Regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2019 ble presentert i dag. Våre eksperter går i det følgende igjennom de mest sentrale endringer for norsk næringsliv på skatte- og avgiftsområdet.

Redusert skatt på inntekt, men økt skatt på aksjeutbytte/aksjegevinster og økt trinnskatt

Skatt på alminnelig inntekt senkes fra 23 til 22 % i 2019. For selskap omfattet av finansskatten opprettholdes imidlertid en sats på 25 %.

For å sikre at den samlede beskatning av selskap og aksjonær sett under ett holdes på omtrent samme nivå som tidligere, og for å sikre at det ikke skal være mer lønnsomt å ta ut utbytte enn lønn (for aksjonærer som jobber i eget selskap), foreslås det at oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte/aksjegevinster for privatpersoner økes fra 1,33 til 1,44. Skatten på aksjeutbytte/aksjegevinster for privatpersoner økes til 31,68 % (opp fra 30,59 % i 2018). Det kan derfor lønne seg å ta ut ekstra utbytte før årsskiftet. Totalt vil samlet beskatning av selskap og aksjonær øke til 46,7 % (opp fra 46,5 %)

Trinnskatt på lønn og pensjon ble innført for å dekke inn hoveddelen av provenytapet i personbeskatningen som følge av lavere skattesats på alminnelig inntekt. Marginalsatsen på lønn forslås redusert for de fleste og mest for dem med de laveste inntektene. Dette skjer ved at satsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt. Marginalskatten vil med dette reduseres med mellom 0,55 prosentpoeng og 0,1 prosentpoeng fra 2018.

Redusert formueskatt

Økt verdsettelsesrabatt

I 2018 var det en verdsettelsesrabatt på 20 % for såkalt arbeidende kapital. Regjeringen foreslår å øke rabatten ytterligere til 25 % for inntektsåret 2019. Rabatten på 25 % omfatter aksjer, egenkapitalbevis, aksjeandelen i andeler i verdipapirfond, andeler i selskap med deltakerfastsettelse, samt driftsmidler, herunder næringseiendom. Regjeringen ønsker med dette å legge til rette for eierskap i næringslivet, samtidig som den skattemessige favoriseringen av fast eiendom sammenlignet med næringsrelatert kapital reduseres. Rabatten gjelder for formuesskattepliktige som er personlige skattytere og som eier eiendeler direkte. Ettersom rabatten kun gjelder for eiendeler som eies direkte av den formuesskattepliktige er det ikke mulig å opptjene kjederabatt, for eksempel ved å eie næringseiendom gjennom et aksjeselskap.

Motstykket til verdsettelsesrabatten er en tilsvarende reduksjon i gjeldsfradraget ved formuesfastsettelsen. Ved formuesfastsettelsen fordeles gjelden forholdsmessig mellom samtlige av skattyters formuesgjenstander. Gjelden som er fordelt på formuesgjenstander med rabatt reduseres med samme prosentsats som faktisk rabatt. Dette systemet videreføres slik at gjeldsfradraget for 2019 foreslås redusert med 25 % i stedet for 20 % i 2018.

Fortsatt ingen særregler for hoteller

Endringene som er gjort i formuesskatten siden 2013, har samlet sett ført til en økt effektiv formuesskattesats for næringseiendom. Det er tidligere varslet at det vil gis en vesentlig økning i verdsettelsesrabatten for hoteller og andre overnattingssteder. Finansdepartementet opplyser nå om at det er opprettet dialog med ESA for å avklare om og eventuelt hvordan en hotellrabatt kan innføres i overenstemmelse med EØS-avtalen.

Økning av bunnfradraget

Formuesskatt utlignes på grunnlag av den enkelte skattyters nettoformue. Det er gitt et bunnfradrag før formuesskatten beregnes. I forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 økes bunnfradraget fra 1 480 000 kroner til 1 500 000 kroner (3 000 000 kroner for ektefeller).

Utvidelse av rentebegrensningsreglene til eksterne lån

Den foreslåtte hovedregelen

Regjeringen foreslår at rentebegrensingsregelen skal utvides til å omfatte renter betalt til uavhengige långivere, men at utvidelsen skal begrenses til selskap som inngår i et konsern.

Bakgrunnen for forslaget er å hindre overskuddsflytting fra Norge til andre land. Slik overskuddsflytting kan skje ved at den norske delen av et internasjonalt konsern får en uforholdsmessig stor andel av konsernets gjeld. Forslaget er en oppfølging av OECDs anbefalinger i det såkalte BEPS-prosjektet. Innad i EU innfører flere EU-land lignende regler iht. EUs skatteomgåelsesdirektiv.

Den utvidede rentebegrensningsregelen skal fortsatt ta utgangspunkt i en fradragsramme på 25 % av skattemessig EBITDA, hvor fradrag avskjæres for netto rentekostnader (renteinntekter fratrukket rentekostnader) som overstiger denne rammen. Hovedendringen f.o.m. 2019 blir at det nå ikke bare er konserninterne rentekostnader som skal avskjæres dersom rammen overskrides, men også renter på lån fra eksterne långivere som banker mv.

Finansdepartementet erkjenner selv at de nye reglene – og da særlig de unntakene som foreslås (se nedenfor) – kan føre til vesentlige administrative byrder både for selskapene og for skattemyndighetene. Det er derfor foreslått at eksterne renter kun skal avskjæres dersom netto rentekostnader i inntektsåret overstiger 25 millioner kroner. Merk likevel at dersom konsernet har flere selskapsenheter i Norge, gjelder grensen på 25 millioner kroner for alle disse selskapene samlet sett. Reglene vil derfor kunne bli aktuelle for relativt mange større konserner.

Avskjæring av renter på eksterne lån vil bare gjelde for selskap som inngår i et konsern. Med dette menes selskap som enten:

  1. rent faktisk er konsolidert inn linje for linje i et konsernregnskap utarbeidet etter et av regnskapsspråkene som aksepteres under unntaksreglene (se nedenfor), eller
  2. ville ha vært konsolidert inn linje for linje i et konsernregnskap dersom IFRS hadde vært benyttet.

Vurderingen foretas på grunnlag av utgående balanse i regnskapet for året før inntektsåret. For renteavskjæring i 2019 er det altså regnskapet pr. 31.12.2018 som avgjør, mens eventuelle omstruktureringer eller oppkjøp i løpet av 2019 først får betydning for rentefradrag i 2020.

Når det gjelder alternativ 2 over bemerkes at departementet falt ned på å ikke foreslå noen særregler for investeringsenheter som er unntatt konsolideringsplikt etter IFRS. Slike investeringsenheter og deres investeringsobjekter vil altså ikke få avskåret eksterne renter. De enkelte investeringsobjektene kan likevel rammes dersom de selv inngår i et (annet) konsern. Lån mellom investeringsenheten og investeringsobjektene kan dessuten bli avskåret etter reglene om avskjæring av renter mellom nærstående (se nedenfor).

Det er heller ikke foreslått at norske filialer av utenlandske selskap skal regnes som datterselskap ved vurderingen av om det foreligger et konsern. De nye reglene kan derfor i enkelte situasjoner gjøre det mer gunstig å drive virksomhet i Norge gjennom filial enn gjennom et datterselskap.

Unntakene

I et forsøk på å skjerme ordinære og reelle lån fra renteavskjæringen, opprettholder departementet forslaget om to alternative balansebaserte unntaksregler for selskaper i konsern:

  1. Konsernselskap kan unngå avskjæring av rentefradragene dersom selskapets egenkapitalandel (forholdet mellom egenkapital og samlet balansesum) er tilnærmet lik eller større enn egenkapitalandelen i konsernet globalt sett.
  2. Avskjæring unngås også dersom egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet samlet sett er tilnærmet lik eller større enn egenkapitalandelen globalt sett. For at dette unntaket skal kunne anvendes, må det utarbeides en egen konsolidert balanse for de norske enhetene samlet, som om bare de norske enhetene inngikk i konsernet. Den norske delen av konsernet omfatter, litt forenklet, alle selskaper og filialer mv. som er skattepliktige til Norge og hvor skatteplikten ikke er avskåret ved skatteavtale.

Også målingen av egenkapitalandeler skal skje på basis av utgående balanse for året før inntektsåret, altså balansen pr. 31.12.2018 for vurderingen av renteavskjæring i 2019.

For å få unntak, må det aktuelle konsernregnskapet være utarbeidet etter enten NGAAP, GAAP i et annet EØS-land, US GAAP, japansk GAAP, IFRS eller IFRS for SME.

Beregningen av egenkapitalandelen til konsernet globalt skal i utgangspunktet bygge på faktisk avlagt konsernregnskap. I enkelte tilfeller vil det likevel bli nødvendig å utarbeide et helt nytt konsernregnskap for å få unntak. Dette gjelder blant annet situasjoner hvor det norske selskapet ikke er konsolidert inn linje for linje i konsernspissens konsernregnskap, men hvor selskapet ville blitt konsolidert inn dersom konsernspissen avla regnskap etter IFRS.

Det er konsernregnskapets regnskapsprinsipper som skal legges til grunn ved sammenligningen. Dersom regnskapene til det/de norske selskap(ene) er utarbeidet etter andre regnskapsprinsipper enn konsernregnskapet, må de altså omarbeides i samsvar med konsernregnskapets regnskapsprinsipper.

Departementet foreslår at balansen i de norske selskapsregnskapene/den norske delen av konsernet skal justeres før beregningen av egenkapitalandelen etter unntaksregelen, for å sikre at eiendeler og gjeld verdsettes likt i selskapsregnskapet og i konsernregnskapet. Følgende justeringer skal gjøres:

  • Goodwill i konsernregnskapet som kan tilskrives det norske selskapet/den norske delen, legges til selskapets/delens balansesum og egenkapital. Badwill trekkes fra.
  • Merverdier i konsernregnskapet som kan tilskrives det norske selskapet/den norske delen legges til, mens mindreverdier trekkes fra. Også utsatt skatteforpliktelse knyttet til merverdier og utsatt skattefordel knyttet til mindreverdier skal trekkes fra/legges til.
  • Er det norske selskapets/den norske delens gjeld verdsatt høyere i konsernregnskapet enn i selskapsregnskapet, legges differansen til selskapet/delens balansesum og gjeld. Er gjelden lavere verdsatt i konsernregnskapet, trekkes differansen fra.
  • Aksjer og andeler i konsernselskap (dvs. andre selskap som er konsolidert inn linje for linje i konsernregnskapet som benyttes i unntaksregelen) fratrekkes det norske selskapets/delens balansesum og egenkapital.
  • Fordringer mot konsernselskap fratrekkes det norske selskapets/delens balansesum og gjeld.

Dersom selskapsregnskap og konsernregnskap bygger på ulike regnskapsperioder, må selskapsregnskapet omarbeides til samme regnskapsår som konsernregnskapet.

I rene norske konsern vil unntaksregelen alltid kunne påberopes fordi egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet vil være lik egenkapitalandelen i det samlede konsernet. For norske konsern er det derfor tilstrekkelig å dokumentere at ingen utenlandske selskaper eller filialer inngår i konsernet for at eksterne renter ikke skal rammes av rentebegrensing.

Både selskapets regnskap og konsernregnskapet må være godkjent av revisor for at unntaksreglene skal kunne få anvendelse.

Reglene om begrensing av renter på gjeld til nærstående gjelder fortsatt for konsernselskaper

Gjeldende rentebegrensingsregler vil fortsatt gjelde for konsernselskaper som betaler renter på gjeld til nærstående långiver utenfor konsernet. Det innebærer at selv om konsernselskapet kan godtgjøre at egenkapitalandelen tilfredsstiller kravet etter unntaksregelen, kan selskapet likevel få avskåret fradraget for renter til nærstående utenfor konsernet. Her vil også terskelbeløpet på 5 millioner kroner videreføres.

Fremføring av avskårne renter

Etter dagens regler kan avskårne renter fra tidligere år ikke fremføres til fradrag innenfor fradragsrammen hvis samlede rentekostnader (årets renter og fremførte renter) er under terskelbeløpet. Dette foreslås endret slik at en skal kunne få fradrag for fremførte avskårede renter (forutsatt at de ligger innenfor fradragsrammen det enkelte år) selv om de samlede rentekostnader ligger under 5 millioner kroner.

Finansforetak og petroleumsselskap fortsatt unntatt

I likhet med dagens regler skal heller ikke de nye reglene føre til renteavskjæring for finansforetak og selskap som skattlegges etter petroleumsskatteloven. Også for slike selskap kan de nye reglene likevel få indirekte betydning, blant annet ved at de inngår i vurderingen av om det foreligger et konsern, og ved målingen av egenkapitalandeler.

Innskjerpinger for kraftforetak

Fylkeskommuner og kommuner som eier eller har kontroll med minst 50 % av selskapet vil etter dagens regler bli ansett nærstående. Renter på selskapets gjeld til kommune og fylkeskommune vil i slike tilfeller kunne avskjæres etter rentebegrensingsregelen. Hver enkelt fylkeskommune og kommune behandles i utgangspunktet isolert ved nærståendevurderingen. Eier tre kommuner en tredjedel hver av selskapet, vil etter dagens regler ingen anses som nærstående, og selskapet vil ikke rammes av rentebegrensing.

Regjeringen foreslår at rentebegrensingsregelen skal strammes inn for å begrense overskuddsflytting gjennom lån fra fylkeskommunale og kommunale eiere ved at kraftforetaket vil kunne trekke fra rentekostnader, mens de tilhørende renteinntekter ikke skattlegges på kommunal/fylkeskommunal hånd. Dette gjøres ved at eier- og kontrollandel nå skal beregnes samlet ved at alle fylkeskommunale og kommunale eiere anses som én enhet i vurderingen av om disse er nærstående.

Skattemessig hjemsted for selskaper

Aksjeselskaper mv. har alminnelig skatteplikt til Norge dersom selskapet er “hjemmehørende” i Norge. Slik skatteplikt gjelder all formue og inntekt her i riket og i utlandet. Regjeringen foreslår nå å definere hjemmehørendebegrepet slik at selskaper stiftet iht. norsk selskapsrett som hovedregel er hjemmehørende her og at selskaper stiftet iht. utenlandsk selskapsrett som hovedregel er hjemmehørende i Norge dersom selskapets reelle ledelse er her. Unntak skal gjelde dersom selskapet er bosatt i utlandet etter skatteavtale.

Selskap stiftet etter norsk selskapsrett

Etter den nye definisjonen av “hjemmehørende” skal selskaper som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett anses hjemmehørende her Det betyr at et selskap stiftet iht. norsk selskapsrett forblir skattemessig hjemmehørende i Norge så lenge det eksisterer, gitt at selskapet ikke blir ansett hjemmehørende i et annet land etter skatteavtale. Hvor selve stiftelseshandlingen finner sted skal ikke være utslagsgivende. Det er heller ikke avgjørende om selskapet er registrert i det norske foretaksregisteret. En annen sak er at de fleste selskaper stiftet iht. norsk selskapsrett i praksis vil være registrert i foretaksregisteret. Videre vil selskaper som er primærregistrert (i motsetning til sekundærregistrert med NUF el.) i det norske foretaksregisteret normalt være stiftet iht. norsk selskapsrett.

Det nye stiftelseskriteriet skaper enkelte tolkningsspørsmål for SE-selskaper og selskapsrettslig omdanning på tvers av landegrenser. Et SE-selskap kan opprettes ved fusjon, stiftelse eller omdanning fra allmennaksjeselskap, og et spørsmål er om disse variantene medfører at SE-selskapet anses stiftet etter norsk selskapsrett. Bestemmelsen skal forstås slik at om det nystiftede SE-selskapet ikke registreres i Norge, så vil det heller ikke i skatterettslig forstand anses som stiftet i henhold til norsk selskapsrett. Omvendt, dersom det nystiftede SE-selskapet registreres i Norge, vil selskapet i skatterettslig forstand være å anse som stiftet i henhold til norsk selskapsrett. For SE-selskaper blir derfor registreringslandet avgjørende i praksis.

Selskap stiftet etter utenlandsk selskapsrett

Etter den nye definisjonen av “hjemmehørende” er selskaper stiftet iht. utenlandsk selskapsrett hjemmehørende i Norge dersom de har reell ledelse her. I vurderingen av om reell ledelse er i Norge, skal det ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves, men også til øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet.

Etter gjeldende ulovfestet rett er det sentrale kriteriet for om et utenlandsk selskap er hjemmehørende i Norge om ledelsen på styrenivå finner sted i Norge. Etter den nye definisjonen skal det derimot foretas en bredere vurdering hvor også andre kriterier skal vektlegges. Hovedformålet med lovendringen er å hindre tilpasninger som kunne bestå i at selskapets styremøter ble holdt i utlandet, mens selskapets øvrige aktiviteter foregikk i Norge. Den bredere vurderingen kan f.eks. medføre at selskaper som tidligere kun var begrenset skattepliktig til Norge nå blir hjemmehørende i riket med full skatteplikt.

Kriteriet “reell” ledelse skal leses i motsetning til “formell”. Av ordlyden følger det således at det er realitetene – ikke formalitetene – man skal se hen til for å avgjøre om selskapets ledelse utøves i Norge.

Ledelsen av selskapet må ses i motsetning til ledelsen av konsernet. Det er således den reelle ledelse av den virksomheten eller aktivitet som drives i det enkelte selskapet, som er vurderingstemaet. Mer overordnede strategiske beslutninger på konsernnivå vil normalt ikke være relevante – at disse fattes i Norge kan således ikke begrunne at selskapet anses hjemmehørende her.

Etter lovforslaget skal følgende tilknytningspunkter til Norge og utlandet vektlegges, dog slik at de to første kriteriene har størst vekt:

Ledelse på styrenivå: Ledelsen på styrenivå er den kompetansen som materielt sett hører inn under styret, etter norsk selskapsrett og vanlig forretningsmessig praksis. Ved vurderingen av hvor ledelsen på styrenivå “utøves” skal det tas utgangspunkt i hvor styremøtene formelt avholdes. Dette er imidlertid ikke avgjørende, særlig i tilfeller hvor styremedlemmene er bosatt i ulike land, hvor styremøter avholdes uten fysiske møter og hvor styremøtene avholdes på ulike steder. I slike tilfeller skal det også ses hen til andre relevante omstendigheter enn hvor styremøtene formelt finner sted, særlig hvor styremedlemmene vanligvis utfører sine verv og oppholder seg.

Daglig ledelse: Den daglige ledelse vil normalt være den gruppe personer som er nærmest underordnet styret, typisk daglig leder, samt personer som har overordnet ansvar for økonomi, personal og sentrale virksomhetsområder. Daglig ledelse “utøves” som hovedregel på det stedet hvor de som inngår i den daglige ledelsen arbeider og oppholder seg. Dersom et utenlandsk selskap lar et selskap hjemmehørende i Norge (f.eks. et managementselskap) ta seg av hele eller deler av dets daglige ledelse, og denne ledelsen også utøves i Norge, må denne daglige ledelsen anses utøvd i Norge.

Øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet: Slik øvrige omstendigheter omfatter blant annet hvor generalforsamlingen avholdes, hvor hovedkontoret er, hvor operativ virksomhet skjer og hvor investeringsbeslutninger tas. Hvilken betydning det enkelte momentet vil ha, avhenger av selskapets aktivitet.

I praksis kan man skille mellom fire ulike typetilfelle:

a) Ledelse i Norge: Utøves både ledelse på styrenivå og daglig ledelse i Norge, vil selskapet normalt anses å ha sin reelle ledelse i Norge, og derfor være hjemmehørende her. I slike tilfeller vil det normalt ikke være nødvendig å se hen til “øvrige omstendigheter”.

b) Ledelse i utlandet: Utøves både ledelse på styrenivå og daglig ledelse i utlandet, vil selskapet normalt ikke anses å ha sin reelle ledelse i Norge, og vil derfor ikke være hjemmehørende her. Heller ikke i slike tilfeller vil det normalt være nødvendig å se hen til “øvrige omstendigheter”.

c) Delt ledelse: Med delt ledelse siktes til at ledelse på styrenivå utøves i Norge og daglig ledelse utøves i utlandet, eller vice versa. I tilfeller av delt ledelse vil stedet for ledelse på styrenivå og styrets funksjoner være et tungtveiende moment, og det synes således å skulle tillegges større vekt enn daglig ledelse. Ledelse på styrenivå er imidlertid ikke avgjørende. Dersom den daglige ledelse er gitt vide fullmakter, vil dette kunne trekke bostedsvurderingen i retning av at selskapet er hjemmehørende der daglig ledelse utøves. Ved delt ledelse vil også øvrige omstendigheter ha en særlig betydning.

d) Uklart sted for ledelse: Dersom stedet for ledelse på styrenivå og daglig ledelse er uklart, f.eks. fordi både styrefunksjon og daglig ledelse utøves i flere land, vil øvrige omstendigheter få en enda mer sentral plass i bostedsvurderingen. I slike tilfeller vil det dessuten være relevant å se hen til stedet hvor de som inngår i styret og daglig ledelse normalt arbeider og oppholder seg.

Selskap hjemmehørende i utlandet iht. skatteavtale

Dersom et selskap anses hjemmehørende i utlandet etter skatteavtale, skal selskapet likevel ikke anses hjemmehørende i Norge etter de nye internrettslige reglene. Et selskap kan således ikke opprettholde status som hjemmehørende etter internretten dersom selskapet er hjemmehørende i det andre landet etter skatteavtalen.

Unntaket er ment å motvirke utilsiktede konsekvenser av manglende samsvar mellom intern- og skatteavtaleretten, slik at ikke skattyter kan få i “pose og sekk”. De nye reglene vil f.eks. kunne forhindre at en skattyter bosatt i Norge etter internretten benytter fordelaktige internrettslige regler for konsernbidrag og fritaksmetode og samtidig nyter godt av skatteavtalefordeler som bosatt i det andre landet etter skatteavtalen.

For at unntaket skal komme til anvendelse må skatteavtalen inneholde en såkalt “tie-breaker bestemmelse” (tilsvarende artikkel 4(3) i OECDs mønsterskatteavtale), som avgjør hvor selskapet skal anses hjemmehørende dersom det anses hjemmehørende etter internretten i begge skatteavtalestatene. Unntaket vil dermed ikke gjelde dersom skatteavtalen ikke inneholder noen tie-breaker bestemmelse.

I praksis vil unntaksregelen fungere på ulik måte avhengig av hvilken type tie-breaker bestemmelse skatteavtalen inneholder:

  • Det første typetilfelle er når tie-breaker bestemmelsen fastslår at selskapet skal anses hjemmehørende der det har sin virkelige ledelse (“place of effective management”), jf. den gamle versjonen av artikkel 4(3) i OECDs mønsterskatteavtale. I slike tilfeller må selskapet i forbindelse med skattemeldingen vurdere i hvilken stat det skal anses bosatt etter skatteavtalen. Dersom selskapet påberoper seg å være skatteavtalebosatt i den annen stat, må dette kunne dokumenteres.
  • Det andre typetilfelle er når tie-breaker bestemmelsen fastslår at skatteavtalestatenes kompetente myndigheter skal avgjøre i hvilket land selskapet er hjemmehørende gjennom en gjensidig avtale, jf. den nye versjonen av artikkel 4(3) i OECDs mønsterskatteavtale. I påvente av en gjensidig avtale vil unntaket ikke være oppfylt. I proposisjonen presiserer departementet at det i en gjensidig avtale vil kunne tas stilling til skatteavtalebosted for både tidligere og fremtidige år.

Skatteavtaleunntaket har primært betydning for selskaper stiftet i Norge som har reell ledelse i det andre landet etter skatteavtalen (“place of effective management”). Unntaket vil ha mindre betydning for selskap stiftet i utlandet som blir vurdert som hjemmehørende i Norge, da den internrettslige vurderingen (reell ledelse) i stor grad er sammenfallende med vurderingen av reell ledelse etter skatteavtaleretten.

Skatteavtaleunntaket gjelder uavhengig av om selskapet påberoper seg å være skatteavtalebosatt i en annen stat. Selskapet kan altså ikke avverge å miste sin bostedsstatus gjennom å avstå fra å påberope seg skatteavtalen.

Skattemelding og opplysningsplikt

For at skattemyndighetene skal kunne kontrollere hvor den reelle ledelsen til selskaper stiftet iht. utenlandsk selskapsrett finner sted skal de ha rett til innsyn i styrereferater, styrets beslutninger og styrets korrespondanse, f.eks. med daglig leder. Myndighetene skal også kunne kreve relevante opplysninger direkte fra styremedlemmene. Dette er vidtgående endringer i opplysningsplikten.

Selskap som etter skatteavtaleunntaket ikke anses bosatt i Norge, har likevel plikt til å levere inn skattemelding, såkalte “null-skattemeldinger”. Det vil si at det i skattemeldingen oppgis at selskapet ikke har skattepliktig inntekt til Norge og det gis en kortfattet begrunnelse.

Åpningsbalanse for selskaper som flytter inn

De nye hjemstedsreglene kan innebære at selskaper som tidligere ble ansett hjemmehørende i utlandet anses innflyttet til Norge i 2018. Ved slik innflytting oppstår spørsmål om hvordan den skattemessige verdien på selskapets eiendeler skal fastsettes. Departementet foreslår følgende regler:

  • Inngangsverdi for driftsmidler per 31.12.2018 fastsettes til anskaffelsesverdi redusert med beregnede avskrivninger for eiertiden frem til inntakstidspunktet.
  • For andre eiendeler enn driftsmidler, samt gjeldsposter og forpliktelser, skal markedsverdi per 31.12.2018 legges til grunn som skattemessig inngangsverdi.
  • Dersom det innflyttede selskapet allerede var begrenset skattepliktig til Norge og dermed har driftsmidler, eiendeler og/eller gjeld med norsk skattemessig verdi, skal selskapet for disses del videreføre eksisterende skattemessige verdier ved overgangen.

Det samme gjelder for innflyttet NOKUS-selskap. Her foreslår departementet å videreføre skattemessig verdi på eiendeler og gjeld som er fastsatt på selskapets hånd per 31.12.2018 ved beskatning av eierne.

Eiendomsskatt

Nye endringer fra 2020

Som varslet foreslås det endringer i kommunenes adgang til å ilegge eiendomsskatt. Maksimal skattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra 7 til 5 promille fra 2020. Per 2017 var det 67 kommuner som hadde eiendomsskatt med skattesats på mer enn 5 promille. Forslaget vil derfor påvirke kommuner som Trondheim og Kristiansand som i dag har over 5 promille i skatt. Forutsatt at disse kommunene ikke reduserer bunnfradraget eller endrer eiendomsskattegrunnlaget, anslås det at inntekten i disse kommunene vil bli redusert med om lag 350 millioner kroner. Den enkelte kommune vil ikke bli kompensert krone for krone av et inntektsbortfall.

Den andre endringen gjelder grunnlaget for verdsettelse av boligeiendommer. I 2014 ble det åpnet for å bruke formuesgrunnlaget for eiendomsskatteformål. I korthet er formuesgrunnlaget basert på statistikk fra SSB som baseres på alle omsatte boliger i området. Forslaget til endring innebærer at det nå skal bli obligatorisk å bruke dette grunnlaget for boligeiendommer. Formuesgrunnlaget antas å gi bedre uttrykk for eiendommens verdi ettersom at denne vil bli oppdatert årlig, istedenfor å ligge fast i ti år slik som normalt gjelder for lokale takster. Isolert sett kan den årlige oppdateringen innebære høyere eiendomsskattegrunnlag enn etter ordningen med ti årlige takster. Det anføres at en enhetlig verdsettelsesmetode hindrer ulikheter i verdsettelsen i de ulike kommunene. Fritidsboliger må imidlertid fremdeles takseres lokalt fordi det ikke finnes noe brukbart system for å anslå verdiene av disse. Det foreslås en overgangsregel som går ut på at kommuner med lokal takst fra 2013, eller senere, kan benytte denne til og med skatteåret 2023, men da med den obligatoriske reduksjonsfaktoren på 30 %.

En tredje, og viktig endring, er at formuesgrunnlaget nå må reduseres med 30 % – kontra 20 % som er gjeldende regel i dag. Dette er ofte omtalt som en obligatorisk reduksjonsfaktor for å redusere eiendomsskattegrunnlaget. Kommunene har fortsatt adgang til å fastsette en høyere reduksjonsfaktor enn den obligatoriske.

Endringer fra 2019

Det er tidligere vedtatt at maksimal eiendomsskattesats ved første års utskriving skal reduseres fra to til én promille. Deretter kan skattesatsen økes med én promille i året frem til maksimal skattesats er nådd. Denne regelen vil tre i kraft i 2019.

Det er i tillegg vedtatt at “verk og bruk” fra og med 2019 ikke lenger skal være et selvstendig utskrivingsalternativ (eiendomsskattegrunnlag). Eiendommer tidligere klassifisert som “verk og bruk” skal nå enten klassifiseres som næringseiendom eller som “kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum”. For eiendommer som etter lovendringen skal behandles etter reglene om næringseiendom skal “produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner” ikke lenger være i eiendomsskattegrunnlaget. Det er antatt at dette vil redusere eiendomsskattegrunnlaget. For kommuner som utskrev eiendomsskatt på verk og bruk i 2018 skal endringen fases inn over en syvårsperiode slik at kommunene kan tilpasse seg inntektsbortfallet.

Aksjesparekonto

Utbytte

Regjeringen foreslår med virkning fra 1. januar 2019 å utvide virkeområdet for utsatt beskatning av avkastning på verdipapirer på aksjesparekonto. Etter dagens regler er det bare gevinst ved realisasjon som er gjenstand for utsatt beskatning. Det er nå foreslått at utbytte også skal omfattes. Etter gjeldende regler skal uttak utover innskudd på kontoen anses som skattepliktig uttak. Dette videreføres, slik at uttak utover innskudd anses som skattepliktig uttak uavhengig av om midlene stammer fra gevinster ved realisasjon, eller utbytte.

Bakgrunnen for endringen er at systemhensyn tilsier at gevinster og utbytte likestilles. Forholdet til EØS har hittil begrunnet at utbytte har vært unntatt ordningen. Utbytte til utenlandske aksjonærer skal ilegges tilleggsskatt. Ettersom EØS-avtalen innebærer krav om likebehandling av norske og utenlandske aksjonærer i norske selskaper, har det vært stilt spørsmål ved om ordningen med aksjesparekonto må omfatte utsatt beskatning av slik kildeskatt for å være EØS-konform. Regjeringen har foreslått å avgrense ordningen slik at aksjesparekonto kan opprettes av personlige aksjonærer bosatt i EØS.

Ettersom utenlandske kontohavere bare vil kunne skattlegges for utbytteinntekter, og da etter reglene om kildeskatt, vil ikke skattlegging av utenlandske kontohavere være lik norske kontohavere. Tilbydere av aksjesparekonto må fastsette skattegrunnlaget og trekke kildeskatt for utenlandske kontohavere. Regjeringen planlegger å komme tilbake til nærmere regulering av hvordan beskatning av uttak skal tilpasses utenlandske kontohavere. Det er foreslått at gevinster ved realisasjon eid av utenlandsk kontohaver skal betraktes som innskudd på kontoen. Kontohaver kan da ta ut eventuelle gevinster uten beskatning, på lik linje med annen tilbakebetaling av innskudd. Motsatt vil eventuelle tap ved realisasjon trekkes fra kontohaverens innskudd på kontoen. Slik vil ikke tap ved realisasjon føre til at utbytteinntekter på kontoen kan tas ut uten.

Overføring av verdipapirer mellom aksjesparekontoer

Regjeringen foreslår en regel som gjør at skatteyter kan overføre verdipapirer fra en aksjesparekonto til en annen, uten at dette utløser beskatning. Dette vil gjelde både tilfeller der skatteyter overfører mellom to aksjesparekontoer hos samme tilbyder, og mellom kontoer hos forskjellige tilbydere. Ved overføringer må kontohavers innskudd og ubenyttede skjerming fordeles mellom de to kontoene. Fordelingen vil i slike tilfeller baseres på hvor stor andel av verdien på den opprinnelige kontoen som overføres.

I praksis er det også lagt til grunn at verdipapirer på en aksjesparekonto kan overføres til den annen ektefelle ved skilsmisse, eller til en arving ved arv, med skattemessig kontinuitet. Regjeringen forslår nå å nedfelle denne praksisen i lov. Innskudd og ubenyttet skjerming på den avgivende kontoen skal fordeles på samme måte som ved overføringer mellom egne kontoer.

De nye reglene er foreslått å tre i kraft straks, med virkning for inntektsåret 2019.

Begrensninger i fradrag for skadeforsikringsforetak

Etter dagens regelverk gis forsikringsforetak skattemessig fradrag for avsetninger til fremtidige forsikringsforpliktelser, selv om de er uavklarte og at det er lite sannsynlig at de kommer til utbetaling. I statsbudsjettet for 2019 forslås det at forsikringsselskap fortsatt skal få fradrag for enkelte fremtidige erstatningsutbetalinger, men at fradragsretten skal begrense seg til forsikringsforpliktelser som er sannsynlig at kommer til utbetaling.

Det er foreslått at fradragsretten for avsetninger endres slik at det fradragsberettigede beløp beregnes etter bestemte regnskapsmessige balansestørrelser slik at det gis fradrag for:

  1. Avsetning for ikke opptjent bruttopremie
  2. Avsetning for ikke avløpt risiko
  3. Brutto erstatningsavsetning

Avsetningene under punkt 1 og 2 utgjør til sammen “premieavsetningen”, mens avsetninger under punkt 3 utgjør “erstatningsavsetningen”.

Endringsforslaget innebærer at det kun skal gis fradrag for forsikringsforpliktelser som svarer til forventede fremtidige kostnader for forsikringsselskap, og at det ikke lenger gis fradrag for avsetninger til dekning av fremtidige kostnader som det ikke er sannsynlig at kommer til utbetaling.

Forslaget innebærer at foretakene ved overgangen til nye regler må inntektsføre differansen mellom avsetningene som ble gjort for 2017, og avsetningene som skal gjøres for 2018. For noen forsikringsforetak kan dette medføre en vesentlig reduksjon i fradraget. Etter departementets vurdering bør foretakene få mulighet til å tilpasse seg det nye regelverket. Departementet foreslår derfor at differansen mellom avsetningene for inntektsåret 2017 og 2018 ikke må inntektsføres umiddelbart, men kan overføres til en egen konto for avsetninger med utsatt inntektsføring hvor 10 % av inntekten inntektsføres lineært over en periode på 10 år. Dersom kontoen er negativ kan imidlertid hele beløpet fradragsføres øyeblikkelig. Dette er en frivillig ordning som ikke kan benyttes sammen med den alternative ikrafttredelsesregelen (som omtales under).

Lovendringen skal tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2018. Som en alternativ ikrafttredelsesregel kan forsikringsforetaket likevel velge at ikrafttredelsen skal utsettes slik at endringene ikke skal få virkning for avsetninger som knytter seg til bestående forsikringsforpliktelser som forelå per 31. desember 2017 og som er knyttet til dekning for deler av eller hele 2018, samt kostnader til uoppgjorte skader fra inntektsåret 2017.

For forsikringsforetak med avvikende regnskapsår vil endringene ha virkning fra og med første regnskapsår som starter etter 1. januar 2018.

Økt skatt for livsforsikrings- og pensjonsforetak

Regjeringen foreslår skjerpet beskatning av livsforsikrings- og pensjonsforetak. Formålet er å fjerne utilsiktede virkninger (“skattehull”) knyttet til fradrag for avsetninger til dekning av forsikringsforpliktelser. I hovedsak foreslås det innført en regel om at skattlegging av inntekter og kostnader knyttet til eiendeler i kundeporteføljen skal foretas i samsvar med regnskapet. Det klargjøres dermed skille mellom kundemidler og foretakets midler.

Livsforsikrings- og pensjonsforetak forvalter sine kunders midler i kollektiv- og investeringsvalgporteføljen (kundeporteføljen), som investeres i blant annet aksjer og fast eiendom. For skattleggingen av livsforsikrings- og pensjonsforetak er det et gjennomgående prinsipp at inntekter som tilhører kundene ikke skal beskattes i foretakene. Innbetalinger som inngår i kundeporteføljen, og avkastning av kundemidlene, skal derfor ikke beskattes hos foretaket. Det skal beskattes hos kundene ved utbetaling.

I skattelovgivningen er skillet mellom kundemidler og selskapets midler gjennomført ved at foretakene får fradrag for avsetninger til forsikringsforpliktelser. Forsikringsforpliktelsene skal tilsvare innbetalingene fra kundene og avkastningen av kundemidlene. Skattegrunnlaget skal dermed reduseres i den grad det er kundemidler som ikke skal beskattes på foretakets hånd.

I praksis har det oppstått en asymmetri, som skyldes at avsetningsfradraget baseres på regnskapsmessige avsetninger. Regnskapsmessige avsetninger gjøres for alle eiendeler i kundeporteføljen. Avsetningene omfatter således både skattefrie og skattepliktige inntekter. Siden skattefrie inntekter ikke inngår i skattegrunnlaget, er det i utgangspunktet ikke grunn til å innrømme avsetningsfradrag for slike inntekter. Når regnskapsmessige avsetninger likevel legges til grunn, innebærer det at avkastningsfradraget kan bli for høyt.

Lovgiver har tidligere innført særbestemmelser for å justere denne effekten i noen utvalgte situasjoner. Det er innført særregler knyttet til realiserte skattefrie aksjeinntekter i kundeporteføljen og urealiserte verdiendringer på direkte eid eiendom i kundeporteføljen. Slike særreguleringer foreslås nå opphevet, til fordel for en generell regel om at alle inntekter knyttet til eiendeler i kundeporteføljen skal beskattes i samsvar med regnskapet. Dette medfører at inntekter som er skattefrie etter alminnelige skatteregler, likevel beskattes dersom de bli inntektsført regnskapsmessig. Asymmetrien som har bakgrunn i forskjellene mellom skattereglene og regnskapsreglene er på denne måte forsøkt eliminert. Løsningen er gjort generell for å fange opp både kjente og ukjente typetilfeller.

Endringen er foreslått å inntre med virkning for skatteåret 2018. Regjeringen antar at for de fleste selskap vil inntektsføring som følge av redusert avsetningsfradrag motsvares av tidligere opparbeidede fremførbare underskudd grunnet asymmetrien i regelverket. Provenyeffekten anslås til 3 milliarder kroner årlig fra 2020. Regjeringen forventer derfor ikke økt skatteproveny av betydning for innføringsåret. Deretter er det imidlertid antatt at de fleste livsforsikrings- og pensjonsforetak vil komme i skatteposisjon. For enkelte selskaper kan forslaget imidlertid innebære betydelig skatt allerede i innføringsåret, dersom selskapet har lite fremførbart underskudd. For å avdempe effekten av inntektsføringen er det foreslått at netto skattepliktig inntekt knyttet til gevinst og tap på urealiserte eiendeler i 2018, som overstiger selskapets fremførbare underskudd fra tidligere skatteår, kan føres på selskapets gevinst- og tapskonto. Slik inntekt skal dermed inntektsføres med 20 % per år.

Rapporteringsplikter for ansatte

Arbeidsgivers plikter når ansatte mottar tips

Regjeringen forslår, med virkning fra 1. januar 2019, å oppheve dagens særregler for tips. I korte trekk innebærer dagens særregler at arbeidsgiver ikke har plikt til å innrapportere tips.

For den ansatte er tips vedkommende mottar fra gjester skattepliktig som lønn. Basert på dagens regelverk har imidlertid arbeidsgiver i praksis ikke innrapportert tips de ansatte har mottatt, med den konsekvens at arbeidsgiver heller ikke har betalt arbeidsgiveravgift eller foretatt skattetrekk for den ansatte. Et unntak fra dagens praksis gjelder prosentlønnede ansatte, hvor det i henhold til særskilte regler skal innrapporteres tips tilsvarende 1 % av den omsetning som den ansattes lønn er basert på. Særregelen for prosentlønnede ansatte foreslås nå opphevet. Med regelendringen blir det arbeidsgiver som plikter å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift også for lønn i form av tips.

Det er allerede vedtatt endringer i bokføringsloven som medfører at arbeidsgiver fra og med 1. januar 2019 må føre oversikt over tips de ansatte mottar fra kunder. Som en konsekvens av den nå foreslåtte opphevelsen av særreglene for tips, vil arbeidsgiver også måtte føre oversikt over hvordan lønn i form av tips fordeles mellom de ansatte, rapportere dette til skattemyndighetene, og betale arbeidsgiveravgift. For arbeidsgiver vil det dermed kunne medregnes økte administrative byrder med å innarbeide rutiner for å holde oversikt over pengestrømmen for tips i virksomheten.

Kildeskatt på renter, royalty, riggleie

Per i dag ilegges det ikke kildeskatt på renter, royalty, riggleie mv. betalt fra en norsk skattyter til en skattyter hjemmehørende i utlandet. Finansdepartementet har varslet at det i 2018 vil bli sendt et forslag om kildeskatt på høring og fremme lovforslag i 2019. Det har tidligere vært signalisert at satsen for en eventuell kildeskatt på royalty vil kunne være 15 %.

Det har ved flere anledninger vært trukket frem at en mulig kildeskatt kan være problematisk innen EØS-området. Departementet har tidligere fremhevet at en eventuell kildeskatt må utformes slik at EØS-avtalen ikke krenkes, men uttrykt at Norge fullt ut bør utnytte det handlingsrommet EØS-avtalen gir. Hvilke tilpasninger som må gjøres i en eventuell kildeskatt for å avhjelpe den EØS-rettslige siden, er ikke avklart, men vil bli adressert i høringsnotatet.

For at Norge skal kunne ilegge en kildeskatt, må mange skatteavtaler reforhandles. Kildeskatten vil imidlertid få full effekt i forhold til stater Norge ikke har skatteavtale med, eller i forhold til stater hvor Norge i skatteavtalen i dag allerede har adgang til å ilegge kildeskatt.

Finansskatt

Regjeringen foreslår ingen endringer av finansskatten i budsjettet for 2019.

Regjeringen anbefaler en modell der dagens finansskatt erstattes av en ordning der merverdien fra arbeid og kapital slås sammen til et felles skattegrunnlag med en felles skattesats. Etter regjeringens oppfatning vil en slik endret finansskatt i større grad bidra til å beskatte merverdien av kapitalinnsatsen i næringen. Regjeringen varsler at den vil komme tilbake til hvordan en slik modell kan utformes i statsbudsjettet for 2020.

Regjeringen legger bort tanken om generell merverdiavgift på finansielle tjenester. Det vises til at ingen land har dette, samt at det vil være teknisk vanskelig å utforme. Regjeringen fraråder videre den modellen finansnæringen selv har anbefalt med finansskatt kun på overskudd. Det vises til at dette vil gi et smalt skattegrunnlag, svekkede nøytralitetsegenskaper og åpne for tilpasning. Regjeringen fraråder sterkt at finansskatten utformes som en terminskatt, ettersom dette vil innebære en administrativt krevende særordning.

Regjeringen ønsker å arbeide videre med en ordning der merverdiavgiften utvides til å omfatte skadeforsikring. Merverdiavgift på skadeforsikring vil kunne følge det alminnelige regelverket for beregning av utgående merverdiavgift på selskapenes omsetning av forsikringspremier, og fradragsrett for inngående merverdiavgift på vare- og tjenesteinnsats. Dersom merverdiavgift på skadeforsikring innføres, vil dagens finansskatt avvikles for denne virksomheten. Dette vil gi en mer nøytral og effektiv beskatning av denne delen av næringen. For næringsdrivende forsikringskunder som kan fradragsføre merverdiavgiften på forsikringspremiene, vil kostnadene ved forsikring kunne bli noe redusert. Forsikringsselskaper som bare eksporterer eller yter tjenester til avgiftspliktige næringsdrivende, vil komme særlig gunstig ut av å innlemmes i merverdiavgiftssystemet.

Merverdiavgift

Det foreslås ingen regelendringer i merverdiavgiften i budsjettet for 2019.

Regjeringen varsler at det i revidert budsjett vil komme et forslag om å utvide merverdiavgiftsfritaket for papirbaserte bøker og tidsskrift til elektroniske utgaver. Dette vil, på samme måte som for aviser, bidra til plattformnøytral avgiftsbelastning for digitale og papirbaserte utgaver. Det tas sikte på at et slikt fritak vil bli innført fra 1. juli 2019.

Handelsnæringens sterkt etterspurte ønske om å fjerne 350-kroners grensen for avgiftsfri import lar vente på seg. Regjeringen begrunner dette med faren for å skape en handelsbarriere for vareimport av lav verdi og at den foreslåtte reduksjonen i sjokolade- og sukkeravgiften uansett vil svekke insentivet til grensehandel. For øvrig vil departementet avvente utviklingen i EU på dette området.

Særavgifter

Sukker- og sjokoladeavgiften

Regjeringen foreslår å reversere inneværende års økning i sjokolade- og sukkeravgiften til nivået for 2017 (prisjustert). Avgiften for alkoholfrie drikkevarer foreslås opprettholdt. For 2018 ble avgiften økt med hele 83 % for sjokolade- og sukkervarer og med over 40 % for alkoholfrie drikkevarer. Den sterke og plutselige avgiftsøkningen har vært sterkt kritisert fra bransjehold med henvisning til ulike konkurransevilkår og sterkt økende grensehandel.

Den foreslåtte endringen innebærer at bare deler av de som ble berørt av den sterke avgiftsøkningen i 2018 er blitt hørt. Dette vil nok skape sterke reaksjoner i næringen. Avgiftsøkningene er klaget inn til ESA. Regjeringen varsler at det vil bli satt ned et utvalg som skal vurdere innretningen av avgiften på sjokolade- og sukkervarer og på alkoholfrie drikkevarer.

El-avgiften

Regjeringen foreslår at virksomheter som driver produksjon eller omforming av energiprodukt skal omfattes av satsen for redusert elavgift. Enkelte aktører med virksomhet knyttet til nedkjøling av naturgass for transport, såkalt LNG-produksjon, har blitt belastet med vesentlig høyere elavgift enn tilsvarende produsenter som sorterer under andre sektorkoder. Regjeringen foreslår å rette opp denne konkurranseulempen ved åpne for lav el-avgift for all produksjon og omforming av energiprodukter.

Flyseteavgiften

Som et klima- og miljøtiltak foreslår regjeringen å endre flypassasjeravgiften med å innføre en arealdifferensiering med høyere sats for reiser utenfor Europa og lavere sats innenlands og i Europa. De foreslåtte satsene, henholdsvis 200 kroner og 75 kroner foreslås innført fra 1. april 2019.

Bevissikring

For å sikre at skattemyndighetene har effektive virkemidler til å skaffe opplysninger fra skattepliktige som selv ikke oppfyller sin opplysningsplikt, foreslås det at skattemyndighetene skal få adgang til å foreta bevissikring. Dette innebærer at skattemyndighetene ved tvang kan kreve adgang til lokaler mv. for å sikre bevis til bruk i skattesaker.

Etter forslaget kan bevissikring foretas når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan begrunne ileggelse av tilleggsskatt. Det kreves ikke mer enn at skattemyndighetene har indikasjoner på ulovligheter for at bevissikring kan foretas. Videre kan bevissikring bare foretas når det er tilstrekkelig grunn til det. Det må også vurderes om bevissikringen etter den aktuelle sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep.

For å få adgang til å foreta bevissikring må skattemyndighetene fremsette en begjæring for tingretten. Det er tingretten som bestemmer hvorvidt bevissikringen skal tillates. Dersom det imidlertid ikke er tid til å avvente rettens beslutning kan skattemyndighetene kreve at politiet avstenger områder der bevisene kan være, inntil rettens beslutning foreligger.

Dersom retten tillater det kan bevissikringen gå ut på at skattemyndighetene kan kreve adgang til lokaler, eiendommer, transportmidler og andre oppbevaringssteder for å søke etter bevis. Til tross for at Politidirektoratet mener ransaking av private hjem og bevissikring hos tredjeparter bør være forbeholdt politiet, foreslår Regjeringen at skatteetaten kan foreta bevissikring i folks bolig og hos tredjemenn. Etter vårt syn er dette uheldig. Skattyters rettsikkerhet burde styrkes, ikke svekkes.

Skattemyndighetene kan forsegle forretningslokaler, bøker, forretningspapirer eller elektroniske lagringsmedier så lenge undersøkelsen varer og dette anses nødvendig. Skattemyndighetene kan også ta med ting, herunder kopier av dokumenter og annen informasjon, og elektronisk lagret informasjon som kan ha betydning som bevis.

Endringene foreslås å tre i kraft 1. juli 2019.

  • Publisert: