Omstridt direktivforslag nedstemt

Europakommisjonen fremla i september 2016 et forslag til direktiv om opphavsrett i det digitale indre markedet (DSM-direktivet: Digital Single Market). Formålet med direktivet var å gjennomføre en ytterligere harmonisering av lovgivningen om opphavsrett og nærstående rettigheter i EU/EØS, særlig med tanke på digital og grenseoverskridende bruk av vernet innhold. Enkelte av bestemmelsene i direktivforslaget har imidlertid blitt sterkt kritisert, og forslaget ble nedstemt i Europaparlamentet 5. juli i år.

Særlig artikkel 13 og 11 i forslaget har vært gjenstand for massiv kritikk og debatt. Artikkel 13 inneholdt et forslag om at tilbydere av informasjonssamfunnstjenester som lagrer og gir tilgang til store mengder brukeropplastede verk, skulle pålegges å samarbeide med rettighetshavere for å hindre ulovlig bruk. Direktivforslaget fastslo at det ved slike tjenester blant annet skulle skje en automatisert filtrering av opphavsrettsbeskyttet innhold som brukerne laster opp.

YouTube har i dag et lignende system, ContentID, som det kostet 60 millioner dollar å utvikle. ContentID har blitt kritisert både for å blokkere lovlig innhold og for ikke å fange opp store mengder opphavsrettskrenkende innhold. Det kan altså reises spørsmål ved om det i dag finnes filtreringsteknologi som er pålitelig nok til å fungere på en hensiktsmessig måte.

Bestemmelsen var ment å løse et viktig og reelt problem for rettighetshaverne, nemlig at store deler av brukerne av informasjonssamfunnstjenestene ikke anerkjenner opphavsrett. Dette fører til store økonomiske tap for rettighetshaverne. En pålagt automatisering ville også kunne lettet arbeidsmengden for store tjenestetilbydere, slik som Google, som daglig mottar tre millioner henvendelser om brudd på opphavsrett.

Motstanderne av bestemmelsen hevdet at reguleringen la opp til overdrevet overvåkning og kontroll av brukerne. Bestemmelsen ville også reist spørsmål om konkurranseforholdet mellom mindre ressurssterke europeiske tjenestetilbydere og de større amerikanske tjenestene.

Artikkel 11 i forslaget har også vært gjenstand for debatt. Bestemmelsen, som har blitt omtalt som “publishers’ right”, hadde som formål å gi pressen lignende rettigheter til sine publikasjoner som f.eks. musikkprodusenter har til sine produksjoner. Bestemmelsen ville gitt pressen enerett til å publisere sitt innhold på digitale plattformer, og til å kreve kompensasjon for andres bruk av innholdet i publikasjonene. Selv om omfanget av bestemmelsen ikke har vært helt klart, har den vært kritisert for å innebære en betydelig risiko for at plattformer som Facebook og Google må betale nyhetsorganisasjoner før de lenker til innholdet deres.

Direktivforslaget ble stoppet i Europarlamentet, hvor 318 av parlamentsmedlemmene stemte mot endringene, mens 278 stemte for. Direktivet vil dermed måtte endres før Europaparlamentet skal stemme over et nytt direktivforslag i september i år. Det er uvisst hvilke endringer forslaget vil inneholde, men det forventes at lignende bestemmelser som Artikkel 13 og 11 vil være tilstede i det nye direktivforslaget. Det gjenstår også å se om man i større grad forsøker å balansere reguleringen, slik at rettighetshavere gis større adgang til å verne om sitt innhold uten at det går på bekostning av internetts åpenhet.