Et ekspertutvalg ledet av tidligere vassdrags- og energidirektør Per Sanderud, har i dag den 30. september 2019 fremlagt en utredning med forslag til endringer av skattleggingen av vannkraftverk.

Utvalgets hovedoppgave var å vurdere om dagens kraftbeskatningsregime hindrer samfunnsøkonomiske lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren.

Utvalgets forslag er til dels kontroversielle. Forslag til omfordeling av skatteprovenyer mellom stat og kommune og innføring av grunnrenteskatt for småkraftverk og vindkraftverk mv., er forslag som vil bli debattert i lang tid fremover.

– Sanderud-utvalgets ulike forslag vil svekke grunnlaget for lokal tilslutning til ny fornybar energi. Norge som ledende fornybar-nasjon er ikke tjent med dette, uttaler Inge Ekker Bartnes videre i en kort kommentar til utvalgets forslag.

Konkret anbefaler utvalget å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg anbefaler utvalget å endre fremgangsmåten for å beregne eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftverk, slik at den i større grad samsvarer med de generelle reglene for eiendomsskatt for næringseiendom. En slik endring vil redusere eiendomsskatten for eldre kraftverk vesentlig, der store deler av investeringen er avskrevet.

For å sikre provenynøytralitet foreslår utvalget at grunnrenteskattesatsen økes fra 37 % til 39 %. Utvalget foreslår også å redusere terskelen for når et vannkraftverk er grunnrenteskattepliktig fra 10 000 kVA til 1 500 kVA, idet dagens terskel kan påvirke dimensjoneringen av vannkraftverk og lede til ineffektiv ressursutnyttelse. En slik endring vil ha betydelige konsekvenser for beskatningen av slike (små-) vannkraftverk.

Utvalgets forslag vil medføre en vesentlig reduksjon av skatteprovenyet til kommunene og fylkeskommunene. Utvalget foreslår at fordelingen av skatteprovenyet mellom kommunene, fylkeskommunene og staten vurderes nærmere ved oppfølgingen av forslagene i utredningen.

Kort om utvalgets anbefalinger

Grunnrenteskatten

Utvalget anser grunnrenteskatten som en hensiktsmessig skatteform som bør videreføres, særlig siden den er en investeringsnøytral resultatskatt. Utvalget mener også at dagens terskel for grunnrenteskatten har en uheldig virkning på dimensjoneringen av vannkraftverk, og foreslår derfor at grensen for hvilke selskaper som ilegges grunnrenteskatt reduseres fra 10 000 kVA til 1 500 kVA påstemplet merkeytelse. Videre anbefaler utvalget at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier tilknyttet vannkraft inkluderes i grunnlaget for grunnrenteskatt. Utvalget var samstemte i synet på at friinntekten skal være en risikofri rente, men var delte i synet på hvordan friinntekten skulle fastsettes. Utvalget uttaler også at det vil være hensiktsmessig å vurdere nærmere om grunnrenteskatten bør beregnes på sel­skapsnivå fremfor på kraftverksnivå.

Eiendomsskatt

Utvalget foreslår at grunnlaget for eiendomsskatt for vannkraftanlegg skal være skattemessig nedskrevet verdi av driftsmidlene. Verdien av produksjonsutstyr, produksjonsinstallasjoner og fallrettigheter skal ikke lenger inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Utvalgets forslag vil dermed medføre en vesentlig reduksjon i eiendomsskatten for eldre kraftverk, der store deler av investeringen er avskrevet. Kommunenes inntekt fra eiendomsskatt på vannkraftanlegg vil dermed reduseres.

Konsesjonskraft og konsesjonsavgift

Etter utvalgets syn er konsesjonskraftordningen og konsesjonsavgiften blant ordningene med størst negativ virkning på selskapenes insentiver til å investere i lønnsomme kraftprosjekter, idet den er utformet som en flat skatt som beregnes uavhengig av lønnsomheten. Utvalget foreslår derfor at både konsesjonskraftordningen og konsesjonsavgiften avvikles slik at investeringsinsentivene forbedres.

Naturressursskatt

Naturressursskatten er en produksjonsavgift som betales til kommuner og fylkeskommuner, og som krone for krone kommer til fradrag i fastsatt selskapsskatt til staten. Naturressursskatten omfordeler dermed skatten fra staten til kommuner og fylkeskommuner. Naturressursskatten innebærer derfor normalt ikke en kostnad for kraftselskapene, og påvirker følgelig ikke investeringsinsentivene for selskapene.

Utvalget anbefaler også at grensen for naturressursskatten endres for å ta hensyn til at terskelen for grunnrenteskatten foreslås redusert fra 10 000 kVA til 1 500 kVA.

Ordinær selskapsskatt

Utvalget foreslår ingen endringer i de eksisterende avskrivningsreglene for vannkraftverk, idet utvalget anser at de på en fornuftig måte gjenspeiler det økonomiske verdifallet. Utvalget viser imidlertid til tidligere vurderinger om innføring av skatteplikt for renteinntekter for kommuner og fylkeskommuner for å redusere skatteinsentivene til å gjeldsfinansiere offentlig eide kraftselskap. Endelig anbefales en vurdering av om det er behov for endring av fradragsrammen i rentebegrensningsregelen for selskaper med inntekt fra vannkraftproduksjon, idet vannkraftselskaper normalt har relativt høye resultater før skatt og får større fradrag for rentekostnader etter den gjeldende rentebegrensningsregelen sammenlignet med andre bransjer.

Vindkraft

I lys av sterkt fallende kostnader for vindkraftproduksjon, foreslår utvalget at det bør vurderes om det skal innføres grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraftverk. Formålet med dette er å sikre nøytralitet i beskatningen av vannkraft- og vindkraftverk.

Omfordelingsvirkning og overgangsregler

Utvalget har ikke foretatt en nærmere vurdering av fordelingsvirkningene av forslagene. Utvalget mener fordelingsspørsmålet bør vurderes nærmere ved oppfølgingen av utvalgets forslag.

Utvalget har heller ikke foreslått konkrete overgangsregler for å redusere de negative konsekvensene for enkelte skattytere ved innføringen av reglene.

Her kan du lese pressemeldingen fra Regjeringen om utvalgets rapport.

  • Publisert: