Revidert nasjonalbudsjett 2019
Merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og bøker – Regjeringen vraker Skattedirektoratets høringsforslag
Regjeringen har lenge signalisert plattformnøytral merverdiavgift for tidsskrift og bøker. Dette er nødvendig for å unngå at skattereglene motvirker innovasjon og styrking av nye forretningsmodeller i en utsatt mediebransje.
Etter gjeldende regler kan trykte tidsskrifter og bøker publiseres uten beregning av merverdiavgift, mens elektroniske tidsskrifter og bøker ilegges merverdiavgift på 25 prosent. For å oppnå plattformnøytral avgiftsbelastning, foreslår regjeringen at merverdiavgiftsfritaket utvides til å omfatte elektroniske tidsskrifter og bøker. Endringen skal gjelde fra 1. juli 2019.
Et tilsvarende forslag fra Skattedirektoratet har vært på høring. Høringsforslaget ble sterkt kritisert i høringsrunden. Hovedutfordringen med Skattedirektoratets forslag, var at det inneholdt strenge krav til innhold, publisering og distribusjonsform som gjorde fritaket lite relevant og lite tilpasset et digitalt format.
Regjeringen har lyttet til høringsinnspillene og går nå bort fra noen av begrensningene i Skattedirektoratets forslag. Dette gjelder kravet til at det må foreligge en parallell papirutgave og et forslag om særskilt (skjerpet) avgiftsplikt for samleabonnement.
Regjeringen foreslår å åpne for moderate innslag av annet innhold enn trykt skrift og stillbilder, for eksempel innslag av lyd og video. Det skal heller ikke stilles krav om at det må foreligge en trykt utgave av det elektroniske tidsskriftet eller den elektroniske boka. Dette er positive justeringer. Ved å åpne for moderate innslag av lyd og video gis bransjen mulighet til å utnytte de mulighetene som ligger i elektronisk publisering. Forslaget legger også opp til at strømming og nedlasting av lydbøker skal omfattes av fritaket.
Regjeringen foreslår at gjeldende avgrensninger av fritakene for trykte tidsskrifter og bøker så langt de passer gis tilsvarende anvendelse for elektroniske tidsskrifter og bøker. Nærmere avgrensninger vil bli regulert merverdiavgiftsforskriften.
Det er positivt at regjeringen har lyttet til høringsinstansene og bransjen og nå fremmer et forslag som er mer tilpasset en moderne mediehverdag.
Engangsavgifter
a. Engangsavgiften for kjøretøy over 20 år foreslås fjernet
Engangsavgift betales første gang et kjøretøy blir registrert i motorvognregisteret. Avgiften omfatter de fleste typer motorvogner, med unntak av tunge lastebiler og busser. Motorvogner som er 30 år eller eldre, betaler i dag ikke engangsavgift utover vrakpantavgiften. Forslaget vil innebære at insentivet til å importere kjøretøy med lave utslipp faller bort for kjøretøy mellom 20 og 30 år. Endringen er foreslått å tre i kraft fra 1. juli 2019.
b. Engangsavgiften for motorsykler foreslås redusert med om lag 10 prosent
For motorsykler er engangsavgiften basert på CO₂-utslipp og slagvolum. Forslaget innebærer å redusere engangsavgiften for motorsykler gjennom en kombinasjon av økt innslagspunkt i slagvolumavgiften og reduserte satser. Endringene er foreslått å gjelde for motorsykler registrert fra og med 1. juli 2019.
c. Overgang til ny metode for måling av avgasser (WLTP)
For person- og varebiler blir engangsavgiften beregnet ut fra vekt og utslipp av CO₂ og NOx. De nye reglene innebærer blant annet at det skal benyttes en ny kjøresyklus (WLTP) ved målingen. Målingen gir mer realistiske utslippsverdier enn den gamle ordningen (NEDC) som nå blir faset ut. Måling etter WLTP gir gjennomgående høyere CO₂-verdier enn NEDC, og økningen er i gjennomsnitt høyere for varebiler enn for personbiler.
d. Rentekompensasjon ved refusjon av engangsavgift ved eksport
Ved eksport av motorvogner som er eller har vært registrert i Norge, blir deler av engangsavgiften betalt tilbake. Refusjonen beregnes etter de satsene som gjelder når kjøretøyet blir eksportert, med et prosentfradrag basert på tiden som er gått mellom registrering og utførsel. Grunnlaget for beregningen vil være refusjonsbeløpet slik det blir fastsatt i dag, og renter vil bli gitt for tiden fra avgiften ble betalt og frem til forfall for utbetalingen.
Redusert alkoholavgift for enkelte leverandører av sider og mjød
Regjeringen forslår at gjeldende regler om avgiftslette for øl fra små bryggeri også skal omfatte liknende alkoholholdig drikke, som sider og mjød. Endringen er foreslått å tre i kraft fra 1. juli 2019.
Utsatt ikrafttreden av særregler om elavgift for elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta
I statsbudsjettet for 2019 ble det foreslått at elektrisk kraft som er levert til utvinning av kryptovaluta i et datasenter ikke skal omfattes av redusert elavgift. Etter en høringsrunde skulle forslaget iverksettes fra 1. mars 2019. Som følge av flere innspill fra næringen har høringsnotatet blitt utsatt. Saken er nå straks klar for høring, og det vil i høringsnotatet bli forutsatt at regelendringene må avklares med ESA ift. statsstøtteregelverket og Norges forpliktelser under EØS-avtalen. Tidspunktet for ikrafttredelse vil derfor bli skjøvet et godt stykke frem i tid.
Forenklinger og justeringer i reglene om skattlegging av ektefeller
Revidert nasjonalbudsjett innebærer bl.a. at skjæringstidspunktet for å beskattes som ektefeller fremskytes fra 31. oktober til 31. desember i året før inntektsåret og at hovedregelen om at ektefeller skal skattlegges under ett, oppheves. Sistnevnte endring utgjør ingen realitetsendring som følge av at skatteklasse 2 ble opphevet fra og med inntektsåret 2018 og særskilt skattlegging av alminnelig inntekt alltid lønner seg for ektefellene.
Øvrige endringer
For øvrige regelendringer vises det til proposisjonen.
Lovforslag vi venter på
I lengre tid har Finansdepartementet varslet at det arbeides med en rekke lovtiltak. Lovforslag er blant annet ventet ift. følgende:
- Gjennomgang av SkatteFunn-ordningen
- Endring av konsernbidragsreglene etter Yara-dommen
- Endring av finansskatten
- Innføring av kildeskatt på renter og royalty
- Endringer i NOKUS-reglene
- Tiltak for å styrke skattyters rettssikkerhet