. Georg var klar på at dette på ingen måte dreier seg om hypotetisk risiko. Dette er høyaktuelt og ytterst relevant. –De som lykkes med dette arbeidet er de som ligger i forkant. Derfor var et av rådene hans å ikke vente med å angripe problemstillingen. Selskapene må vise at de tar arbeidet på alvor, noe som effektivt kan gjøres gjennom bruk av eksisterende regelverk og rutiner og riktig rapportering.

Siste post på årets program var paneldebatten, hvor deltakernes ulike innfallsvinkler til problemstillingen kom tydelig frem. Terje Svabø ledet et diversifisert panel bestående av Inge Svae-Grotli fra Økokrim, Maja de Vibe fra Statkraft, Cira Holm fra Yara, Muriel Bjørnseth Hansen i Næringsdepartementet, Thomas Skjelbred i Elden og Nils H. Thommessen i Summa Equity.

Muriel Bjørnseth Hansen fortalte salen at Næringsdepartementet nå jobber med ny eierskapsmelding hvor en viktig dimensjon er selskapenes plikt til å overholde menneskerettigheter. Press fra investorer og krav fra myndigheter er og blir en katalysator for igangsetting av tiltak og for å omsette ord i handling.

En annen drivkraft er media. Maja de Vibe pekte på hvordan pressen har fungert som en drivkraft på dette området. Uten deres iherdige søkelys på vanskelige saker hvor selskaper ikke har oppfylt sitt ansvar, ville utviklingen gått vesentlig saktere.

Thomas Skjelbred, som har vært mange år i Økokrim ser positivt på utviklingen på dette rettsområdet. Særlig internasjonalt samarbeid er viktig. Balansen mellom internasjonalt samarbeid, effektiv håndheving og lønnsomhet ved etisk virksomhet, er oppskriften for å sikre overholdelsen av menneskerettigheter, mener han. Inge Svae-Grotli kunne bekrefte at veien mellom påtalemyndighetene i ulike land er blitt vesentlig kortere de seneste årene. Raskere innsikt i saker gjør håndtering og sanksjonering mer effektivt. Han tok også opp hvordan feilrapportering om slike forhold i seg selv kan være lovstridig og at både myndighetene og domstolene følger opp utviklingen vi ser i dag gjennom hyppigere etterforskning og påtale, samt strengere straffer ved brudd.

Med stadig strengere rapporteringsplikter, påpekte Cira Holm hvor viktig det er at man fokuserer på reell implementering av tiltak og ikke bare riktig rapportering. Såkalt “green washing” og “rainbow washing” har etablert seg som begreper knyttet til selskapers samfunnsansvar og selv om rapportering til myndigheter og eiere er viktig, er det likevel resultatene av arbeidet som teller.

Hva som incentiverer selskaper til å opptre rett og riktig, var en rød tråd i debatten. Nils H. Thommessen uttalte at den beste metoden for å få næringslivet compliant på, er å gjøre det lønnsomt. Etisk virksomhet er faktisk mer lønnsomt enn uetisk i dagens verden, understreket han.

Vi vil takke foredragsholdere, panelet og alle deltakerne på OCF 2019. Vi ser allerede nå frem til å invitere til et nytt OCF i 2020, hvor vi vil løfte frem nye, aktuelle temaer.

No related found

Nyhetsbrev og invitasjoner