Wiersholm gir deg i dette nyhetsbrevet en oversikt over hva som har skjedd innenfor immaterialrett, teknologi og media i andre kvartal 2018.

Opphavsrett

Ny åndsverklov trådte i kraft 1. juli

Ny åndsverklov ble sanksjonert i statsråd 15. juni 2018. Den nye åndsverkloven vil erstatte åndsverkloven fra 1961 og trådte i kraft 1. juli 2018. Komiteens arbeid ble utsatt i fjor, blant annet på grunn av sterke reaksjoner fra kunstnerorganisasjonene etter at Kulturdepartementets lovforslag ble klart. Ønsker du å lese vår oppsummering av Kulturdepartementets lovforslag, er dette tilgjengelig her.

Omstridt direktivforslag om innholdsfilter og lenkeskatt nedstemt av Europarlamentet

Europakommisjonen fremla i september 2016 et forslag til direktiv om opphavsrett i det digitale indre markedet (DSM-direktivet: Digital Single Market). Formålet med direktivet var å gjennomføre en ytterligere harmonisering av lovgivningen om opphavsrett og nærstående rettigheter i EU/EØS, særlig med tanke på digital og grenseoverskridende bruk av vernet innhold. Enkelte av bestemmelsene i direktivforslaget har imidlertid blitt sterkt kritisert, og forslaget ble nedstemt i Europaparlamentet 5. juli i år.

Les hele saken her. 

Ny rettighet for utgivere av pressepublikasjoner?

Europakommisjonen fremla i september 2016 et direktiv om opphavsrett i det digitale indre markedet (DSM-direktivet: Digital Single Market). Formålet med direktivet er å gjennomføre en ytterligere harmonisering av lovgivningen om opphavsrett og nærstående rettigheter i EU/EØS, særlig med tanke på digital og grensekryssende bruk av beskyttet innhold. Direktivforslaget ble vedtatt av EU-parlamentets rettsutvalg 20. juni i år.

En mye omtalt bestemmelse er den såkalte “publishers’ right”, som følger artikkel 11 i direktivet. Formålet er å oppnå et velfungerende marked for pressen, og bestemmelsen gir en ny rettighet til “publishers of press publications”, samt adgang til å kreve kompensasjon for bruk av pressepublikasjonen. Omfanget av “publishers’ right” er likevel ikke helt klart, og “publishers’ right” skal ikke gjelde for “ubetydelig” bruk av pressepublikasjonen. I fortalen heter det videre at rettighetene ikke bør omfatte handlinger som lenking når dette ikke utgjør en tilgjengeliggjøring for allmennheten.

Dersom direktivet blir vedtatt av EU-parlamentet, gis “publishers’ right” til utgiverne av pressepublikasjoner i ett år etter publisering. Hele direktivforslaget er tilgjengelig her.

Patentrett

Oslo tingrett: Tap for Equinor mot NeoDrill

Den 21. juni 2018 avsa Oslo tingrett dom i saken mellom Equinor og brønnteknologiselskapet NeoDrill. NeoDrill er deleid av Equinor gjennom private equity-selskapet Statoil Technology Invest AS med en eierandel på ca. 30 %.

Saken for Oslo tingrett gjaldt (i) gyldigheten av tre patenter tilhørende NeoDrill knyttet til sugeankere som brukes som brønnfundament i oljebrønner, (ii) Equinors påståtte krenkelse av disse patentene, samt (iii) Equinors påståtte brudd på markedsføringsloven ved utnyttelse av NeoDrills forretningshemmeligheter.

Les hele saken her. 

Patentlovens vernetingsregler til Høyesterett

I september 2017 tok Aker BioMarine ut søksmål mot Rimfrost, blant annet med krav om overføring av Rimfrosts patent på en metode for foredling av krill. Aker BioMarine anfører å ha kjøpt patentet fra et av Rimfrosts søsterselskaper. Under henvisning til reglene om tvungent verneting i patentsaker ble søksmålet anlagt ved Oslo tingrett. Disse reglene sikrer at de fleste typer patentsaker, som ofte er komplekse, behandles av dommere med relevant erfaring og kompetanse.

Rimfrost mente imidlertid at reglene om tvungent verneting ikke gjelder i denne typen saker, hvor kravet om overføring av patenter bygger på overdragelse. Rimfrost krevde derfor henvisning av saken til sitt hjemting ved Søre Sunnmøre tingrett.

I sin kjennelse av 12. mars 2018 kom Borgarting lagmannsrett, i likhet med Oslo tingrett, til at reglene om tvungent verneting ikke gjelder i slike saker. Slike saker skal behandles ved saksøktes lokale domstol. I kjennelsen erkjenner lagmannsretten at lovtekst og rettspraksis gir begrenset veiledning i spørsmålet, og legger avgjørende vekt på at hensynene bak reglene om tvungent verneting ikke gjør seg gjeldende. Krav om overføring av patenter som bygger på overdragelse, vil ofte fullt ut være regulert av alminnelig kontraktsrett, dynamisk tingsrett m.m. Dermed er ikke behovet for relevant erfaring og spesialkompetanse noe mer utpreget enn i andre saker.

Aker BioMarine anket lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg har besluttet å overføre saken til avdeling med muntlig behandling. Det er ventet at Høyesterett vil behandle saken til høsten.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Wiersholm bistår Rimfrost i denne saken.

Personvern

Datatilsynet med veiledning om krav om samtykke til markedsføring

Datatilsynet har kommet med en uttalelse som gir veiledning om hvorvidt bruk av personopplysninger til markedsføring krever samtykke. Datatilsynet uttaler at dersom markedsføringsloven oppstiller krav om samtykke til markedsføring, vil det aktuelle behandlingsgrunnlaget for behandling av personopplysninger i forbindelse med markedsføringen være å anse som et samtykke. Dette innebærer at samtykke må innhentes hvis en bedrift skal sende ut f.eks. et nyhetsbrev som anses for å inneholde markedsføring til en fysisk person som virksomheten ikke har et eksisterende kundeforhold til. Ved utsendelse av markedsføring til eksisterende kunder som gjelder produkter eller tjenester tilsvarende dem kundeforholdet bygger på, vil virksomheten også kunne belage seg på et annet behandlingsgrunnlag. Det aktuelle behandlingsgrunnlaget vil i så fall være virksomhetens berettigete interesse.

Datatilsynet uttaler også at dersom en virksomhet tidligere har innhentet samtykker som ikke oppfyller kravene i GDPR, må virksomheten innhente nye samtykker.

Les Datatilsynets veiledning her.

Administrator av Facebook-sider er behandlingsansvarlig

EU-domstolen har i en dom 5. juni 2018 besluttet at den som er administrator av en Facebook-side er felles behandlingsansvarlig med Facebook. EU-domstolen begrunner bl.a. dette med at administratoren vil ha bestemmelsesrett over den behandling av personopplysninger som foretas, samt hvilke personer det skal behandles personopplysninger om og hvilke personopplysninger som samles inn. Bedrifter som administrerer Facebook-sider, har derfor også ansvar for at behandlingen av personopplysninger som gjøres gjennom Facebook-siden, overholder personvernlovgivningen. Bedrifter må derfor gjøre seg kjent med og foreta en vurdering av Facebooks vilkår for Facebook-sider. Bedriftene vil også være forpliktet til å oppfylle informasjonsplikten i GDPR. Dette kan f.eks. gjøres ved at bedriften lenker til sin personvernerklæring på Facebook-siden.

Les dommen fra EU-domstolen her.

GDPR trer i kraft i Norge 20. juli

Behandlingen av GDPR i EØS (blant annet et forbehold i Lichtensteins grunnlov) har medført at ikrafttredelsen er blitt forsinket, men det er nå bekreftet at forordningen vil tre i kraft 20. juli.

Justisdepartementet bekrefter at den nye norske personopplysningsloven som ble vedtatt av Stortinget i mai i år trer i kraft på denne datoen.

Markedsføringsrett

Forbrukertilsynet ber annonsørene ta ansvar for mikroinfluencere

Forbrukertilsynet har kommet med en uttalelse som stiller klare krav til annonsører. Annonsører kan ikke benytte seg av mikroinfluencere til annonsering uten å sørge for at annonseringen overholder regelverket. Forbrukertilsynet krever at annonsørene tar ansvar for egen reklame og uttaler at dette særlig er viktig når de bruker unge og uerfarne profiler fra sosiale medier til å markedsføre produktene sine. Annonsørene har et selvstendig ansvar for å sørge for at profilene er godt kjent med reglene for merking av reklame, og de har en plikt til å kontrollere overholdelse av regelverket når innleggene står på trykk.

Les mer på Forbrukertilsynets nettside.

Varemerkerett

Oslo kommune kan verken registrere Vigelands kunstverk eller tittelens på hans kunstverk som varemerke

I 2014 søkte Oslo kommune om registrering av en rekke av Gustav Vigelands verk som varemerker som følge av at den opphavsrettslige vernetiden på 70 år utløp i 2013. En varemerkeregistrering ville gitt kommunen enerett til for eksempel å selge miniatyrversjoner av “Sinnataggen” og “Monolitten”. Patentstyret avslo flere av søknadene, og kommunen klagde til Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR), som kom til samme konklusjon. Den 18. april 2018 falt siste avgjørelse.

Les hele saken her.