Våre eksperter har sett fremover og gir deg sine vurderinger om hva de mener vil preget konkurranserettsutviklingen det kommende året.

Det er sannsynlig at konkurransemyndighetene vil være minst like aktive i 2018 som i 2017. Konkurransetilsynet har gitt uttrykk for at en streng håndhevingspraksis er nødvendig for at selskaper skal avstå fra å opptre i strid med konkurransereglene, og taler om “avskrekkelsesgevinsten”. Næringsministeren har også tidligere gjort det klart at det skal slås hardere ned på ulovlig samarbeid, og at også fengselsstraff er aktuelt selv om det så langt ikke har vært benyttet.

Prosjektsamarbeid vil trolig være et viktig tema også i 2018. Tilsynets strenge praksis viser at det er helt essensielt at selskaper som deltar i anbudskonkurranser er bevisste på reglene som gjelder for samarbeid i forkant av tilbudsinngivelse.

Det knytter seg også spenning til Telenor-saken, som det kan forventes at tilsynet ferdigbehandler i kommende år. Tilsynet varslet i slutten av 2016 at Telenor vil få en rekordhøy bot på 906 millioner kroner for å ha misbrukt sin dominerende stilling i det norske mobilmarkedet. Etterforskning ble åpnet helt tilbake i 2012, da tilsynet dukket uanmeldt opp på kontrollbesøk i Telenors lokaler. Fem år senere er saken fortsatt åpen.

På fusjonskontrollens område vil det fortsatt være fokus på om de fusjonerende partene er nære konkurrenter. Vi har imidlertid sett i flere saker at tilsynet har klarert transaksjoner under henvisning til effektivitetsforsvaret. Dette tilsier at partene bør være bevisste på fusjonsspesifikke effektivitetsgevinster på et tidlig stadium for å sikre en god prosess mot tilsynet. Kjøpermakt kan undertiden også anses tilstrekkelig til å motvirke mulige negative konkurransevirkninger. For øyeblikket er det én sak til behandling i fase 2: etablering av fellesforetak mellom Greencarrier Shipping & Logistics AS og DFDS Logistics AS.

På EU-nivå er det fokus på problemstillinger knyttet til e-handel etter at den endelige rapporten om e-handelundersøkelsen ble publisert 10. mai 2017. Kommisjonen har varslet at flere selskaper som selger produkter og tjenester på internett vil bli etterforsket for brudd på konkurransereglene. For aktører som selger forbruksvarer på nett kan det derfor være grunn til å gå gjennom eksisterende distribusjonsavtaler med konkurranserettsbrillene på.

Særlig kan geo-blocking, som forhindrer forbrukere fra å kjøpe varer og få tilgang til digitalt innhold på nett fra andre EU land, ventes å bli et viktig tema fremover. Allerede etterforskes en distribusjonsplattform av spill på nett og ulike spillforlag for å ha inngått avtaler med det som antas å være nettopp ulovlig geo-blocking.

I tillegg ser vi en stadig økende bruk av selektive distribusjonssystemer, der leverandørene bestemmer hvilke kriterier distributørene må oppfylle for å bli del av distribusjonsnettverket, og distributørene forplikter seg til ikke å selge varene til forhandlere som ikke er godkjent. Bakgrunnen er at med økende salg på nett, ønsker leverandører større kontroll over distribusjonsnettverket, både med hensyn til kvalitet og pris. Kommisjonen har indikert at de vil se nærmere på utvelgelseskriterier som ofte benyttes i den sammenheng, for eksempel hvorvidt det er legitimt å kreve at distributørene må ha en fysisk butikk, da dette kan utestenge rene online aktører.