Skatteeffekter av brexit

Onsdag ble Storbritannia og EU enige om en “fleksibel brexit” med frist 31. oktober. Theresa May i samarbeid med Labour sikter mot en myk brexit, der Labour åpner for en ny folkeavstemning og det britiske parlament jobber med “block no deal”-lovgivning som skal forhindre utmelding uten avtale.

Utsettelsen er fleksibel i den forstand at dersom det britiske parlamentet blir enige om en brexit-avtale før den nye tidsfristen, som også sammenfaller med sluttdatoen for den sittende EU-kommisjonens mandatperiode, kan de forlate EU på et tidligere tidspunkt.

DEAL-SCENARIET

Storbritannia og EU har forhandlet en avtale, hvor Storbritannia for skattemessige formål vil likestilles med andre EØS-medlemsstater frem til 31. desember 2020. Denne overgangsperioden kan forlenges med ytterligere to år.

Det britiske parlamentet har tre ganger avvist den foreliggende avtalen. Det er usikkert hvilke endringer både parlamentet og EU vil godta slik at man blir enige om en “omforhandlet deal”, men det er grunn til å anta at ønske om en overgangsperiode vil fastholdes. I såfall vil Norges forhold til Storbritannia i liten grad endres umiddelbart, og endringene vil da sannsynligvis først komme fra 1. januar 2021.

NO DEAL-SCENARIET

Hvis Storbritannia går ut av EU uten en overgangsavtale, vil Storbritannia ikke lenger anses som en EØS-medlemsstat, og denne endringen vil skje over natten. Her en kort oppsummering over noen av konsekvensene dette vil gi for norsk beskatning:

Ingen fritaksmetode på aksjegevinster og utbytter

I dag innebærer fritaksmetoden at norske selskapsaksjonærer som investerer i selskaper i Storbritannia (og vice versa) som hovedregel drar nytte av skattefritak ved utbytteutdelinger og salg av aksjer. I en hard brexit situasjon vil fritaksmetoden for en norsk selskapsinvestor være betinget av at den norske investoren eier minst 10 % av aksjene i det britiske selskapet, og har eid disse aksjene i minst to år. Dersom vilkårene ikke oppfylles blir utbytte og aksjegevinster skattepliktig.

En britisk selskapsinvestor som investerer i Norge vil også lide av denne endringen, da fritaksmetoden ikke vil kunne benyttes. Da blir utbytter i utgangspunktet underlagt 25 % kildeskatt, men skatteavtalen reduserer kildeskattesatsen til maksimalt 15 % (og i noen tilfeller fritak).

Strengere utflyttings-bestemmelser

Norge har inntatt milde exit-skatteregler for subjekter hjemmehørende innenfor EØS og som emigrerer til andre medlemstater av EØS. Når Storbritannias medlemskap i EØS opphører, vil utflytting fra Norge til Storbritannia, både for personer og selskaper, behandles strengere. For personer som flytter til Storbritannia, må det stilles sikkerhet dersom det ønskes utsettelse av den latente exit-skatten.

Vanskeligere å gjennomføre grenseoverskridende omorganiseringer

I henhold til EUs fusjonsdirektiv og norske omorganiseringsregler som langt på vei er bygget over samme lest som EU-direktivet, er det i dag en nokså vid adgang til å gjennomføre fisjoner og fusjoner på kryss av landegrensene uten realisasjonsbeskatning (dog som regel med en delvis exit-beskatning). Ved Storbritannias fratreden fra EU, vil mulighetene for slike grenseoverskridende omorganiseringer blir snevrere..

Utvidet NOKUS-beskatning

Nokus-reglene hjemler beskatning av norske deltakere i et norsk kontrollert selskap hjemmehørende i lavskatteland. Reglene kommer ikke til anvendelse for selskaper som er reelt etablert i EU. Finansdepartementet antar at det bare er i unntakstilfellet norske eiere av selskap etablert i Storbritannia vil bli NOKUS-beskattet.

Begrenset tilgang til den norske rederibeskatningsordningen

Rederiskattereglene får anvendelse også for selskaper hjemmehørende i en annen EØS-stat. Ved Storbritannias uttreden fra EU, vil britiske selskap ikke lenger oppfylle vilkårene for å være medlem i den norske rederiordningen.

Generelt er det også oppstilt krav til hvor stor andel av flåten som må være registrert i EØS for å falle inn under rederiskattereglene. Når Storbritannia trer ut av EU, vil dette innebære at britiskregistrerte skip registrert som del av flåten etter dette tidspunktet ikke skal anses å oppfylle kravet til EØS-andel. Skattemyndighetene antar at EU-kommisjonen og ESA uttrykkelig tar stilling til praktiseringen av flaggkravet i statsstøtteretningslinjene for sjøtransport mht. britiskregistrerte fartøyer når Storbritannia går ut av EU, og uttaler at dette vil være retningsgivende også for en norsk løsning.

Merverdiavgift

Norge har betydelig varehandel med Storbritannia. Som følge av EØS-avtalen har denne vareflyten vært problemfri mht. grensepassering og fortolling. Ved uttreden av tollunionen vil varesalg til Storbritannia fra EU og EØS måtte undergis en helt annet prosedyre rundt tolldeklarering og grensepassering. Som følge av den omfattende vareflyten mellom EU/EØS-landene og Storbritannia kan dette åpne for praktiske utfordringer knyttet til innfortolling av varer til Storbritannia. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til mulige tollforpliktelser.

Det ble nylig inngått en midlertidig avtale mellom Norge, Island og Storbritannia som inntil videre forlenger gjeldende tollpreferanser, herunder nulltoll for industrivarer for avtalepartene. I tillegg videreføres de tollfrie kvotene for handel med sjømat og landbruksprodukter som er av svært stor betydning for norsk næringsliv.

Les pressemelding om skatte- og avgiftsmessige konsekvenser av brexit fra Skatteetaten her