EFTAs overvåkningsorgan (ESA) slår fast at den norske leterefusjonsordningen ikke utgjør ulovlig statsstøtte. ESA fant at leterefusjonsordningen ikke er selektiv ettersom den er tilgjengelig for alle selskaper på lik linje. Et tiltak regnes ikke som statsstøtte etter EØS-reglene hvis det ikke er selektiv. Dette kommer frem i en beslutning fra ESA av 20. mars 2019, hvor Bellonas klage over den norske leterefusjonsordningen ikke tas til følge.

Nærmere om leterefusjonsordningen

I Norge beskattes petroleumsinntekter med en samlet skattesats på 78 prosent. Lovgiver har lagt til grunn at det er viktig at petroleumsskatten utformes nøytralt, slik at den høye skattesatsen ikke hindrer gjennomføring av lønnsomme leteboringer, utbygginger og tiltak på eksisterende felt.

Leterefusjonsordningen ble innført i 2005 og er en integrert del av den norske petroleumsbeskatningen. Formålet med leterefusjonsordningen er å sikre lik skatteverdi av leteutgifter for selskaper i og utenfor skatteposisjon. Etablerte petroleumsselskaper i skatteposisjon får løpende, effektivt fradrag for letekostnader i sin skattepliktige nettoinntekt. Leterefusjonsordningen gir petroleumselskaper uten skattbar inntekt et (pantsettbart) krav på årlig tilbakebetaling av skatteverdien av letekostnadene, slik at effekten av skattefradraget kommer på samme tidspunkt som for etablerte selskaper med skattbart overskudd. Leterefusjonsordningen skal redusere inngangsbarrierer for nye aktører og er således viktig for å sikre et politisk ønske om å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Uten et nøytralt system ville den høye skattesatsen kunnet hindre lønnsom leting og utbygging, og verdiskapningen og skatteinntektene fra sokkelen ville da blitt lavere.

Statsstøtteforbudet og ESAs beslutning

Den 21. august 2017 sendte Bellona en klage til ESA med påstand om at leterefusjonsordningen utgjør ulovlig statsstøtte ved at den gir selektive fordeler til foretak i underskuddsposisjon.

Som en følge av klagen startet ESA en innledende undersøkelse av om leterefusjonsordningen utgjør ulovlig statsstøtte.

Statsstøtteforbudet har til hensikt å sikre den frie konkurransen innenfor EØS-området. Det foreligger ulovlig statsstøtte dersom fem kumulative vilkår er oppfylt. Det må være gitt (1) støtte av (2) medlemsstatene eller av statsmidler, som (3) begunstiger enkelte foretak eller produksjoner av enkelte varer, som (4) kan virke konkurransevridende og som (5) påvirker samhandelen mellom avtalepartene.

Når statsstøtteforbudet anvendes på skattetiltak, er det som regel vilkår (1) og (3) som er omtvistet. Vilkår (1) innebærer at det gis en form for økonomisk fordel til støttemottaker. Vilkår (3) omtales gjerne som kravet til selektivitet. I brevet som tilkjennegir ESAs beslutning nøyer ESA seg med å ta stilling til om leterefusjonsordningen oppfyller selektivitetsvilkåret.

Et skattetiltak er selektivt dersom det favoriserer enkelte foretak eller enkelte økonomiske sektorer. Generelle økonomiske tiltak som er tilgjengelig for alle foretak uavhengig av deres økonomiske aktivitet vil som utgangspunktet ikke utgjøre ulovlig statsstøtte.

I vurderingen av om et skattetiltak er selektiv vil det normalt anvendes en tretrinnstest. For det første må referanserammen identifiseres. I steg to skal det vurderes om et tiltak avviker fra referanserammen på den måten at tiltaket begunstiger “enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer” sammenlignet med andre som, i lys av referanserammens formål, befinner seg i samme rettslige og faktiske situasjon. Dersom det foreligger forskjellsbehandling, vurderes det i steg tre om selektiviteten kan rettferdiggjøres fordi den er et resultat av skattesystemets karakter eller oppbygning.

Den 20. mars 2019 avsluttet ESA sine undersøkelser og konkluderte med at leterefusjonsordningen ikke utgjør ulovlig statsstøtte. I vedtaket defineres petroleumsskatteloven som referanserammen. Det innebærer at det i vurderingen av om det foreligger forskjellsbehandling kun er relevant å sammenligne de foretakene som er omfattet av petroleumsskatteloven. ESA vurderte for det første om det forelå forskjellsbehandling mellom petroleumsforetak i og utenfor skatteposisjon. I lys av petroleumsskattelovens formål kom ESA frem til at petroleumsforetak i og utenfor skatteposisjon ikke befinner seg i samme rettslige og faktiske situasjon. Det ble begrunnet i at petroleumsforetak i skatteposisjon har en skattbar inntekt der foretakets kostnader har kommet til fradrag, inkludert letekostnader. Det er imidlertid ikke tilfellet for petroleumsforetak utenfor skatteposisjon.

For det andre ble det vurdert om det forelå forskjellsbehandling mellom petroleumsforetak utenfor skatteposisjon som har kostnader forbundet med letevirksomhet og andre petroleumsforetak utenfor skatteposisjon som ikke har kostnader forbundet med letevirksomhet. ESA kom frem til at det ikke forelå slik forskjellsbehandling. Det ble begrunnet i at letevirksomhet er en integrert del av petroleumsutvinningen, og må utføres under en hvilket som helst utvinningstillatelse dersom produksjonen skal skje. Letevirksomhet er i utgangspunktet en uunnværlig fase under utvinningstillatelsen og følgelig vil det ikke forekomme forskjellsbehandling mellom petroleumsforetak utenfor skatteposisjon.

Ettersom ESA kom frem til at det ikke forelå forskjellsbehandling var det i utgangspunktet ikke nødvendig å vurdere om selektiviteten kan rettferdiggjøres fordi den er et resultat av skattesystemets karakter eller oppbygning. ESA vurderte likevel dette under den forutsetning at leterefusjonsordning forskjellsbehandlet foretak omfattet av petroleumsskatteloven. ESA konkluderer at en slik form for selektivitet ville kunne aksepteres fordi leterefusjonsordningens formål er å sikre skattenøytralitet mellom foretak i og utenfor skatteposisjon. Skattenøytralitet er et mål som er iboende i petroleumsskattesystemet.

Hele ESAs beslutning kan leses her.

  • Publisert: