Koronaviruset: Fem viktige avklaringer i kompensasjonsordningen
Fredag (17. april) ble lov og forskrift om midlertidig tilskuddsordning vedtatt, og straks etterpå lanserte regjeringen søknadsportalen for den nye kontantstøtteordningen til bedrifter som har opplevd omsetningssvikt som følge av koronavirus-utbruddet. Allerede lørdag 18. april kunne virksomheter som har fått virksomheten sin stengt av statlige tiltak, søke støtte. Fra og med i går (mandag 20. april) ble det åpnet for at andre virksomheter kan søke, og nå kan med andre ord alle bedrifter som har opplevd omsetningssvikt på mer enn 30 prosent (20 prosent i mars), søke om kontantstøtte for sine faste uunngåelige utgifter.
Samtidig med lanseringen av søknadsportalen ble det også vedtatt ny forskrift (forskrift til utfylling og gjennomføring av lov 17. april 2020 nr. 23 om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall, heretter “Forskriftene”). Forskriftene gir en rekke avklaringer og presiseringer rundt kompensasjonsordningen, og noen av disse har særlig betydning for utleiere og leietakere. De mest sentrale av disse blir gjennomgått nedenfor:
1. Leierabatt regnes ikke som fast uunngåelig kostnad
Det har tidligere blitt kommunisert fra regjeringen at også utleierne må delta i den økonomiske dugnaden som nå finner sted. Det er det også mange utleiere som ønsker å gjøre, men det har så langt vært uavklart hvordan leierabatter vil påvirke kontantstøtten. Det sentrale spørsmålet er om leierabatter skal hensyntas ved beregningen av hva som er leietakerens faste, uunngåelige husleie.
Dette spørsmålet synes nå avklart gjennom Forskriftenes § 3-2 (10). Her står det at del av fast uunngåelig kostnad som tilbakeføres fordi betalingen ettergis eller reduseres, ikke regnes som fast uunngåelig kostnad.
I praksis betyr en slik tolkning at en leierabatt fra utleier medfører en avkortning i beløpet leietaker har krav på under kompensasjonsordningen. Dette kan illustreres med følgende eksempel: En frisørsalong med månedlig leie på 100 kroner har rett til 90 prosent kompensasjon for sin husleie (altså 90 kroner). Dersom utleier innvilger leiefritak for de resterende 10 kroner, vil frisørsalongens rett til kompensasjon være 90 prosent av 90 kroner (altså 81 kroner).
Kontantstøtteordningen gir ved en slik tolkning utleier lite incentiv til å innvilge leierabatter til sine leietakere, og dermed ikke sammenfallende med regjeringens ønske om at også utleierne må bidra i dugnaden. Advokatfirmaet Wiersholm har derfor rettet en henvendelse til departementet om dette er en riktig og tilsiktet forståelse av Forskriftenes § 3-2 (10).
2. Faste uunngåelige kostnader skal tilordnes perioden de påløper
Det har vært et litt åpent spørsmål om hvordan leiekostnader ville bli periodisert. Forskriftenes § 3-2 (7) og 3-2 (8) sier nå at de faste uunngåelige kostnader skal tilordnes over perioden de påløper. For leie sies det eksplisitt at leien skal fordeles jevnt over perioden leiebeløpet gjelder.
Dette har betydning i særlig to tilfeller. For det første er det uten betydning om husleien forfaller månedlig, kvartalsvis eller årlig. Om leieavtalen for eksepmel legger opp til årlig forskuddsbetaling av leie slik at 2020 leien alt er betalt, vil man likevel for mars måned kunne kreve kompensasjon for 1/12 av denne forskuddsbetalingen. For det andre betyr dette at betalingsutsettelser fra utleier, etter vår vurdering, ikke påvirker leietakers rett til kompensasjon. Dersom betalingsforfall for husleien for mars 2020 for eksempel er utsatt til juni 2020, er det likevel for mars måned at leietaker kan innrapportere denne leien som en fast uunngåelig kostnad.
3. Kommunale smittevernstiltak gir ikke rett til særskilt kompensasjon
Når det kommer til tilskuddets størrelse, har vært varslet at det skal gå et grunnleggende skille mellom de bedrifter som er direkte rammet av offentlige smittevernstiltak og de som ikke er direkte rammet. Mens det ved beregningen av tilskuddets størrelse legges til grunn en justeringsfaktor på 0,9 og ingen egenandel for førstnevnte kategori, skal justeringsfaktoren for sistnevnte kategori være 0,8 med egenandel på 10.000 kroner. Det har vært reist spørsmål om kommunale vedtak ville bli likestilt med statlige.
Det som nå er avklart gjennom Forskriftene, er at det kun er foretak som er stengt av staten i henhold til forskrift fra 27. mars om smittevernstiltak §§ 14 og 16, som får den mest gunstige justeringsfaktoren og slipper egenandel. Dette innebærer blant annet innebærer treningssentre, frisørsalonger, massasjestudioer mv. Bedrifter som rammes av kommunale smittevernstiltak, slik som skjenkestoppet i Oslo kommune, likestilles ikke med bedrifter som er rammet av de statlige smittevernstiltakene.
4. Beregning av omsetningsfall
I Forskriftens § 2-3 er det utbrodert hvordan bedriftens omsetningssvikt skal beregnes, som både vil være aktuelt for å se om man når vilkåret om 30 prosent omsetningsfall (20 prosent for mars), samt hvilket tall som skal brukes i beregningen av kompensasjonsbeløpet.
Det har tidligere vært kommunisert fra regjeringen at det er den prosentvise differansen i omsetning sammenlignet med samme kalendermåned i 2019 som er avgjørende. Dette er nå modifisert ved at bedriftens prosentvise endring i omsetning fra månedene før koronautbruddet (januar og februar) hensyntas. Dette forklares enklest ved eksemplifisering:
- En restaurant hadde 20 i omsetning i mars 2020, mot 100 i omsetning i mars 2019, som innebærer et omsetningsfall på 80 prosent)
- Restauranten hadde en økning i omsetning i januar og februar 2020 på 25 prosent sammenliknet med januar og februar 2019. Denne oppgangen hensynas ved at 25 prosent legges til restaurantens omsetningstall for mars 2019.
- Resultatet blir at restauranten anses for å ha hatt omsetning på 125 i mars 2019. Omsetningssvikt for mars 2020 er dermed 105 i stedet for 80, noe som gir en omsetningssvikt 84 prosent i stedet for 80 prosent.
(NB: eksempelet tar utgangspunkt i omsetningsfall for mars måned, men prinsippet blir tilsvarende for beregning av omsetningsfall i april og mai)
Noen bedrifter er etablert mindre enn ett år tidligere enn den kalendermåned det søkes tilskudds for, eller kan ikke på grunn av omstrukturering av foretaket finne relevant omsetning for beregning av kontantstøtte etter metoden ovenfor. Slike bedrifter skal bruke gjennomsnittlig månedlig omsetning i januar og februar 2020 som grunnlag for beregning av omsetningsfallet.
5. Merverdiavgift
Det fremgår av forskriftens § 3-2 (12) at det ikke kan søkes om kompensasjon for merverdiavgift som kan fradragsføres på MVA-oppgaven. Dette er naturlig ettersom merverdiavgift som kan fradragsføres, ikke er en uunngåelig kostnad. Merverdiavgift som er innbetalt for omsetning som man ikke får betalt for, for eksempel som følge av leietakers konkurs, kan kreves korrigert overfor skattemyndighetene etter ordningen med tap på krav. Dette vil da heller ikke representere en uunngåelig kostnad.
I enkelte tilfeller har virksomheten forholdsmessig fradragsrett som følge av blandet/kombinert bruk. Dette kan for eksempel gjelde en leietaker med kombinert avgiftspliktig og unntatt bruk av lokalene. Leietaker vil i et slikt tilfelle i utgangspunktet ha samme forholdsmessige fradragsprosent før og etter korona-situasjonen basert på den blandede bruken. Spørsmålet er da om kompensasjonsordningen kan dekke leietakers kostnad ved merverdiavgiftsandelen som ikke er fradragsberettiget etter merverdiavgiftslovens fradragsregler?
Det fremgår av forskriften og på hjemmesiden til kompensasjonsordningen at merverdiavgift som er fradragsberettiget, ikke kan inngå som fast uunngåelig kostnad. Det står imidlertid ikke at merverdiavgift som ikke er fradragsberettiget, ikke kan inngå som fast uunngåelig kostnad. Vi kan ikke se grunner til at pådratt ikke-fradragsberettiget merverdiavgift skal holdes utenfor kompensasjonsordningen. Merverdiavgift som ikke er fradragsberettiget i tråd med en fordelingsnøkkel hos leietaker, må derfor etter vår oppfatning anses som en fast uunngåelig kostnad som det kan kreves kompensasjon for.