Stortingets finanskomité foreslår flere midlertidige endringer i petroleumsbeskatningen for å bedre petroleumselskapenes likviditet. Blant forslagene er umiddelbar fradragsføring av investeringer og løpende utbetaling av skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt.

10. juni leverte finanskomiteen sin innstilling om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven til Stortinget. Saken har vært gjenstand for omfattende politisk debatt og dekning i mediene. Her de viktigste endringene (oppdatert 26.06.2020):

Finanskomiteens flertall mener situasjonen i petroleums- og leverandørvirksomheten tilsier at det bør settes inn tiltak for å bedre likviditet for petroleumsselskapene. Uten midlertidige skattetiltak kan investeringsaktiviteten på norsk sokkel bli lavere enn forventet ved at planlagte, lønnsomme investeringsprosjekter utsettes. I tillegg kan tiltak motvirke negativ utvikling med permitteringer, oppsigelser og konkurser. Komiteens flertall foreslår på denne bakgrunn midlertidige endringer som vil gi tidligere fradrag, slik at betaling av skatt utsettes og selskapenes likviditet bedres.

Umiddelbar fradragsføring av investeringer og friinntekt

Konkret fremmer flertallet forslag om umiddelbar fradragsføring av investeringer i særskattegrunnlaget med tillegg av en friinntekt på 24 prosent. Forslaget gjelder for nærmere angitte investeringer pådratt fra og med inntektsåret 2020 til og med inntektsåret 2024. Forslaget viser til punkt 3.2 i proposisjonen av 12. mai 2020.

Normalt avskrives produksjonsinnretning og rørledning over seks år i særskattegrunnlaget. Forslaget vil medføre at avskrivninger for slike investeringer som pådras i inntektsårene 2020 og 2021 nå i stedet kan fradragsføres umiddelbart. For avskrivninger i det alminnelige skattegrunnlaget opprettholdes dagens ordning med lineære avskrivninger over seks år.

Forslaget om umiddelbar fradragsføring av kostpris (og 24 prosent friinntekt) i særskattegrunnlaget skal også gjelde for kostnader til erverv av driftsmidler omfattet av nærmere angitte planer etter petroleumsloven, f.eks. plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD), så langt Olje- og energidepartementet mottar søknad før 1. januar 2023 og godkjenner denne før 1. januar 2024. Forslaget skal gjelde for kostnader pådratt senest i året for planlagt produksjons- eller driftsstart.

Utbetaling av skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt

Flertallet foreslår at petroleumsselskaper som forventes å ha udekket underskudd og ubenyttet friinntekt i inntektsårene 2020 og 2021, kan kreve skatteverdien utbetalt fra staten. Utbetaling av skatteverdien av underskudd gir likviditet til selskap som har underskudd eller kommer i underskuddsposisjon som følge av umiddelbar fradragsføring.

I tillegg til dette, for å ta hensyn til høringsinnspill og i ytterligere grad sikre selskaper med underskudd en løpende kontantstrøm, foreslår flertallet at utbetalingene skal skje terminvis som en “negativ terminskatt”. Med negativ terminskatt menes at skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt skal utbetales i seks terminer gjennom året (altså før innlevering av skattemelding) ut fra det beløp skatteverdien forventes å utgjøre for det respektive inntektsår. Idet utbetalingene kommer løpende gjennom året, økes likviditeten for skattyter og kreditorers risiko og behov for pantsettelse i skattekravet reduseres noe.

Terminskatten kan endres frem til forfallstid for fjerde termin med virkning for de tre siste terminene, og skattyter skal få anledning til å uttale seg før utskriving eller endring av terminskatten. Nærmere dokumentasjonskrav til den negative terminskatten kan fastsettes i forskrift, blant annet for å redusere risiko for misbruk.

Dersom skattyter krever skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt utbetalt etter ordningen om negativ terminskatt, kan det ikke i tillegg kreves refusjon fra de eksisterende ordningene for letekostnader og refusjon ved opphør for de samme kostnadene. Et spørsmål som har oppstått i kjølvannet av lovforslaget i innstillingen, er om selskaper som benytter eksisterende leterefusjonsordning kan be om negativ terminskatt for kostnader som ikke omfattes av leterefusjonsordningen. Oljeskattekontoret har presisert at det er anledning til å søke om negativ terminskatt for slike selskaper i brev av 18. juni 2020. Selskapene må i slike tilfeller sørge for å ha et klart skille mellom letekostnader og andre kostnader (som kan omfattes av ordningen om negativ terminskatt). Vi oppfatter imidlertid ikke at dette vil medføre noen vesentlig endring for disse selskapene, idet det allerede ut fra eksisterende leterefusjonsordning er behov for å skille mellom letekostnader og andre kostnader.

I utgangspunktet er vår oppfatning at eksisterende pantsettelser i skattekrav under leterefusjonsordningen forblir uberørt av ordningen om negativ terminskatt, og at risikoen for långivere med pant i leterefusjonskrav ikke vil endres i betydelig utstrekning.