Bakgrunn

Den 9. desember 2019 skrev vi et nyhetsbrev knyttet til hvordan SkatteFUNN-ordningen skal praktiseres overfor «foretak i vanskeligheter». Bakgrunnen var Finansdepartementets brev om håndtering av SkatteFUNN og  forbudet mot støtte til foretak i økonomiske vanskeligheter. Finansdepartementet har nylig kommet med ytterligere presiseringer. Finansdepartementet går blant annet nærmere inn på grunnlaget for vurderingen av om foretak er i vanskeligheter og betydningen av å være en del av et konsern. Departementet tar imidlertid ikke opp om det gjennom SkatteFUNN-ordningen kan gis bagatellmessig støtte (de minimis-støtte).

Finansdepartementet gir flere nyttige presiseringer knyttet til forståelsen av de ulike situasjonene som gjør at et foretak skal regnes for å være i vanskeligheter. Når det gjelder disse presiseringene viser vi til Finansdepartementets nye brev, som kan leses her.

Grunnlaget for vurderingen av om et foretak er i vanskeligheter

I vårt forrige nyhetsbrev oppfordret vi Finansdepartementet til å avklare om grunnlaget for å vurdere om et foretak er i vanskeligheter (årsregnskap, mellombalanse el.) må være utarbeidet før Forskningsrådets godkjennelse. Når det gjelder årsregnskap presiserer Departementet nå at grunnlaget for vurderingen skal være det regnskapet (evt. næringsoppgave) som sist er avlagt før Forskningsrådets godkjenning av søknaden. Dersom Forskningsrådet har godkjent søknaden for 2019 før regnskapet for 2018 ble avlagt må regnskapet for 2017 benyttes.

Når det gjelder mellombalansen stilte vi spørsmålet om det er mulig å utarbeide en mellombalanse med dato som reflekterer den økonomiske situasjonen til foretaket på tidspunktet før Forskningsrådets godkjennelse, selv om denne utarbeides etter Forskningsrådets godkjennelse. Departementet gjør det nå klart at mellombalanse kan benyttes som alternativ til regnskapet, men da må balansedatoen være mellom sist avlagte regnskap og før Forskningsrådets godkjennelse av søknaden. Vi forstår dette slik at det kan utarbeides en mellombalanse etter Forskningsrådets godkjennelse såfremt foretaket kan utarbeide en mellombalanse som reflekterer balansen på en dato mellom sist avlagte regnskap og før Forskningsrådets godkjennelse. Mellombalansen må ikke revisorgodkjennes. Dette er relevant for foretak som har bedret sin økonomiske situasjon etter sist avlagte regnskap og før Forskningsrådets godkjennelse.

Unntak for prosjekter godkjent i 2019

Selskaper med Skattefunn-prosjekt godkjent i løpet av 2019 og som kan dokumentere (årsregnskap, mellombalanse el.) at foretaket ikke var i vanskeligheter før innlevering av skattemeldingen for 2019 (31. mai 2020), kan likevel motta støtten for 2019. Det gjøres altså unntak fra regelen om at dokumentasjonen må knytte seg til tidspunktet før Forskningsrådets godkjennelse.

Betydningen av å være i konsern

I sist nyhetsbrev trakk vi frem at det må være relevant å se hen til konsernets økonomiske sitasjon når det skal vurderes om et foretak er i vanskeligheter og at det var behov for ytterligere presiseringer fra Finansdepartementet. Departementet presiserer nå at konserntilknytning er relevant for vurderingen. I denne sammenheng vil et selskap inngå i et konsern dersom selskapet i sist avlagte regnskap var konsolidert linje for linje inn i et konsernregnskap.

Finansdepartementet trekker frem at reglene rundt hvilket regnskap som er relevant for selskap som inngår i konsern er uklare. Departementet har bedt om avklaring fra ESA, men svaret har foreløpig uteblitt. Det er derfor tatt forbehold om at dette kan bli endret dersom ESA har en annen oppfatning. Med mindre, og frem til, ESA kommer frem til noe annet mener vi at Departementets forståelse av hva slags regnskap som er relevant kan legges til grunn.

Bagatellmessig støtte

I sist nyhetsbrev gjennomgikk vi reglene om bagatellmessig støtte, dvs. støtte på opp til 200 000 euro fordelt over tre regnskapsår i samsvar med de minimis-forordningen (forordning (EU) nr. 1407/2013). Slik støtte skal i medhold av EØS-retten ikke regnes som statsstøtte og kan følgelig gis til foretak i vanskeligheter.

Muligheten til å gi bagatellmessig støtte ble ikke nevnt i Finansdepartementets forrige brev, og er heller ikke adressert i det nye brevet. Norge kan utforme SkatteFUNN-ordningen slik den finner det mest formålstjenlig så lenge ordningen ikke er i uoverensstemmelse med statsstøtteregelverket (eller annet relevant regelverk). Det betyr at det er forenlig med EØS-retten å dele ut SkatteFUNN-støtte til foretak i vanskeligheter så lenge støtten oppfyller vilkårene i de minimis-forordningen. Norge har imidlertid ingen slik plikt. Av administrative hensyn kan Norge derfor bestemme at SkatteFUNN-støtte ikke gis til foretak i vanskeligheter uansett støttebeløp. Ettersom Finansdepartementet nok en gang har unnlatt å gi presiseringer knyttet til størrelsen på SkatteFUNN-støtten tolker vi dette som at SkatteFUNN-støtte ikke vil gis til foretak i vanskeligheter selv om støtten er å regne som bagatellmessig. Dette vil gjelde for SkatteFUNN-støtte godkjent i 2019 og fremover.