Regjeringen vil ha innstramminger i behandlingen av nye vindkraftkonsesjoner

Motstanden mot vindkraft i Norge har vokst parallelt med utbyggingen de seneste årene. Regjeringen har til tross for dette fortsatt hatt nasjonale mål og ført en nasjonal politikk som går ut på videre utvikling av vindkraftsektoren. Å trekke allerede gitte konsesjoner er ikke et alternativ. For på best mulig måte å ivareta interessene til både utbyggere, lokale myndigheter, lokalsamfunn, interessegrupper og andre berørte parter, har regjeringen ved Olje- og energidepartementet gjennomgått reguleringen av behandlingen av vindkraftkonsesjoner. Målet er ikke å redusere antallet utbygginger, men å gjøre prosessen mer forutsigbar for alle parter og å redusere konfliktnivået ved å sikre lokal forankring og miljøhensyn. Denne gjennomgangen har resultert i følgende forslag, presentert i dagens stortingsmelding:

Samlet regionvis behandling skal gi bedre lokal forankring og gi bedre grunnlag for å vurdere samlet belastning

Regjeringen foreslår at ulike prosjekter i en region skal ses i sammenheng. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere samlet belastning og å vurdere nettkapasitet. Kunnskapen som ble innhentet i forbindelse med utarbeidelsen av Nasjonal ramme for vindkraft skal utnyttes i planleggingen av nye vindkraftverk. I praksis vil forslaget innebære at NVE setter tidsfrister for de ulike stegene i konsesjonsprosessen, slik at flere prosjekter vurderes parallelt både i meldings-, søknads- og høringsfasen. Enkelte prosjekter vil kunne unntas fra en slik samlet behandling.

En viktig konsekvens er at myndighetene vil kunne sette frister for innsendelse av meldinger om interesse for utbygging i en region slik at meldinger og konsesjonssøknader kan behandles parallelt.

Samlet regionvis behandling vil gjøre det mulig å bedre den lokal- og regionalpolitiske forankringen. Utbyggerne må ha bedre dialog med vertskommunen, og lokalsamfunnet må også involveres. Fylkesmannen vil også få en utvidet rolle, og bidra i arbeidet med konsekvensutredninger. Regionale planer skal brukes i planleggingen.

Både meldinger og søknader om konsesjon til vindkraftverk skal sendes på høring til lokale og regionale myndigheter, grunneier- og grendelag, interesseorganisasjoner og andre interessenter. Naboer skal involveres og informeres i større grad enn i dag.

NVE skal utarbeide en veileder som omfatter hele konsesjonsprosessen for vindkraftverk, som skal være et verktøy for lokale myndigheter og interessenter.

Kommunens syn skal fortsatt ha stor vekt, men det innføres ikke en absolutt vetorett. Innskjerping av tidsfristene for utbygging kan bøte på det faktum at prosjekter ofte endres i prosessen fordi det tar lang tid fra kommunen godkjenner søknader fra utbygger til byggingen faktisk begynner.

Kravene til fremdrift skal skjerpes inn og det skal mer til for å gjøre endringer underveis i konsesjonsprosessen

Regjeringen foreslår å sette kortere og tydeligere frister tidlig i prosessen for å redusere tiden det tar fra interesse meldes til prosjektet bygges. En kilde til konflikt har i mange prosjekter vært tidsforløpet, som har ført til at prosjekter må endres flere ganger mellom utredning og bygging.

Det foreslås å innføre frister for utarbeidelse av konsekvensutredninger og for innsendelse av detaljplaner etter at konsesjon er gitt. Frist for idriftsettelse skal settes i detaljplanen, og normalt være 2-3 år, og kan kun forlenges en gang, dersom det foreligger særlige hensyn.

Regjeringen mener at det er behov for å være mer konkret i utformingen av konsesjonsvilkår, som for eksempel ved å fastsette maksimal turbinhøyde. NVE skal utarbeide forslag til reviderte standardvilkår som vil bidra til å gjøre prosessen mer forutsigbar, og til å sikre at miljøhensyn blir ivaretatt. I forlengelsen av dette foreslås det å stille krav om at utbygger utreder og visualiserer flere alternativer og dimensjoner i forbindelse med søknaden. Dette skal sammen med de ulike tidsfristene forebygge at det blir behov for å gjøre store endringer i løpet av prosessen.

NVE skal gis mulighet til å gi tidlige avslag på meldinger. Verken utbygger, myndigheter eller andre skal bruke tid på urealistiske prosjekter eller på prosjekter som åpenbart vil bli svært konfliktfylte.

Kunnskap og avveininger vedrørende ikke-prissatte faktorer

Regjeringen ønsker å forbedre kunnskapsgrunnlaget og legge bedre til rette for samarbeid mellom etater. Det skal utarbeides flere veiledere og en offentlig informasjonsportal

NVE skal gjennomgå og oppdatere de gjeldende utredningskravene, og om mulig tilpasse disse til lokale forhold.

Virkninger for miljø, naboer og annen virksomhet skal vektlegges sterkere i konsesjonsbehandlingen fremover. Dette vil gjøre at det stilles tydeligere krav til utbyggere om å synliggjøre den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av tiltaket. Departementet har satt i gang et arbeid for å forbedre systematiseringen av hvordan fordeler og ulemper som i ulik grad kan prissettes, skal avveies.

Skatt og lokal kompensasjon

Den kommunale eiendomsskatten videreføres, og det foreslås ikke nye nasjonale skatter og avgifter. Regjeringen skal fortsette å vurdere fordeler og ulemper ved lokal kompensasjon, og komme tilbake til dette ved et senere tidspunkt.

Bedre koordinering mellom produksjon og nett

Regjeringen foreslår krav om at melding om nye prosjekter skal inneholde en foreløpig vurdering av tilgjengelig nettkapasitet og inkludere en beskrivelse av dialogen mellom  utbygger og ansvarlig nettselskap og en plan for nettilknytning.

Strengere krav til eiere

Regjeringen vil stille tydeligere krav til eieres kompetanse, og myndighetenes tilsyn virksomhetene skal skjerpes. Departementet skal vurdere om utbygger skal pålegges garantistillelse for nedleggings- og oppryddingskostnader på et tidligere stadium enn det som kreves i dag.

Stortinget forventes å stemme ja til forslag fra Sosialistisk Venstreparti om å gjennomgå allerede gitte vindkraftkonsesjoner

På samme dag som regjeringen la frem forslagene om innstramminger i behandlingen av nye vindkraftkonsesjoner, skal Stortinget stemme over et forslag fra SV, og forslaget forventes vedtatt med klart flertall.  Forslaget er forventet å inneholde følgende tre punkter:

For det første ber Stortinget regjeringen om å vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner, har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Hvis det er feil eller mangler i konsesjonen, skal forvaltningen stanse vedtaket.

Dette innebærer at forvaltningen skal gjøre en gjennomgang av allerede gitte konsesjoner. Dette er et omfattende arbeid, som vil kunne ta lang tid. Det følger ikke av forslaget at prosjekter som har konsesjon skal stanses mens arbeidet pågår, og det følger heller ikke klart hvorvidt forslaget kun gjelder prosjekter hvor utbyggingen ikke ennå er påbegynt, eller om påbegynte utbygginger også rammes.

Fra før av gjør NVE og OED grundige gjennomganger av aktuelle prosjekter ved behandlingen av konsesjonssøknaden, og i tillegg kommer mange av de samme temaene opp ved behandlingen av detaljplan og MTA før byggestart, hvilket medfører at vesentlige mangler fra tidligere konsesjonsbehandling vil kunne fanges opp. Ikke sjelden ser vi at nye opplysninger om potensielle skadevirkninger resulterer i nye krav til utbygger som ledd i MTA-godkjennelsen. Vi mener at det ikke er grunn til å tro at gjennomgangen av gitte konsesjoner vil avdekke systematiske feil og mangler.

For det andre ber Stortinget regjeringen om ikke å gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31. desember 2021 for vindkraftverk på land med gyldig konsesjon.

At det ikke skal gis frist for utsatt idriftsettelse ut over 31. desember 2021, som er fristen for å være med i el-sertifikatordningen, følger allerede dagens praksis. NVE informerte om dette i november 2019, og vedtaket får derfor begrenset betydning.

For det tredje ber Stortinget regjeringen om å avstå fra å behandle nye vindkraftkonsesjoner før Stortinget har behandlet stortingsmeldingen om endringer i konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land.

NVE stanset opp behandlingen av nye konsesjonssøknader allerede i april 2019, i forbindelse med fremleggingen av Nasjonal ramme for vindkraft. Selv om denne senere ble forkastet har ikke behandlingen av nye konsesjonssøknader kommet i gang igjen så vidt vi er kjent med. Dermed får også denne delen av vedtaket begrenset betydning i praksis.