Våre eksperter går her igjennom de viktigste forslagene i revidert nasjonalbudsjett når det gjelder skatter og avgifter og hva disse betyr for norske virksomheter.

Regjeringen Solberg presenterte i dag (12. mai) sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020. På skatte- og avgiftsområdet ble det som ventet fremmet en rekke forslag som en respons på de inntrufne og forventede konsekvensene av Covid-19-pandemien for norsk økonomi. Utover dette er det særlig verdt å merke seg at departementet har uttalt seg om den nye omgåelsesregelens anvendelse ved utfisjonering av eiendeler til et eget aksjeselskap med etterfølgende aksjesalg. Departementet uttaler nå, i tilsynelatende konflikt med en tidligere uttalelse av finanskomiteen, at denne transaksjonsformen kan rammes av omgåelsesnormen dersom det er andre eiendeler enn fast eiendom som utfisjoneres.

Våre eksperter går i det følgende igjennom denne, og øvrige, sentrale endringer for norsk næringsliv på skatte- og avgiftsområdet.

1. Departementet uttaler at fisjon med etterfølgende aksjesalg kan rammes av den lovfestede omgåelsesregelen dersom disposisjonen gjelder andre eiendeler enn fast eiendom

Bakgrunnen for departementets uttalelse

I Høyesteretts dom i den såkalte ConocoPhillips III-dommen (Rt. 2014 s. 227) konkluderte Høyesterett med at utfisjonering av fast eiendom med etterfølgende aksjesalg ikke kunne gjennomskjæres etter den ulovfestede gjennomskjæringsnormen. Med henvisning til denne dommen la skatteetaten opp til en praksis der den ulovfestede gjennomskjæringsnormen heller ikke fikk anvendelse på overføring av andre typer eiendeler etter samme transaksjonsmodell.

Den generelle omgåelsesregelen i skatteretten ble lovfestet i skatteloven § 13-2 med virkning fra 1. januar 2020. I proposisjonen hvor lovforslaget ble fremmet (Prop. 98 L (2018–2019), ble det gitt indikasjoner på at prinsippet som ble etablert av Høyesteretts i ConocoPhillips III-dommen ikke skulle videreføres. Dette ble sterkt kritisert av mange aktører.

Under stortingsbehandlingen av lovforslaget uttalte flertallet i Stortingets finanskomite at departementets omtale av ConocoPhillips III-dommen i proposisjonen til lovforslaget kunne lede til “tvil omkring den rettstilstand” som dommen etablerte. Flertallet i finanskomite uttalte derfor følgende (i punkt 2.2 i Innst. 24 L (2019-2020):

Den praksis som er etablert for denne typen transaksjoner, er det etter flertallets syn ikke grunn til å endre. Flertallet legger med dette til grunn at rettstilstanden for denne typen transaksjoner ikke vil bli endret som følge av vedtakelsen av en ny bestemmelse i § 13-2 i skatteloven.

I revidert nasjonalbudsjett for 2020 uttaler departementet at det er usikkert om henvisningen til “[d]en praksis som er etablert for denne typen transaksjoner” viser til praksisen i ConocoPhillips III-dommen (dvs. overføring av fast eiendom) eller den praksis som skatteetaten la til grunn som en følge av ConocoPhillips III-dommen (dvs. overføring av alle typer eiendeler og selve næringsvirksomheten). Departementet uttaler i denne sammenheng at det er “mykje som taler for” at den lovfestede omgåelsesregelen skal benyttes på “vanlig vis” når andre eiendeler enn fast eiendom blir overført via utfisjonering med etterfølgende aksjesalg. Avslutningsvis legger departementet dette til grunn.

Vårt syn på departementets uttalelse

Uttalelsen reiser en rekke problemstillinger knyttet til anvendelsesområdet for den lovfestede omgåelsesregelen.

For det første er det spørsmål om hvilken vekt uttalelsen skal ha. Som vektig forarbeids-rettskilde slo Stortingets finanskomite fast at omgåelsesregelen ikke skulle utvide omgåelsesregelens anvendelsesområde på transaksjonsmodeller som innebar fisjon med etterfølgende aksjesalg. Uttalelsen fra Stortingets finanskomite var nettopp foranlediget av at departementet i proposisjonen til lovfestingen av omgåelsesregelen ga uttrykk for at det var tvil om den lovfestede omgåelsesregelen kunne anvendes på fisjon med etterfølgende aksjesalg. Når Stortingets finanskomite som del av forarbeidene til lovfestingen av omgåelsesregelen uttrykkelig adresserte at den praksis som har utviklet seg etter ConocoPhillips III-dommen skal videreføres, skaper departementet nå ny uklarhet etter at lovbestemmelsen har trådt i kraft.

Den såkalte “avklaringen” fra departementet, er et etterarbeid til skatteloven § 13-2. Skatteetaten vil sannsynligvis, med grunnlag i departementets avklaring, legge til grunn at den lovfestede omgåelsesregelen kan anvendes på fisjon med etterfølgende aksjesalg av andre eiendeler enn fast eiendom. Det er imidlertid ikke gitt at en slik nyfortolkning vil legges til grunn ved eventuell rettslig prøving av dette spørsmålet for Høyesterett da etterarbeider har begrenset rettskildemessig vekt sammenlignet med forarbeidene.

For det andre er det spørsmål om hvilket tidspunkt den nye tolkingen skal legges til grunn fra. Mange skattytere kan allerede i år ha gjennomført salg av andre eiendeler enn fast eiendom via fisjon med etterfølgende aksjesalg. Disse skattyterne vil med grunnlag i finanskomiteens uttalelse ha hatt en berettiget forventning om at overføringer av eiendeler via fisjon med etterfølgende aksjesalg ikke skulle kunne skjæres igjennom etter den lovfestede omgåelsesnormen. Av hensynet til at skattyter skal kunne ha en viss forutberegnelighet, bør avklaringen derfor som et minimum bare ha virkning fremover.

2. Utvidelser i den gunstige skatteordningen for ansattes opsjoner i oppstartselskaper

Regjeringen foreslår enkelte utvidelser i de gunstige reglene om beskatning av opsjoner i oppstartsselskap i arbeidsforhold, som opprinnelig trådte i kraft 1.1.2018.

De gunstige opsjonsbeskatningsreglene innebærer at gevinst ved innløsning av opsjon ikke beskattes på innløsningstidspunktet (som er normalen), men at beskatningstidspunktet utsettes inntil aksjene realiseres. Reglene er forbeholdt ansatte i oppstartsselskaper, og det er innført en rekke tilleggsvilkår som må være oppfylt for at reglene skal kunne anvendes. For en mer utfyllende beskrivelse av opsjonsbeskatningsordningen, se her.

Ett av gjeldende vilkår er at den ansatte som tildeles opsjoner under ordningen må ha blitt ansatt i arbeidsgiverselskapet etter 1. januar 2018. Dette vilkåret foreslås nå opphevet, slik at det ikke lenger oppstilles krav om tidspunktet den ansatte som tildeles opsjoner ble ansatt i selskapet.

Tre andre vilkår som foreslås endret er at arbeidsgiverselskapet maksimalt skal kunne ha 12 ansatte og 16 millioner kroner i driftsinntekter og balansesum. Alle disse tre grenseverdiene foreslås utvides til 25. De nye vilkårene blir derfor at arbeidsgiverselskapet maksimalt kan ha inntil 25 ansatte, 25 millioner kroner i driftsinntekter og 25 millioner kroner i balansesum.

Det antas at endringene vil redusere statens proveny med om lag 690 millioner kroner påløpt og 550 millioner kroner bokført i 2020. Endringene må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før de kan tre i kraft, og det knytter seg således usikkerhet til om, og eventuelt når, endringene vil trå i kraft.

3. Enkelte oppklaringer i reglene om skattefradrag for investeringer i oppstartsselskap

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 foreslo regjeringen å innføre regler om skattefradrag for investeringer i oppstartselskaper. Disse reglene trådte i kraft 1.7.2017. For en nærmere beskrivelse av regelverket, se her.

Skatteincentivet anses som statsstøtte i EØS-rettslig sammenheng. ESA har kontrollert reglene og konkludert med at enkelte av vilkårene for skattefradrag som lå til grunn for ESAs aksept av ordningen ikke kommer klart nok frem av regelverket. Vilkårene som ESA mener ikke har kommet tydelig nok frem er bl.a. (i) at det kun er aksjeselskaper (og ikke allmenaksjeselskaper) som omfattes av ordningen, (ii) at selskapet ikke kan ha utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig mottatt statsstøtte, (iii) enkelte presiseringer i vilkåret om at selskapet ikke kan være et foretak i vansker etter artikkel 2(18) i Gruppeunntaksforordningen, og (iv) at ved beregningen av om grensene for meldeplikt og støtteintensitet etter Gruppeunntaksforordningen etter artikkel 8(1) skal den samlede statsstøtten kumuleres.

Oppklaringene skal tre i kraft med øyeblikkelig virkning.

4. Startavskrivning på 10 prosent for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d

Den såkalte “saldogruppe d” omfatter personbiler, traktorer, maskiner, redskap, inventar mv., jf. skatteloven § 14-41(1) bokstav d. Etter gjeldende regler blir driftsmidler i denne saldogruppen saldoavskrevet med en årlig sats på 20 prosent.

Som en del av tiltakene for å stimulere til investeringer og skape vekst i norsk økonomi i kjølvannet av Covid-19-pandemien foreslår regjeringen å innføre en startavskrivning på 10 prosent for driftsmidler som inngår i saldogruppe d. En slik startavskrivning innebærer at avskrivningssatsen i første leveår for driftsmidler i saldogruppe d økes fra 20 til 30 prosent. I etterfølgende år skal den ordinære avskrivningssatsen på 20 prosent benyttes. Skattefordelen svarer til skattekreditt av utsatt beskatning, og rentevirkningen av slik utsatt skattebetaling. Siden tiltaket skal stimulere til fremtidige investeringer, vil startavskrivningen på 10 prosent bare gjelde driftsmidler i saldogruppe d som erverves fra og med ikrafttredelsen av forslaget, samt for påkostninger på eldre driftsmidler mv. i saldogruppe d. For å hindre uønskede tilpasninger vil startavskrivningen heller ikke gjelde driftsmidler mv. i saldogruppe d som er ervervet fra en nærstående part.

Tiltaket er anslått å medføre et provenytap på om lag 1 200 millioner kroner påløpt i 2020, og 200 millioner kroner bokført i 2020.

Innføring av startavskrivning på 10 prosent har en side til EØS-regelverket om statsstøtte. Regjeringen har derfor innledet en prosess med EFTAs overvåkingsorgan for å klarlegge statsstøtteproblematikk. Endringen vil ikke kunne gjelde før tiltaket er godkjent av ESA. Endringen er foreslått med virkning for inntektsåret 2020, og med ikrafttredelse fra det tidspunkt departementet fastsetter i forskrift med virkning for inntektsåret 2020.

En eventuell videreføring for 2021 vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.

5. Redusert arbeidsgiveravgift for tredje termin 2020

Stortinget fattet allerede 19. mars et anmodningsvedtak der regjeringen ble anmodet om å fremme forslag om midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften for en termin, tilsvarende to måneder.

Regjeringen følger nå opp Stortingets vedtak, og foreslår at arbeidsgiveravgiften for rapporteringspliktige arbeidsgivere reduseres med 4 prosent av grunnlaget for arbeidsgiveravgift for tredje termin i 2020 (mai og juni). Forslaget vil omfatte både kommunale og private arbeidsgivere, samt statlige arbeidsgivere som rapporterer arbeidsgiveravgift gjennom a-meldingen. For å sikre at arbeidsgivere som tidligere har utbetalt eksempelvis sykepenger eller lønnskompensasjon i andre termin 2020 med full sats for arbeidsgiveravgift skal kompenseres fullt ut ved refusjon fra Nav i tredje termin, har Regjeringen foreslått at ytelser refundert av Nav i tredje termin skal inngå i beregning av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Det er anslått at tiltaket vil gi et provenytap på om lag 8 milliarder kroner påløpt og bokført i 2020, men regjeringen har presisert at anslaget er svært usikkert.

Forfall for betaling av arbeidsgiveravgift for tredje termin er foreslått utsatt til 15. oktober 2020. Utsettingen av forfallstidspunktet er anslått å medføre et provenytap på ca. 240 millioner kroner.

For arbeidsgivere i avgiftssone V, som har nullsats på arbeidsgiveravgift, foreslår regjeringen et tilskudd på 4 prosent av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Det samme gjelder rapporteringspliktige arbeidsgivere på Svalbard, som også har nullsats på arbeidsgiveravgift. Forslaget vil omfatte både kommunale og private arbeidsgivere, men ikke arbeidsgivere innen statsforvaltningen. Det er anslått at kompensasjonsordningen for avgiftssone V og Svalbard vil innebære et provenytap på om lag 167 millioner kroner.

Regjeringen foreslår at endringene skal gjelde umiddelbart, med virkning for inntektsåret 2020.

6. Merverdiavgift

Utsatt frist for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompensasjon

Etter merverdiavgiftskompensasjonsloven § 3, jf. § 2 får kommuner, fylkeskommuner og enkelte private og ideelle virksomheter kompensert merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester, med visse unntak. Søknad om kompensasjon for betalt merverdiavgift i januar og februar hadde leveringsfrist 14. april.

For kommuner og fylkeskommuner blir krav om merverdiavgiftskompensasjon foreldet samtidig med at fristen for å levere skattemelding for neste skattleggingsperiode går ut. Det vil si at krav om merverdiavgiftskompensasjon for januar og februar foreldes 10. juni. Dersom fristen oversittes og kravet faller bort vil det kunne ha betydelige økonomiske konsekvenser for den enkelte kommune. For andre virksomheter som har rett til merverdiavgiftskompensasjon blir kravet først foreldet samtidig med at fristen for å levere skattemelding for sjette periode påfølgende år går ut.

Som følge av virusutbruddet er det iverksatt en rekke tiltak som påvirker arbeidet til kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen ønsker å avhjelpe arbeidspresset. For å forhindre at krav om merverdiavgiftskompensasjon faller bort som følge av at kommunene og fylkeskommunene har mindre kapasitet enn vanlig, foreslås det at ny frist er sammenfallende med fristen for å levere skattemelding om merverdiavgiftskompensasjon for tredje periode, altså 31. august 2020.

Fritak for merverdiavgift på dybdejournalistikk

Fra 1. juli 2019 ble merverdiavgiftsfritaket for tidsskrift utvidet til også å omfatte fritak for tidsskrift i elektronisk format. Fritaket for aviser, både i trykt og elektronisk format, er i dag avgrenset til aviser som har en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff. Såkalte dybdejournalistikk eller nisjejournalistikk har som følge av denne avgrensningen falt utenfor avgiftsfritaket.

Regjeringen forslår å innføre avgiftsfritak også for denne type publikasjoner. Dette er publikasjoner som mer inngående dekker et avgrenset område. For å falle inn under utvidelsen av avgiftsfritaket må formidlingen ha som formål å fremme fordypning innenfor et avgrenset fagområde, bransje, yrkesgruppe, interesseområde eller lignende.

Avgiftsfritaket foreslås å omfatte dybdejournalistikk og nisjejournalistikk både i papiraviser og elektroniske aviser.

7. Utvidet ordning for utsatt betaling av skatter og avgifter

I forbindelse med virusutbruddet er det allerede gitt rentefrie skatteutsettelser for nær sagt alle som driver virksomhet. Den utsatte betalingen som allerede er gitt gjelder merverdiavgift, forskuddsskatt (for selvstendig næringsdrivende og selskap), arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og flere andre særavgifter. Se vår tidligere gjennomgang av skattetiltak som følge av koronaviruset her.

Departementet foreslår nå å utvide ordningen for betalingsutsettelse slik at ordningen blir mer fleksibel enn etter gjeldende alminnelige regler i skattebetalingsloven og SI-loven (Statens innkrevingssentral). Det foreslås imidlertid at den utvidede ordningen ikke skal være rentefri slik som de tidligere betalingsutsettelsene har vært. Formålet med å fjerne rentefriheten er at ordningen da ikke vil være attraktiv for selskaper som ikke har reelle betalingsvansker, og at renten vil gi foretakene insentiv til å forsøke å dekke sitt likviditetsbehov i markedet.

Forslaget åpner for at utsatt betaling kan gis fra 1. juli til 31. desember 2020, og at utsatt betaling skal kunne innvilges med en lavere rente enn den alminnelige forsinkelsesrenten (p.t. 9,5 prosent per år). Idet det anses svært ressurskrevende for skatteetaten å vurdere søknader om redusert forsinkelsesrente manuelt, skal reduksjonen i forsinkelsesrenten gjelde uavhengig av om skattyter søker om utsatt betaling. Den reduserte forsinkelsesrenten foreslås satt til 6 prosent per år.

Departementet legger til grunn at ordningen med utsatt betaling vil gjelde for de fleste skatte- og avgiftskrav (dog ikke arbeidsgivers forskuddstrekk). Det foreslås at søknad om utsatt betaling skal sendes direkte til skattekontoret. For næringsdrivende og selskap vil det blant annet stilles vilkår om at virksomheten ikke har ubetalte fakturaer på skattekrav med opprinnelig forfall før 29. februar 2020. Et vilkår om at skattyter ikke kan ha eldre ubetalte fakturaer for skattekrav styrker forventingen om årsakssammenheng mellom virusutbruddet og betalingsvanskene, og vil bidra til at utsettelsen i større grad treffer virksomheter som var levedyktige før virusutbruddet.

8. Fritaksmetoden: Presisering av treprosentregelens virkeområde for selskaper med deltakerfastsetting

Departementet foreslår lovtekniske presiseringer for å klargjøre at det skal inntektsføres tre prosent ved utdeling:

  • fra et selskap med deltakerfastsetting til et annet selskap med deltakerfastsetting, og
  • fra et selskap med deltakerfastsetting til et NOKUS-selskap.

Etter en lovendring i 2014 fulgte ikke dette klart av lovens ordlyd. Vi har tidligere bemerket i nyhetsbrev om deltakere i utenlandske selskaper med deltakerfastsetting at skattemyndighetenes standpunkt om at treprosentregelen skal gjelde i slike situasjoner “ikke er løst i foreliggende rettskilder og kan utfordres” (se dette nyhetsbrevets avsnitt “Treprosentregelen, innbetalt kapital, fremføring av underskudd m.m.”). Departementet viser blant annet til at lovendringen i 2014 kun var av redaksjonell art, og at endringen derfor ikke var ment å være en realitetsendring. Departementet foreslår en presisering av lovteksten slik at det eksplisitt følger av ordlyden at det skal inntektsføres tre prosent ved utdeling i situasjon (i) og (ii) over. Om departementets forslag til presisering tas til følge, vil dette spørsmålet nå være avklart.

9. Produksjonsavgift på laks, ørret og regnbuelaks

Fra 1. januar 2021 foreslår Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret. Den nye avgiften foreslås innført som en del av statsbudsjettet for 2021, og vil bli innbetalt som en etterskuddspliktig skatt i 2022.

Regjeringen har varslet at de vil fremme forslag om en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert fisk. Regjeringen uttaler at en moderat produksjonsavgift, i kombinasjon med auksjonsinntekter, vil være en hensiktsmessig måte å hente inn midler fra oppdrettsnæringen til fellesskapet på. Med dette forkaster regjeringen flertallets forslag i Havbruksskatteutvalget, som i november 2019 foreslo å innføre en overskuddsbasert periodisert grunnrenteskatt på oppdrett, med skattesats på 40 prosent.

Regjeringen har varslet at den vil fremme forslag om en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert fisk. Det er anslått at dette vil gi omtrent 500 millioner kroner i økte inntekter til kommunesektoren. Inntektene skal fordeles mellom havbrukskommunene og -fylkeskommunene.

Samtidig foreslår regjeringen at fordelingen av inntektene fra salg av nye tillatelser og tillatelser om økt kapasitet endres fra og med 2022. Den nye produksjonsavgiften erstatter deler av kommunenes andel av salgsinntektene fra nye tillatelser, som de siden 2017 har fått gjennom Havbruksfondet. Regjeringen legger opp til at havbrukskommunene og -fylkeskommunene skal få 25 prosent av inntektene fra fremtidige salgs- og auksjonsinntekter fra havbrukstillatelser, mens de resterende 75 prosent vil tilfalle statskassen. Frem til denne endringen trer i kraft i 2022 vil kommunesektoren tilføres 1 milliard kroner i 2020 og 2021 gjennom Havbruksfondet.

Regjeringen har varslet at de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene vil bli nærmere omtalt i statsbudsjettet for 2021.

10. Tiltakspakke for olje- og gassnæringen

Generelt

30. april kunngjorde regjeringen at den ville legge frem forslag om en tiltakspakke for olje- og gassnæringen for å redusere fallet i aktivitetsnivå, sikre arbeidsplasser og unngå at kompetansemiljøer forsvinner. I dag presenterte regjeringen nærmere detaljer i forslaget til tiltakspakke i form av midlertidige endringer i petroleumsskatteregimet. Endringene skal i praksis innebære en utsettelse av oljeselskapenes innbetalinger av skatt, og skal på denne måten styrke selskapenes likviditet i den kommende perioden.

Departementet anslår at forslagene samlet vil kunne styrke petroleumsselskapenes likviditet med opptil 100 milliarder kroner i 2020 og 2021, og på denne måten sette selskapene i stand til å gjennomføre planlagte investeringer.

Umiddelbar utgiftsføring av investeringer og friinntekt

I tråd med regjeringens kunngjøring 30. april foreslås det at selskapene underlagt petroleumsskatteregimet umiddelbart kan utgiftsføre nærmere angitte kostnader ved erverv av produksjonsinnretning og rørledning i særskattegrunnlaget.

Også friinntekten kan etter forslaget fradras i særskattegrunnlaget, men det foreslås samtidig at friinntekten for de samme driftsmidlene reduseres fra til sammen 20,8 % nominelt (fordelt over fire år) til 10 % av kostprisen det første året.

For avskrivninger i det alminnelige skattegrunnlaget opprettholdes dagens ordning med lineære avskrivninger over seks år.

Virkeområdet for forslaget vil tilsvare virkeområdet for de særskilte avskrivnings- og friinntektsreglene for petroleumsselskapene i petroleumsskatteloven § 3 b og § 5.

Forslaget om umiddelbar utgiftsføring av kostpris (og 10 % friinntekt) i særskattegrunnlaget skal gjelde kostnader som pådras i inntektsårene 2020 og 2021.

Departementet foreslår videre at forslaget om umiddelbar utgiftsføring av kostpris (og 10 % friinntekt) i særskattegrunnlaget skal gjelde for kostnader til erverv av driftsmidler som er omfattet av nærmere angitte planer etter petroleumsloven:

  • Kostnader omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) etter petroleumsloven § 4-2 og § 4-3 som er innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2022 og godkjent av departementet før 1. januar 2023.
  • Kostnader til erverv av driftsmiddel omfattet av søknad om fritak fra å fremlegge PUD eller PAD etter petroleumsloven § 4-2 sjette ledd og § 4-3 fjerde ledd, jf. § 4-2 sjette ledd, innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2022 og godkjent av departementet før 1. januar 2023.
  • Kostnader til erverv av driftsmiddel omfattet av skriftlig underretning (søknad), innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2022 og godkjent av departementet før 1. januar 2023, om vesentlig avvik eller endring av forutsetningene for fremlagt eller godkjent plan og vesentlige endringer av innretninger etter petroleumsloven § 4-2 syvende ledd og § 4-3 fjerde ledd, jf. § 4-2 syvende ledd, og der Olje- og energidepartementet godkjenner endringen eller avviket.

I tillegg til kravene over om at planene mv. må være innkommet og godkjent av Olje- og energidepartementet innen de angitte frister, er det et vilkår at planen mv. er godkjent etter dato for fremleggelsen av denne proposisjonen, dvs. 12. mai 2020.

Departementet foreslår videre å fastsette ytre tidsrammer for når umiddelbar utgiftsføring skal tillates. Departementet foreslår således at umiddelbar utgiftsføring kun skal gjelde kostnader pådratt senest i året for faktisk produksjonsstart for forekomsten, eller driftsstart for innretningen. I tillegg foreslås en absolutt tidsbegrensning som går ut på at kostnader (og friinntekt) omfattet av PUD og PAD mv. uansett ikke vil kunne utgiftsføres umiddelbart dersom de er pådratt etter inntektsåret 2024.

Departementet legger til grunn at forslaget ikke innebærer en selektiv fordel etter statsstøtteregelverket og at det derfor ikke er i strid med EØS-avtalen.

Departementet foreslår at forslaget om umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnadene (tillagt 10 % friinntekt) i særskattegrunnlaget skal tre i kraft straks med virkning for inntektsårene 2020 til og med 2024.

Presisering av petroleumsskatteloven § 3 d om fradragsbegrensning av netto finanskostnader

Petroleumsskatteloven § 3 d inneholder en begrensning av hvilke finanskostnader (netto rentekostnader og valutaposter) som kan fradras i særskattegrunnlaget. Det gis fradrag for en andel av slike finanskostnader som svarer til 50 % av forholdet mellom skattemessig nedskrevet verdi av driftsmidler i sokkeldistriktet og gjennomsnittlig rentebærende gjeld gjennom året.

Forslaget om umiddelbar utgiftsføring av kostnader i særskattegrunnlaget (se ovenfor) medfører at størrelsen på de skattemessig nedskrevne verdiene i henholdsvis alminnelig inntekt og i særskattegrunnlaget blir ulike.

Departementet foreslår derfor i sammenheng med forslaget omtalt ovenfor å presisere at begrensningen i petroleumsskatteloven § 3 d (2) av finanskostnader skal baseres på skattemessige nedskrevne verdier i særskattegrunnlaget.

Utbetaling av skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt

Som også varslet 30. april foreslår departementet at petroleumsselskaper som har udekket underskudd og ubenyttet friinntekt som har oppstått i inntektsårene 2020 og 2021, kan kreve skatteverdien utbetalt fra staten for det enkelte inntektsår.

På samme måte som for utbetalingsordningene for leteutgifter og ved opphør, foreslås det at skatteverdien skal beregnes ved å multiplisere udekket underskudd i alminnelig inntekt og i grunnlaget for særskatt med de gjeldende skattesatser, og tilsvarende for ubenyttet friinntekt i særskattegrunnlaget.

I tillegg foreslår departementet at det skal være adgang til å pantsette kravet på utbetaling av skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt, som foreslås i forslaget, på lik linje med dagens regelverk om adgangen til å pantsette krav om utbetaling av skatteverdien av leteutgifter.

Departementet legger til grunn at forslaget ikke vil utgjøre en selektiv fordel, og derfor ikke vil være i strid med EØS-avtalen.

Utbetaling av skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt foreslås å tre i kraft straks med virkning for inntektsårene 2020 og 2021.

Foreløpig mottakelse

Forslaget som ble varslet 30. april har blitt kritisert av oljebransjen, representert ved blant annet Norsk olje og gass, som hevder at de positive virkningene av den umiddelbare utgiftsføringen reduseres av de restriktive virkningene av den reduserte friinntekten.

Samme dag som detaljene for regjeringens forslag til tiltakspakke ble kunngjort 12. mai har det kommet kritikk fra flere aktører innen oljeindustrien, som mener regjeringens tiltakspakke ikke er god nok.

Det gjenstår nå å se om forslaget vil få støtte på Stortinget. Senterpartiet har tidligere varslet at de er positive til å endre avskrivingsreglene for oljeindustrien. SV og Venstre har derimot uttalt at de heller ønsker andre typer tiltak som er mer treffsikre for leverandør- og verftsindustrien, enn en endring av skattereglene.  Arbeiderpartiet har uttalt at det vil avvente forslaget fra regjeringen.

11. Eiendomsskatt

Økning av minstegrensen for utskriving av eiendomsskatt

Siden 1976 har minstegrensen for utskriving av eiendomsskatt vært 50 kroner. For å unngå at kommunens kostnader ved å kreve inn eiendomsskatten ikke blir høyere enn selve eiendomsskatten, foreslår departementet å øke beløpsgrensen til 300 kroner. Endringen vil gjelde fra skatteåret 2021.

Maksimal sats for bolig og fritidseiendom i eiendomsskatten

Fra og med eiendomsskatteåret 2020 ble den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig- og fritidseiendom redusert fra syv til fem promille. I statsbudsjettet for 2020 varslet regjeringen at den vil ta sikte på ytterligere å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig- og fritidseiendom fra fem til fire promille fra og med 2021. I dag varsler regjeringen at den vil utsette denne satsreduksjonen til 2022.

12. Redusert avgift på elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i datasenter

Departementet foreslår at det tidligere vedtaket om innføring av full elavgift på elektrisk kraft levert til utvinning av kryptovaluta oppheves.

Den 1. januar 2016 ble det innført redusert elavgift på elektrisk kraft levert til datasentre. Den reduserte elavgiften gjelder også for datasentre som driver utvinning av kryptovaluta. I statsbudsjettet for 2019 vedtok Stortinget at elektrisk kraft som blir levert til utvinning av kryptovaluta i datasentre ikke lenger skal omfattes av bestemmelsen om redusert elavgift. Finansdepartementet fikk av Stortinget fullmakt til å fastsette tidspunktet for iverksettelse av vedtaket, etter blant annet å ha sendt vedtaket på høring. Vedtaket har vært på høring og høringsinnspillene har i all hovedsak vært negative til innføring av full elavgift på elektrisk kraft levert til utvinning av kryptovaluta.

I høringsinnspillene ble det blant annet pekt på at differensiert elavgift for datasentre avhengig av hva den elektriske kraften brukes til kan utgjøre ulovlig statsstøtte. Det ble videre pekt på at vedtaket ville være avgiftsteknisk vanskelig å gjennomføre og kontrollere, medføre administrative kostnader for de avgiftspliktige nettselskapene, og motvirke den reduserte elavgiftens formål om etablering av flere datasentre i Norge.

Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har hatt dialog med ESA om hvorvidt vedtaket vil utgjøre statsstøtte. Etter dialogen anser Finansdepartementet fortsatt vedtaket som EØS-rettslig usikkert. Høringsinnspillene og den EØS-rettslige usikkerheten innebærer at Stortingets vedtak foreslås opphevet.

Forslaget innebærer at alle datasentre fortsatt skal ilegges redusert elavgift. Ved levering av elektrisk kraft til forbrukere skal det i 2020 betales avgift med 16,13 øre per kWh. For elektrisk kraft til datasentre skal det betales redusert avgift med 0,505 øre per kWh. Datasentre er avgiftsrettslig et foretak med faktisk uttak over 0,5 MW, som har lagring og/eller prosessering av data som hovedsakelig næringsvirksomhet, jf. særavgiftsforskriften § 3-12-6. Plikten til å betale elavgiften ligger hos nettselskapene som leverer den elektriske kraften til datasentrene, jf. særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav d.

 

  • Publisert: