Finansminister Siv Jensen har gitt Skattedirektoratet i oppdrag å utrede forslag til ordninger som kan bidra til å lette likviditetsbelastningen for entreprenører med å innbetale merverdiavgift på krav som er bestridt.

Plikten til å betale inn merverdiavgift på krav der kunden bestrider kravet har lenge vært en kjent utfordring for entreprenørbransjen. Merverdiavgiftsreglene innebærer at entreprenøren må innbetale merverdiavgift til staten lenge, kanskje år, før han får betalt av byggherren. Høyt byggenivå og store kontrakter, kombinert med hyppige tvister og langvarige prosesser om sluttoppgjør, har skapt en stor likviditetsmessig belastning for entreprenøren som i verste fall kan bidra til konkurs. Finansdepartementet har med frist til februar 2020 gitt Skattedirektoratet oppdrag å utrede mulige løsninger. Dette er svært etterlengtet og positivt for entreprenørbransjen og kan gi nye og mer stabile rammevilkår for bransjen.

Finansministerens bestilling til skattedirektoratet er en oppfølging på et spørsmål fra Høyres stortingsrepresentant Vetle Wang Soleim på Stortinget den 4. desember 2019. Problemstillingen har imidlertid vært kjent lenge, og flere aktører i bygg- og anleggsbransjen har tatt opp muligheten for endring av regelverket for merverdiavgift knyttet til dette.

Problemstillingen knytter seg til fakturering av krav som blir bestridt av debitor, hvor entreprenøren må innbetale merverdiavgift av kravet, mens endelig avklaring av kravet kan ta lang tid. I noen tilfeller krever det flere rettsrunder og mange år å få kravet endelig avgjort. I mellomtiden har entreprenøren måttet “legge ut” for merverdiavgiften til staten på de fakturaene som er utstedt, selv om har ikke har fått betaling. Bokføringsreglene krever at faktura utstedes løpende etter hvert som tjenestene leveres.

Videre inneholder standardkontraktene i anleggsbransjen en plikt for entreprenøren til å fortsette arbeidet, selv om det er omtvistede krav i et prosjekt. Formålet med denne utførelsesplikten er å sikre at tvister ikke påvirker fremdriften i prosjektet. Når dette korresponderer med en løpende plikt til å fakturere utført arbeid, og innbetale merverdiavgift i henhold til fakturert arbeid, kan dette resultere i store økonomiske utfordringer for entreprenørene.  Entreprenøren må da innbetale merverdiavgift for omtvistet fakturabeløp, samtidig som det er svært usikkert når og om entreprenøren mottar betaling fra oppdragsgiver.

Dette rammer alle typer entreprenører og prosjekter, men som følge av større kontrakter i bygge og anleggsbransjen, herunder store samferdselsprosjekter, har utfordringene økt i omfang. Gjeldende regler kan sette bedrifter i en alvorlig likviditetsskvis som i verste fall kan resultere i økt konkursrisiko i næringen. Dette fremstår som særlig urimelig, blant annet fordi de største tvistene er med statlige aktører innenfor samferdselssektoren.

Gjeldende regelverk

Merverdiavgiften er en transaksjonsbasert skatt. Både plikten til å betale merverdiavgift, og retten til å kreve fradrag, er i utgangspunktet knyttet opp til selve leveransen og faktureringen av denne, og ikke til når leverandørens vederlagskrav forfaller eller blir betalt. Dette medfører at merverdiavgiftspliktige leverandører kan bli påført likviditetsbelastninger, blant annet dersom kunden ikke betaler det fakturerte merverdiavgiftsbeløpet – før leverandørens avgiftsoppgjør med staten forfaller.

Etter bokføringsreglene skal faktura utstedes snarest mulig og senest en måned etter levering. Merverdiavgiften for den enkelte termin skal oppgis på skattemelding som skal leveres til skattemyndighetene innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver termin.

Entreprenøren skal utstede faktura til byggherren eller hovedentreprenøren såfremt han hevder at det er levert en tjeneste. Plikten til å fortsette arbeidet (“hoppeplikten”) pålegger entreprenøren å videreføre arbeidet og utstede fakturaer til tross for tvist eller uenighet med byggherren/hovedentreprenør. Regelverket åpner ikke for at partene kan avvente eller utsette fakturering. Etter bokføringsreglene skal sluttfaktura utstedes senest innen en måned etter utløpet av den alminnelige oppgavetermin som bygge- eller anleggsarbeidet avsluttes.

Ved uenighet mellom entreprenør og staten i tildelingskontrakter må entreprenørene følgelig betale merverdiavgift av krav de fremmer, selv om det kan gå lang tid før det oppnås enighet om kravet og betaling til entreprenøren foreligger. Det vil i mange tilfeller utgjøre en stor likviditetsbelastning for entreprenørene.

I sitt svar til Stortinget uttaler Finansministeren at hun ser at merverdiavgiftssystemet kan påføre merverdiavgiftspliktige leverandører vesentlig likviditetsbelastning. Regjeringen vil derfor vurdere om det bør fremmes forslag om regler som åpner for at betalingsplikten for merverdiavgift kan suspenderes, dersom kravet er omtvistet.

– Det er tungt for entreprenører å betale store summer merverdiavgift til staten på fakturabeløp motparten bestrider og ikke betaler. Er det snakk om for eksempel et veiprosjekt eller et bygg kan den økonomiske belastningen knekke bedriften økonomisk. Jeg har derfor sendt Skattedirektoratet et oppdrag om dette som de skal jobbe med i vinter, påpeker Jensen. Dette oppdraget vil gå ut på å utrede forslag til ordninger for å skjerme leverandører fra likviditetsbelastningen med å måtte betale merverdiavgift på krav som er omtvistet.

Det presiseres videre at det er viktig at eventuelle endringer av reglene ikke legger til rette for tilpasninger som har til mål å forskyve innbetalingene av merverdiavgift til staten. Det er også andre sentrale mål som må tas hensyn til, som at merverdiavgiftsreglene skal være både enkle og nøytrale.

Finansministeren avslutter med å opplyse at departementet har gitt Skattedirektoratet i oppdrag å utrede forslag til ordninger for å skjerme leverandører fra likviditetsbelastningen med å måtte betale merverdiavgift på krav som er omtvistet.

Dette er svært etterlengtet og positivt for entreprenørbransjen, som lenge har arbeidet for endringer på dette området.