Konkurranseklagenemnd opprettes 1. april

Nemndas leder – Karin Fløistad – ble utnevnt i statsråd tidligere i dag. Overgang til en nemndsordning vil ha stor betydning for klagebehandlingen, særlig i fusjonssaker og klage over vedtak om overtredelsesgebyr. Blant annet er nemndsbehandling er forutsetning for å kunne ta ut søksmål i gebyrsaker. Selv om uavhengig nemndsbehandling kan avbøte usikkerhet knyttet til om klagebehandlingen er politisk styrt, mangler viktige avklaringer når det gjelder saksbehandlingen. For selskaper som er gjenstand for inngripende vedtak fra Konkurransetilsynet, er det avgjørende at grunnleggende rettsikkerhetsgarantier ivaretas. Slik ordningen er utformet, er det høyst uklart hvordan disse grunnleggende garantiene skal sikres.

Behovet for en uavhengig klagenemnd

Opprettelsen av en uavhengig konkurranseklagenemnd er begrunnet i ønske om å gi konkurransepolitikken større legitimitet i næringslivet. Siktemålet med en nemndordning er dels å styrke Konkurransetilsynets uavhengighet, og dels å unngå at saksbehandlingen i saker hvor departementet til nå har vært klageinstans oppfattes som politisk styrt. En uavhengig nemnd skal bidra til å styrke tilliten til klagebehandlingen og sikre uavhengighet i den konkurransefaglige vurderingen. Nemndsordningen synes dermed først og fremst motivert ut fra klagebehandlingen i fusjonssaker med en politisk dimensjon.

Saker som behandles av nemnda

Nemnda blir klageorgan for alle vedtak og avgjørelser fattet av Konkurransetilsynet etter 1. april 2017, unntatt vedtak etter pristiltaksloven. Størst praktisk betydning har det nye regimet for klage på vedtak i fusjonssaker, som frem til i dag har vært behandlet av departementet, og når det gjelder vedtak om overtredelsesgebyr. Overtredelsessaker har så langt kun vært gjenstand for overprøving i domstolene. Det forventes at nemnda vil behandle to til fire materielle konkurransesaker årlig, i tillegg til bl.a. avslag på innsyn i overtredelsessaker. Det gjenstår dermed å se om sakstilfanget vil være tilstrekkelig stort til å gi nemnda den erfaring og spesialisering som er tiltenkt.

Klageadgang må utnyttes for å ta ut søksmål i gebyrsaker

For vedtak om overtredelsesgebyr fattet etter 1. april 2017 vil klage til nemnda være en prosessfortsetning for å ta ut søksmål for domstolene, med mindre klagesaken ikke er avgjort av nemnda innen seks måneder. Fristen for å klage på et vedtak om overtredelsesgebyr fra Konkurransetilsynet er seks måneder etter at partene har mottatt vedtaket – tilsvarende som søksmålsfristen i dag. Det innføres også tvungent verneting ved Gulating lagmannsrett for søksmål om nemndas vedtak. Slike søksmål må reises innen tre måneder etter underretning om vedtaket.

Fortsatt ingen avklaring på nemndas saksbehandling

Til tross for at nemnda blir operativ fra 1. april 2017, gjenstår flere uavklarte spørsmål om saksbehandlingen i nemnda. Ettersom det for øyeblikket ikke foreligger nærmere regulering av dette, verken i lov eller forskrift, kan det ventes at nemndlederen vil få stor innflytelse på prosessen og nemndas virkeområde.

Endringene til konkurranseloven om opprettelse av ny konkurranseklagenemnd legger for eksempel kun opp til at nemnda skal vurdere om det er grunn til å avholde muntlig forhandlinger underveis i saksbehandlingen. Muntlige høringer må imidlertid antas å bli hovedregelen i overtredelsessakene ettersom overtredelsesgebyr er å anse som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon. Det er imidlertid ingen møte- eller vitneplikt for nemnda, noe som skiller seg klart fra dagens domstolsprosess. Stor grad av frihet for nemndleder kan også få praktisk betydning i fusjonssakene. Fra partenes ståsted vil for eksempel bruken kompliserte økonomiske verktøy kunne tilsi at muntlig høring gjennomføres. Hvorvidt dette vil bli tilfellet er p.t. uvisst. Det gjenstår å se hvordan sentrale rettssikkerhetsgarantier vil bli ivaretatt når nemnda trer sammen.

Klagesaksbehandlingen i nemnda forutsetter ellers full prøving av alle sider av saken. Dette tilsvarer rettens kompetanse i overtredelsessaker i dag. Selv om nemnda vil ha samme kompetanse som departementet i dag når det gjelder klage på vedtak i fusjonssaker, gjenstår det å se om nemndas prøvingsintensitet vil sammenfalle med departementets.

Nemnda får eget sekretariat

Konkurranseklagenemnda vil få et eget sekretariat som fusjoneres under det nye Klagenemndssekretariatet, sammen med fem andre klagenemnder, med tilholdssted i Bergen. Det nye klagenemndsekretariatet skal også være operativt fra 1. april 2017.