Familien av standardkontrakter for byggeprosjekter på norsk sokkel ble revidert og utvidet i 2015, og dermed fikk bransjen et oppdatert grunnlag for kontrahering mellom operatør og hovedleverandør (NF 15, NTK 15 mv.). Med utgivelsen av nye standard innkjøpsbetingelser (NIB 16) har man tatt et steg videre, med sikte på at hele næringskjeden skal kunne kontrahere basert på standardvilkår som er bygget over samme lest.

Alle deler av revisjonen i 2015 fulgte samme hovedtrekk og hovedformål, som vi har omtalt i tre tidligere nyhetsbrev: (Nye standardkontrakter for norsk sokkel – NTK 15 MOD)(Revisjonen av standardkontraktene for norsk sokkel snart komplett) (Nye standardkontrakter for norsk sokkel – revisjon komplett). Innføringen av NIB 16 er del av samme tankegods og følger i grove trekk de samme linjene.

Hovedformål: Kostnadseffektivisering

Det uttalte formålet med standardiseringsarbeidet har vært å bidra til bedre, raskere og rimeligere løsninger ved kontrahering til byggeprosjekter på norsk sokkel. Representantene fra Norsk Industri har i sine uttalelser særlig vektlagt at standardisering innebærer en kostnadseffektivisering som er viktig for norsk konkurransekraft.

Det største potensialet for kostnadsbesparelser for operatøren (og samfunnet) ligger naturligvis i å benytte NF/NTK 15 i hovedleveranseforholdet og deretter NIB 16 i hele underleveransekjeden. Slik kan introduksjonen av NIB 16 styrke incentivene til faktisk å benytte NF/NTK 15 i hovedleveranseforholdet, hvilket partene ikke lenger er forpliktet til etter siste revisjon.

Bygger på NF/NTK 15

NIB 16 er i praksis NF/NTK 15 med slettinger og justeringer. Gjennomgående fremstår tilpasningene ukontroversielle, og synes motivert av et ønske om forenkling. Når man leser NIB 16 som en tilpasning av NF/NTK 15 (hvilket er det naturlige), er det imidlertid ikke alltid klart hva det betyr når hele eller deler av bestemmelser er fjernet. Dette kan skape usikkerhet, men samtidig må NIB 16 trolig tolkes i den ånd at den generelt er ment å være samstemt med NF/NTK 15 i en kontraktkjede.

Strenge frister

Én type vilkår som var viktig i revisjonen av NF/NTK 15 og som også er viktig i NIB 16, er absolutte frister for varsler og krav. Det er ikke tvil om at den absolutte fristen på 21 dager som gjennomgående er benyttet i NF/NTK 15 kan være urimelig streng i konkrete tilfeller. For å kompensere for at hovedleverandøren skal rekke å motta krav fra underleverandøren og samtidig ha en viss margin til egen behandling, er det i NIB 16 benyttet en absolutt frist på 14 dager for å implementere en “back-to-back”-tilnærming. Det er ikke klart hvordan dette skal fungere dersom man vil anvende samme logikk videre i kontraktkjeden, hvilket normalt er ønskelig. Denne problematikken er vanskelig å unngå når man må forholde seg til strenge varslingsregimer i potensielt lange kontraktkjeder, men den forsterkes når disse varslingsregimene blir mer rigide som følge av absolutte frister. Det blir spennende å se hvordan dette blir håndtert i praksis, og om man opprettholder løsningen med absolutte frister ved neste korsvei.

Kommersiell fleksibilitet

Et annet viktig poeng i NIB 16 som korresponderer med revisjonen av NF/NTK 15, er at mange kommersielle vilkår (som ansvarsbegrensninger og garantiperioder) er overlatt til individuelle forhandlinger. Det er interessant at man har gått i en rigid retning når det gjelder varsling av krav og i en fleksibel retning når det gjelder kommersielle vilkår, men i begge tilfeller er løsningene i NIB 16 formodentlig styrt av løsningene i NF/NTK 15 (“back-to-back”). Den fleksible tilnærmingen til løsning av kommersielle spørsmål var ikke selvsagt ved revisjonen av NF/NTK 15, men er helt nødvendig og gir god mening i NIB 16 som i praksis skal benyttes til en rekke ulike typer underleveranser. Samtidig er slike underleveranser ofte tilstrekkelig standardiserte til at det opparbeides en praksis for disse vilkårene, hvilket bidrar til å gi selgersiden forhandlingsstyrke.

Adskilt tvisteløsning?

Et tredje vesentlig forhold er NF/NTK 15 etter revisjonen angir at tvister skal løses ved voldgift, mens tvister under NIB 16 skal håndteres i alminnelige domstoler. Det er sjelden hensiktsmessig å ha ulike tvisteløsningsmekanismer i en kontraktkjede hvor man eller har forsøkt å skape gjennomgående sammenheng, og det bør være helt kurant å gjøre endringer for å avhjelpe dette når det kontraheres individuelt. Kanskje skyldes henvisning til alminnelige domstoler at kontraktsverdiene i underleveranseforhold oftere vil være for små til å rettferdiggjøre kostnadene som gjerne forbindes med voldgift. Det er imidlertid ikke alltid at en domstolsbehandling i flere instanser virkelig er ressursbesparende sammenlignet med en voldgiftsprosess, og i tillegg vil det naturligvis være ressursdrivende å måtte behandle sammenhengende leveranser i separate prosesser, i stedet for å forene dem til felles behandling.

NIB 16 kan leses i sin helhet på nettsidene til Norsk Industri.