I tillegg til å verne om liv og helse må virksomheter og privatpersoner nå benytte seg av regjeringens nye tiltak og virkemidler for å ivareta sine økonomiske interesser og redde arbeidsplasser.

Utbruddet av koronaviruset truer eksistensgrunnlaget til bedrifter og levebrødet til familier og privatpersoner. De fleste virksomheter opplever nå dramatisk bortfall av oppdrag og inntjening, noe som skaper likviditetsproblemer og underskudd. Regjeringen har derfor kommet med ulike strakstiltak, som endringer i permitteringsreglene og krisepakke på 100 milliarder til næringslivet. I tillegg er det besluttet ulike tiltak på skatteområdet for å avhjelpe virksomheter og selvstendig næringsdrivende. Her en oversikt over de viktigste skattetiltak:

Tilbakeføring av underskudd

Virksomheter som nå opplever en nedgang i inntjening og likviditetsmessige utfordringer, gis en midlertidig adgang til å tilbakeføre underskuddet i 2020 mot skattlagt overskudd i de to foregående årene, 2018 og 2019. En tilsvarende ordning ble også innført i forbindelse med finanskrisen i 2008.

Ordningen omfatter aksjeselskaper mv. som har gått fra overskudd i 2018 eller 2019 og til underskudd i 2020. Avgrensningen i hvilke virksomheter som omfattes av ordningen, er knyttet til oppregningen i skatteloven § 2-2 første ledd. Virksomheter som nå opplever slike likviditetsmessige utfordringer og lurer på hvilke muligheter de har, kan få tilbakeført underskudd i 2020 mot skattlagt overskudd de to foregående årene. Tiltaket gir dermed virksomhetene et kontanttilskudd tilsvarende skatteverdien av det tilbakeførte underskuddet. Skatteverdien utbetales først ved skatteoppgjøret 2021, men denne sikre refusjonen forventes å gjøre bankene mer villige til å yte kortsiktige lån for å bedre virksomheters løpende likviditetsbehov, samt gjøre det enklere for virksomheter å iverksette nødvendige tiltak.

Dette tiltaket henger sammen med regjeringens tiltak om å sette ned den motsykliske kapitalbufferen fra 2,5 til 1 prosent. Dette reduserte kapitalkravet til bankene kan medføre høyere utlånsvillighet i bankene enn tidligere. Hensikten er derfor å stimulere bankene til å være mer utlånsvillige nettopp for å imøtekomme den økende etterspørselen etter kreditt og likviditet som mange virksomheter nå behøver for å komme seg gjennom krisen.

Redusert arbeidsgiveravgift

Stortinget har vedtatt at arbeidsgiveravgiften settes ned med fire prosentpoeng for første termin, det vil si en periode på to måneder. Dette er et tiltak som har vært etterspurt blant næringsdrivende og innebærer et kutt i utgiftene i en likviditetsmessig svært krevende tid for virksomheter. Tiltaket er en reell lettelse for virksomheter og ikke kun en utsettelse som har vært en fellesnevner blant den siste ukens tiltak på skatte- og avgiftsområdet. Tiltaket har en estimert kostnad i størrelsesorden 10 milliarder kroner.

Utsatt betaling av formuesskatt

Et ytterligere tiltak retter seg mot formuesskatten og utsatt betaling av denne. Tiltaket innebærer utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat i 2020. Ordningen innebærer at skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling når formuesskatten for inntektsåret 2020 forfaller i 2021. For selskap som utarbeider konsernregnskap, er vilkåret at konsernregnskapet har negativt resultat for å få utsatt betaling av formuesskatten på aksjer i morselskapet.

Videre kan det søkes om fritak for forskuddstrekk eller forskuddsskatt for skattyter som kan sannsynliggjøre at virksomheten vil gå med underskudd i 2020. En slik ordning kan bidra til å styrke likviditetssituasjonen ved at virksomheter ikke behøver å utbetale utbytte slik at eiere kan betale formuesskatten. I forlengelsen av dette kan tiltaket dermed medføre større spillerom for eiere til å støtte driften av virksomheten i denne krisesituasjonen.

Etter vårt syn er utsatt betaling av formuesskatt ikke tilstrekkelig. Siden nyttår har Oslo Børs falt med over 30 prosent. Milliardverdier forsvunnet. En rekke selskaper vil ha negativt driftsresultat og ingen utbyttekapasitet.

Når skattemeldingen nå til våren skal leveres for 2019, kan ikke regjeringen kreve inn formuesskatt for ikke-eksisterende papirverdier. Når formuen faktisk har forduftet, selskaper går med tap, utbyttekapasitet forsvinner og arbeidsplasser står i fare, kan ikke staten opprettholde en høy beskatning av en fiktiv formue.

Vi mener:

  • Som en minimum må aksjerabatten for 2019 økes betraktelig for å ta høyde for den nye virkeligheten. På nittitallet hadde man 70 prosent aksjerabatt, mens man i dag har 25 prosent. Den må økes til 70 prosent.
  • Videre bør det gjeninnføres en skattebegrensningsregel.
  • Det bør også settes tak på formuesskatten.
  • I tillegg bør formueskattesatsen settes ned, og det bør gis unntak for utbytteskatt på den del av formuen som må tas ut for å dekke formuesskatten.
Utsatt innbetaling av forskuddsskatt

Selvstendig næringsdrivende kan utsette innbetaling av forskuddsskatten fra 15. mars til 1. mai 2020. Ordningen innebærer videre at selvstendig næringsdrivende kan få nedjustert forskuddsskatten allerede fra første termin 2020.

Redusert merverdiavgift

Krisepakken som først ble lagt frem av regjeringen fredag, har mandag blitt utvidet. På merverdiavgiftsrettens område innebærer dette at den laveste mva-satsen som blant annet omfatter kultur, persontransport og hotellovernattinger reduseres fra 12 prosent til 8 prosent. Denne reduksjonen vil gjelde fra 1.april 2020 til og med 31. oktober 2020. Videre utsettes betalingsfristen for første mva-termin (januar-februar) som opprinnelig hadde frist 10. april 2020 (14. april i år på grunn av påsken). Fristen er utsatt til 10. juni, hvilket er samme frist som for andre termin (mars-april). Rapporteringsfristen, det vil si fristen for innsendelse av skattemeldingen for merverdiavgift, forfaller imidlertid 14. april som normalt. Endringene gjelder ikke for næringsdrivende med avvikende terminer, slik at utsatt frist kun gjelder for næringsdrivende som leverer to-månedlige terminer

Den utvidede krisepakken innebærer at fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift også utsettes.

Det vil fremover vil være behov for ytterligere tiltak enn de som er beskrevet ovenfor. Stortinget har gitt uttrykk for at det er beredt til å innføre enda kraftigere tiltak for å hjelpe virksomheter som nå sliter tungt som følge av virusutbruddet. Wiersholm følger utviklingen tett og kommer med flere oppdateringer om nye tiltak fra regjeringen og Stortingets side.

Her er skatteetatens oppdaterte oversikt over tiltakspakker.

Vi er i beredskap 24/7 og har satt sammen et tverrfaglig ekspertpanel for å kunne bistå virksomheter på best mulig måte i forbindelse med koronakrisen.