I 2020 vil viktige deler av rammeverket for noterte selskaper i Norge endres. Dette vil også ha betydning for investorer, styremedlemmer og andre aktører i kapitalmarkedet. I dette nyhetsbrevet gir vi en kort oversikt over de mest sentrale endringene.
Markedsmisbruksforordningen (MAR) trer i kraft

Den største endringen er at Markedsmisbruksforordningen (MAR) vil tre i kraft i løpet av 2020. De viktigste adferdsreglene i markedet, som innsidereglene og reglene om markedsmanipulasjon, endres ikke ved ikrafttredelsen av MAR. Det er likevel flere nye regler og endringer i reglene som aktører på Oslo Børs må være klar over. Blant annet endres prosedyren for utsatt offentliggjøring, det innføres fast «EU-format» på innsidelister, og det skjer flere endringer i reglene for primærinnsiders meldeplikt. Vi har oppsummert de viktigste endringene på vår samleside om MAR, som du finner her.

  • Den praktiske og umiddelbare konsekvensen av innføringen av MAR er at utstedere må oppdatere sine interne rutiner for håndtering av innsideinformasjon og instruks for primærinnsidere. Ta kontakt hvis det er ønskelig med et tilbud på en slik gjennomgang og oppdatering.
  • Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til plikten til trekking/kansellering av ordre ved besittelse av innsideinformasjon, da dagens regler ikke er i harmoni med MAR. Ettersom overtredelse er straffbart vil dette være en viktig avklaring for utstedere og investorer, og vi mener derfor det kan forventes at myndighetene vil gi ytterligere veiledning på dette spørsmålet før ikrafttredelse. Vi holder dere oppdatert.

Løpende forpliktelser for børsnoterte selskaper endres fra 20. januar 2020 – plikten til å publisere IM faller bort

Oslo Børs har publisert nye løpende forpliktelser for noterte selskaper på Oslo Børs, Oslo Axess og Merkur Market, hvor kravet om utvidet melding og publisering av informasjonsdokument i forbindelse med vesentlige transaksjoner (som overstiger visse terskelverdier) faller bort.

Nærstående transaksjoner og oppkjøpsfinansiering – endringer i allmennaksjeloven §§ 3-8 og 8-10

Fra og med 1. januar 2020 ble allmennaksjeloven § 3-8 om nærstående transaksjoner endret slik at den ikke lenger gjelder for børsnoterte selskaper. For børsnoterte selskaper er det i stedet innført et sett nye og mer detaljerte bestemmelser som skal følges ved nærstående transaksjoner (allmennaksjeloven kapittel 3 del 5).

Etter endringen av allmennaksjeloven § 8-10 blir det lettere for et selskap å yte finansiell bistand i forbindelse med et kjøp av aksjer i selskapet, blant annet ved at det ikke lenger er krav om betryggende sikkerhet for tilbakebetaling av den finansielle bistanden.

Her kan du lese vårt nyhetsbrev om de viktigste endringene i allmennaksjeloven §§ 3-8 og 8-10.

Andre forventede regelendringer
  • Endringer i reglene om overtakelsestilbud: Det er foreslått å endre dagens regler om overtakelsestilbud slik at disse i større grad harmoneres med EUs direktiv om overtakelsestilbud, som omfatter både frivillige og pliktige tilbud. Terskelen for når tilbudsplikt inntreffer (ved erverv av aksjer som representerer mer enn 1/3 av stemmene i selskapet) videreføres, men det er blant annet foreslått å innføre krav om vesentlig mer informasjon i meldingen som annonserer tilbudet og å forlenge tilbudsperioden i frivillige tilbud fra to til fire uker. Verdipapirlovutvalgets lovforslag ble publisert 23. januar 2019 og har vært på høring. Vi venter derfor på at proposisjonen skal publiseres.
  • Nye regler om aksjonærrettigheter forventes innført: Det er foreslått å innføre nye regler om aksjonærrettigheter i tråd med EUs direktiv om aksjonærrettigheter. Reglene trådte i kraft i EU i juni 2019, men det er foreløpig uklart når reglene vil tre i kraft i norsk rett. Reglene er blant annet ment å skulle ivareta aksjonærer som eier aksjer gjennom en eller flere forvaltere. Når de nye reglene trer i kraft må utsteder bla. identifisere forvalterregistrerte aksjonærer og sikre at aksjonærene får muligheten til å utøve rettighetene selv eller ved instruks til fullmektig (gjennom informasjon, etc.). Det er også foreslått at identiteten til aksjonærer som eier aksjer gjennom en eller flere forvaltere må offentliggjøres.
  • Bosted-og tilknytningskrav for styremedlemmer: I dag stilles det krav om at daglig leder og minst halvdelen av styret i norske aksjeselskap, allmennaksjeselskap og finansforetak skal være bosatt i Norge likevel slik at dette bostedkravet ikke gjelder for styremedlemmer som har statsborgerskap og bosted innenfor EØS. Det er foreslått å endre dette slik at det skal være tilstrekkelig at styremedlemmer er bosatt i eller er statsborger av en EØS-stat eller EFTA-stat. Bakgrunnen for forslaget er å oppfylle Norges forpliktelser under EØS-avtalen.
Andre observasjoner/trender
  • Børsnoteringer: I USA er fjorårets kollaps av enhjørningen WeWork den store snakkisen, og flere IPOs som var planlagt i 2019 ble utsatt til 2020. I Oslo ble 15 nye selskaper notert på børsen i 2019. Selv om antallet noteringer er lavere enn de tre forutgående årene, ble 2019 et toppår hva store børsnoteringer gjelder: markedsverdien på fjorårets børsnykommere var den høyeste siden 2001. Noteringen av Adevinta var en sterk bidragsyter til denne statistikken, som den største børsnoteringen i Oslo på 13 år. Vi i Wiersholm var så heldige å bistå Schibsted og Adevinta i utskillelsen og noteringen av Adevinta på Oslo Børs, som også bidro til at Wiersholm ble rangert øverst på MergerMarkets kåring for IPOs i 2019.  Det er fortsatt veldig tidlig i 2020, og vanskelig å spå hvordan IPO markedet vil utvikle seg, men aktiviteten hittil tyder på at 2020 kan bli et spennende år på IPO-fronten.
  • Emisjoner: Noterte selskaper hentet NOK 49,6 milliarder i 2019, hvor Wiersholm bistod i de tre av de største emisjonene på Oslo Børs i 2019 (målt i verdi). De nye prospektreglene som trådte i kraft 21. juli 2019 antas å få betydning for størrelsen på emisjoner i noterte selskaper fremover. Under de nye reglene kan utstedere gjennomføre tilbud om tegning av aksjer opp til EUR 8 millioner uten at kravet om EØS-tilbudsprospekt utløses. I intervallet mellom EUR 1 million og EUR 8 millioner utløses krav om nasjonalt prospekt som skal registreres hos Foretaksregisteret med mindre det foreligger unntak fra prospektplikten. Videre har det tidligere 10%-unntaket økt til 20% ved at krav om noteringsprospekt først utløses ved opptak til notering av et antall aksjer som utgjør 20% eller mer av allerede noterte aksjer. Du kan lese mer om de nye prospektreglene her.
  • Flagging av shortposisjoner: Vi ser en økende tendens til at Finanstilsynet ilegger overtredelsesgebyr ved brudd på flaggereglene ved shortposisjoner. Flere saker vi har vært involvert i den siste tiden viser at Finanstilsynets i liten grad tar regelbruddets alvorlighetsgrad i betraktning når det vurderes om det skal ilegges overtredelsesgebyr, med den konsekvens at det også ilegges overtredelsesgebyr ved mindre «forseelser».
  • Brexit vil kunne få betydelige konsekvenser for kapitalmarkedene. På regelsiden vil det blant annet få betydning for vurderingen av hjemlandsreglene og bosteds-/statsborgerskapskravet for daglig leder og styremedlemmer. Det er riktignok vedtatt en forskrift med overgangsregler som innebærer at Storbritannia og Nord-Irland i denne sammenheng skal anses som EØS-stater. Forskriften opphører 1. januar 2021, og dette utgjør fristen selskapene har for å omstille seg. Alternativt kan det søkes om dispensasjon, men det er vanskelig å si noe om hvorvidt en slik søknad vil innvilges. Brexit vil også få betydning for gjennomføring av parallellnotering i Norge og Storbritannia ettersom man mister passporting-regimet som kan overføre prospektet til andre EU-land. Vi har oppsummert de viktigste endringene ved Brexit for kapitalmarkedet her.
  • Bærekraft: Bærekraftig finans får stadig økende oppmerksomhet i den norske finansverdenen og media. Den årlige NHO konferansen forrige uke hadde det grønne skiftet og fremtidens kapitalisme som et av hovedtemaene. Alt tyder på at bærekraft og klima fortsatt vil være et sentralt tema i 2020. Wiersholms ESG-gruppe består av advokater fra flere fagdisipliner, og advokater fra kapitalmarkedsgruppen er sterkt representert. Våre viktigste observasjoner er:
    • 2019 var et rekordår for notering av grønne obligasjoner på Oslo Børs og vi forventer at ESG-trenden fortsetter å gjøre seg gjeldende i obligasjonsmarkedet også i 2020. Vi tror antallet grønne obligasjoner vil øke og at flere typer utstedere vil benytte seg av grønne obligasjoner til sine prosjekter. Vi tror – og håper – at vi også vil se nye og andre produkter med et mer helhetlig fokus på utsteder fremfor et ensidig fokus på use of proceeds. Blant annet tror vi at bærekraftige obligasjoner (obligasjoner med en direkte link til FNs bærekraftsmål) vil kunne få et gjennombrudd i 2020. Dette vil gjøre det bærekraftige obligasjonsmarkedet tilgjengelige for et større antall utstedere og for flere lån enn det som er tilfellet i dag. Vi har allerede sett flere eksempler i bankmarkedet på lån hvor marginen til dels avhenger av låntakers oppfyllelse av bærekraftsmål som reduksjon av klimagasser.
    • Fra et juridisk perspektiv er det åpenbare utfordringer for utstedere når det kommer til rapportering av bærekraft og selskapets ESG risiko. I dagens situasjon manøvrerer utstedere og investorer seg gjennom CSR-rapporteringskrav, bærekraftsanalyser og retningslinjer for rapportering og vi tror – og håper – at 2020 blir det året det etableres et felles språk og en felles taksonomi for rapportering og vurdering av bærekraft.

Som en del av EUs Sustainable Finance action plan ble det i juni 2019 blant annet publisert nye retningslinjer for rapportering av klima-relatert informasjon i juni 2019.

EUs ekspertgruppe for Sustainable Finance arbeider også med utviklingen av en felles taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter, en grønn bond standard for EU, lav-karbon incentiver og krav til klima-relatert rapportering. Ekspertgruppens mandat ble nylig utvidet til 30. september 2020, og vi forventer derfor nyheter derfra senest i løpet av 3. kvartal.

  • For å oppsummere viktigheten av bærekraft fremover, er følgende fra EUs Capital Markets Union en betegnende spådom for hva som venter: EUs Capital Markets Union har arbeidet for å implementere et sterkere felles kapitalmarked i EU. I forbindelse med at deres periode ble avsluttet i 2019, sendte gruppen en ønskeliste til EUs presidentskap for fokusområder for neste arbeidsgruppe. Ønskelisten har flere punkter og favner forholdsvis bredt, men en rød tråd er ønske om at også regelarbeidet innenfor kapitalmarkeder og finans skal ha økt fokus på mennesker, bærekraft og digitalisering, og det foreslås derfor også at gruppens navn endres fra EUs Capital Markets Union til «EUs Savings and Sustainable Investment Union».

Vi i Wiersholm er som vanlig aktive som foredragsholdere i større og mindre forum. Først ut er Børsrettsdagene i slutten av januar hvor både Partner Kjersti Trøbråten og Senioradvokat Anne Lise Ellingsen Gryte står på scenen.

I løpet av våren planlegger vi også et frokostseminar om MAR. Mer informasjon vil bli lagt ut på vår hjemmeside.

Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid i 2020!

Hilsen Wiersholms kapitalmarkedsgruppe