Koronaviruset: Regjeringens skattetiltak
Her en oversikt over de viktigste skattetiltakene (oppdatert 30. april 2020):
Utsatt leveringsfrist for skattemelding for næringsdrivende og selskaper
Leveringsfristen for skattemeldingen 2019 er utsatt fra 31. mai til 31. august 2020. Det gis ikke ytterligere utsettelse. Ektefeller til de som har utsatt frist har samme utsatte frist. Det samme gjelder deltakere i selskap med deltakerfastsetting.
Skatteoppgjøret 2019
Restskatt og renteberegning
Første termin skal betales tre uker etter skatteoppgjøret er klart, antatt tidligst 2. september 2020.
Andre termin skal betales åtte uker etter at skatteoppgjøret er klart.
Rente beregnes med 1,17 prosent per år, men:
- Rente beregnes fra 1. juli 2019 frem til forfall for første termin restskatt i 2020.
- Rente er ikke fradragsberettiget.
Innbetaling av tilleggsforskudd
Innbetaling av tilleggsforskudd reduserer restskatt. Ved innbetaling av tilleggsforskudd innen fristen unngås rentetillegg på restskatt i sin helhet på innbetalt beløp. Fristen for å betale tilleggsforskudd er uendret, 31. mai 2020.
Utsatt innbetaling av forskuddsskatt
Forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende skal betales i fire terminer. I 2020 er fristene som følger:
- Første termin forfalt 16. mars, men utsatt frist for innbetaling er 4. mai.
- Andre termin forfaller 15. mai, men er utsatt til 15. juli.
- Tredje termin forfaller 15. september.
- Fjerde termin forfaller 15. november.
Utsettelsen omfatter også overskuddsandelen av finansskatt. Utsettelsene omfatter ikke alminnelig inntekt, naturressursskattog grunnrenteskatt for naturressurs- og grunnrenteskattepliktige.
Det er ikke nødvendig å søke om utsettelse.
Forskuddsskatten eller skattekortet kan løpende endres på skatteetaten.no dersom økonomien er endret som følge av koronaviruset.
Utsatt innbetaling av selskapsskatt
Forskuddsskatt for selskaper betales etterskuddsvis i året etter inntektsåret. Forskuddsskatten forfaller til betaling over to like store terminer. Frist for betaling av andre termin av forskuddsskatten for 2019 var opprinnelig 15. april 2020. Denne fristen er utsatt til 1. september 2020. Utsettelsen gjelder imidlertid ikke naturressursskatt, grunnrenteskatt for alminnelig inntekt. Utsettelsen gjelder heller ikke for betaling av petroleumsskatt.
Utsatt frist for skattefri omdanning
Fristen for skattefri omdanning til aksjeselskap med virkning fra inneværende år utsettes til 1. september 2020. Fristutsettelsen fremgår av forskrift av 27. april 2020. Normalt er denne fristen 1. juli i omdannelsesåret. Den utsatte fristen trer i kraft umiddelbart og gjelder for inntektsåret 2020.
For at omdanning skal kunne gjennomføres med virkning fra 1. januar 2020, må et selskap være stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. september 2020. Selskapet må ha foretatt skattetrekk og beregnet arbeidsgiveravgift senest fra 1. september 2020. Dokumentasjon for at aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet er meldt til Foretaksregisteret innen fristen, må vedlegges skattemeldingen.
Videre gjelder denne utsatte fristen også omdanning av NUF.
Midlertidig ordning med startavskrivninger
Stortinget har bedt regjeringen om å innføre en midlertidig ordning med startavskrivninger for saldogruppe D (blant annet for industri) fra 20 til 30 prosent. Regjeringen er bedt om å presentere dette i revidert nasjonalbudsjett for 2020 den 12. mai.
Videre har Stortinget bedt regjeringen etablere en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskipsfart, med en avskrivningssats på 20 prosent. Forslaget skal presenteres i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020.
Forenklinger i rapporteringsplikten om rentebegrensning
Forenklinger ved utfylling av skjema RF-1315
Selskap mv. som inngår i norsk del av konsern der sum netto rentekostnad samlet ikke overstiger terskelbeløpet på 25.000.000 kroner (konsernterskel), kan unnlate å levere RF-1315 for inntektsåret 2019 på følgende vilkår:
- Det øverste foretaket i norsk del av konsernet har levert RF-1315 og fylt ut del A i RF-1315 inkludert oversikten i post 24 over hvilke enheter som inngår i norsk del av konsernet. I denne oversikten skal sum netto rentekostnader samlet for norsk del av konsernet fremgå, samt netto rentekostnader spesifisert for hvert av selskapene i den norske delen.
- Selskapets netto rentekostnader som inngår i tabellen i post 24 er 5.000.000 kroner eller lavere.
- Selskapet opplyser i vedlegg navn og organisasjonsnummer på foretaket som har levert RF-1315 med ovennevnte opplysninger på vegne av de øvrige norske selskapene i konsernet, samt bekrefter at disse opplysningene er korrekte og fullstendige.
- Selskapet har ikke fremførte renter fra tidligere år.
Forenklinger ved utfylling av skjema RF-1509
For selskap som benytter unntaksregelen på nasjonalt nivå og som må levere RF-1509, gjelder noen forenklinger.
Det øverste foretaket i norsk del av konsernet må levere komplett utfylt RF-1509, men de øvrige selskapene som anvender unntaksregelen på nasjonalt kan i samme skjema begrense seg til å rapportere følgende opplysninger:
- Navn og organisasjonsnummer
- Opplysning i tekstfeltet i post 295 om at selskapet anvender unntaksregel på nasjonalt nivå, navn og organisasjonsnummer på selskapet som har fylt ut komplett RF-1509, samt at kopi av komplett utfylt skjema er vedlagt skattemeldingen
- Selskapet og selskapets revisor må signere skjema RF-1509 og godkjenne innholdet i den vedlagte kopien av skjemaet.
- I tillegg sendes kopi av det komplett utfylte RF-1509 (jf. første kulepunkt) med som vedlegg.
Dersom unntaksregelen anvendes på selskapsnivå, må hele skjemaet fylles ut og signeres av selskapet og revisor.
Lenke til prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet av 16. april 2019.
Utvidet adgang til opphold i Norge etter ettårsregelen
Ved arbeidsopphold utenfor Norge av minst tolv måneders varighet, kan en skattyter kreve skattenedsettelse på arbeidsinntekten etter den såkalte ettårsregelen. Arbeidsoppholdet i utlandet må være sammenhengende. Regelverket åpner for at kortvarige opphold i Norge ikke avbryter et sammenhengende utenlandsopphold. Etter gjeldende regler opptjener skattyter rett til å oppholde seg i Norge under utlandsopphold i inntil seks dager for hver hele måned vedkommende har hatt arbeidsopphold utenfor Norge.
Dersom oppholdet i Norge skyldes forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken personen eller arbeidsgiver rår over, kan skattyter ha rett til inntil tre ekstra oppholdsdager i Norge, dvs. inntil ni oppholdsdager i Norge for hver hele måned vedkommende har hatt opphold utenfor Norge.
Koronaviruset har ført at mange skattytere med arbeidsopphold i utlandet har valgt å returnere til Norge. For andre skattytere har reiserestriksjoner, stengte grenser, karantenebestemmelser mv. ført til at de ikke har returnert til tjenestestedet i utlandet etter opphold i Norge. Skattedirektoratet legger til grunn at utbruddet av koronaviruset representerer et upåregnelig forhold som kan gi rett til inntil ni oppholdsdager i Norge for hver hele måned skattyter har hatt arbeidsopphold utenfor Norge.
Skattyter må sannsynliggjøre at det foreligger årsakssammenheng mellom oppholdet i Norge og utbruddet av koronaviruset som f.eks. reiserestriksjoner, stengte grenser, alvorlig sykdom med videre. Skatteetaten vil imidlertid legge til grunn, uten ytterligere sannsynliggjøring, at det foreligger årsakssammenheng, så lenge Utenriksdepartementets reiseråd som følge av koronaviruset er gjeldende for tjenestestedet i utlandet.
Dersom skattyter bruker tillatte oppholdsdager i Norge til å arbeide, vil lønnsinntekten som opptjenes under slikt arbeid bli skattepliktig i Norge og denne inntekten vil ikke inngå i grunnlaget for skattenedsettelse etter ettårsregelen.
Det kan også bli spørsmål om arbeid i Norge fører til at utenlandsoppholdet anses som avbrutt. Skatteetaten vil legge til grunn at arbeid i Norge fra hjemmekontor i perioden der oppholdet i Norge skyldes upåregnelige forhold som følge av koronaviruset, ikke skal føre til at utenlandsoppholdets sammenhengende karakter avbrytes forutsatt at vilkårene for ettårsregelen forøvrig er oppfylt.
Lenke til prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet den 1. april 2020.
Ikke skatteplikt for ansatte for nødvendige naturalytelser som mottas av arbeidsgiver som følge av koronasituasjonen
Koronautbruddet har medført en ekstraordinær situasjon som krever tilrettelegging av arbeidshverdagen på en måte som bidrar til å redusere smitte, samtidig som viktige funksjoner ivaretas i størst mulig grad. Dette kan være ulike tekniske løsninger for hjemmekontor, EK-tjenester og helsehjelp. I utgangspunktet er fordeler i arbeidsforhold i form av ulike naturalytelser skattepliktig for den ansatte og rapporteringspliktig for arbeidsgiver.
Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse lagt til grunn at utbruddet av koronaviruset innebærer at denne type tilrettelegging i arbeidsforholdet og fordeler bør vurderes på en annen måte. Når tiltaket er begrunnet i å holde aktiviteten i virksomhetene i gang og å redusere smittefare, skal det nå legges til grunn at ytelsen ikke er skattepliktig såfremt tiltaket er midlertidig og forholdsmessig. Det legges videre til grunn at arbeidsgiver er nærmest til å vurdere om ytelsen er begrunnet i opprettholdelse av driften og reduksjon av smitte.
Dette betyr at hjemmekontorløsninger, EK-tjenester og helsehjelp finansiert av arbeidsgiver nå er skattefrie og ikke skal rapporteres. Skattefritaket forutsetter at ytelsen gis midlertidig, er forholdsmessig, og er begrunnet i opprettholdelse av virksomhetens drift og reduksjon av smitte. Den ansatte skal ikke fordelsbeskattes for disse ytelsene, og de blir ikke rapporterings- eller arbeidsgiveravgiftspliktige.
Lenke til prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet av 31. mars 2020.
Tilbakeføring av underskudd
Virksomheter som opplever en nedgang i inntjening og likviditetsmessige utfordringer er gitt en midlertidig adgang til å tilbakeføre underskuddet i 2020 mot skattlagt overskudd i årene 2018 og 2019.
Avgrensningen i hvilke virksomheter som omfattes av ordningen, er knyttet til oppregningen i skatteloven § 2-2 første ledd. Virksomheter kan få tilbakeført underskudd i 2020 mot skattlagt overskudd de to foregående årene. Tiltaket gir virksomhetene et kontanttilskudd tilsvarende skatteverdien av det tilbakeførte underskuddet. Skatteverdien utbetales først ved skatteoppgjøret 2021, men denne sikre refusjonen forventes å gjøre bankene mer villige til å yte kortsiktige lån for å bedre virksomheters løpende likviditetsbehov, samt gjøre det enklere for virksomheter å iverksette nødvendige tiltak.
Tiltaket henger sammen med regjeringens tiltak om å sette ned den motsykliske kapitalbufferen fra 2,5 til 1 prosent. Det reduserte kapitalkravet til bankene kan medføre høyere utlånsvillighet til et kriserammet næringsliv enn tidligere.
Redusert arbeidsgiveravgift
Stortinget har vedtatt at arbeidsgiveravgiften inntil videre settes ned med fire prosentpoeng. Dette er et effektfullt tiltak i en likviditetsmessig krevende tid for store deler av næringslivet. Tiltaket er en reell avgiftslettelse og ikke kun en utsettelse som kjennetegner flere av de andre tiltakene på skatteområdet.
Fristen for å innbetale arbeidsgiveravgift for annen termin er utsatt fra 15. mai til 17. august 2020.
Fristen for innbetaling av lønnsdelen (forhøyet arbeidsgiveravgift) av finansskatt for 2. termin er også utsatt fra 15. mai til 17. august 2020.
Utsatt betaling av formuesskatt
Et ytterligere tiltak gjelder utsatt betaling av formuesskatt. Tiltaket innebærer utsatt skatt av virksomhetsformue for personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat i 2020. Ordningen innebærer at skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling når formuesskatten for inntektsåret 2020 forfaller i 2021. For selskap som utarbeider konsernregnskap, er vilkåret at konsernregnskapet har negativt resultat for å få utsatt betaling av formuesskatten på aksjer i morselskapet.
Det kan videre søkes om fritak for forskuddstrekk eller forskuddsskatt for skattyter som kan sannsynliggjøre at virksomheten vil gå med underskudd i 2020. En slik ordning kan bidra til å styrke likviditetssituasjonen ved at virksomheter ikke behøver å utbetale utbytte for at eiere skal kunne betale formuesskatten. I forlengelsen av dette, kan tiltaket dermed medføre større spillerom for eiere til å støtte driften av virksomheten i kriseperioden.
Etter vårt syn er utsatt betaling av formuesskatt ikke tilstrekkelig. Siden nyttår har Oslo Børs falt med over 30 prosent. En rekke selskaper vil ha negativt driftsresultat og ingen utbyttekapasitet. Når skattemeldingen nå til våren skal leveres for 2019, bør ikke regjeringen kreve inn formuesskatt for ikke-eksisterende papirverdier.
Utbytte kan endres
Mange bedrifter som hadde en solid drift og økonomi ved årsskiftet, har i løpet av den siste tiden fått en annen og mer usikker økonomi. Tidligere besluttet utbytte kan på nærmere vilkår omgjøres i perioden mellom vedtak i generalforsamlingen og utbetaling.
Skattedirektoratet kom 31. mars med en uttalelse om beskatning av aksjonær av vedtatt utbytte. Av uttalelsen fremgår det at skattlegging av utbytte i 2020 kan unnlates dersom en beslutning om utdeling av utbytte omgjøres. Det er en forutsetning at beslutningen om omgjøring skjer før utbetalingen gjennomføres og senest innen årsskiftet, samt at omgjøringen skyldes grep for å sikre kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet som følge av koronasituasjonen.
Det er videre en forutsetning at beslutningen om å omgjøre utbyttevedtaket er fattet av kompetent organ og at omgjøringsbeslutningen er selskapsrettslig gyldig.
Redusert merverdiavgift
Som et midlertidig tiltak er satsen for merverdiavgift for enkelte utsatte næringer redusert fra 12 til 6 prosent. Dette omfatter blant annet kulturlivet, persontransport og hotellovernattinger. Reduksjonen er tidsbegrenset og gjelder fra 1.april 2020 til og med 31. oktober 2020.
Tiltaket har blitt kritisert for å være treffsikkert, medføre administrative utfordringer for de næringsdrivende, samt å ha marginal effekt i en periode der utfordringen i hovedsak gjelder nedstengte virksomheter og ikke høye priser.
Utsatt frist for innbetaling av merverdiavgift
Betalingsfristen for merverdiavgift knyttet til første mva-termin (januar-februar) med opprinnelig betalingsfrist 10. april 2020 (14. april i år på grunn av påsken) er utsatt til 10. juni. Dette er samme frist som merverdiavgiften for andre termin (mars-april). Det er foreløpig uklart om fristene vil bli ytterligere forlenget og/eller om andre terminer vil bli utsatt. Utsettelsene er begrenset til å gjelde betaling av merverdiavgift. Fristen for å sende inn skattemelding for merverdiavgiften er ikke endret.
Endringene gjelder ikke for næringsdrivende med avvikende terminer, slik at de utsatte betalingsfristene bare gjelder for næringsdrivende som leverer ordinære to-månedlige terminer.
Tvangsmulkt stanses midlertidig
Skatteetaten har inntil videre stanset bruken av tvangsmulkt ved for sen levering av oppgaver og meldinger. Dette gjelder i hovedsak følgende rapporteringer:
- Skattemelding for 2019 for næringsdrivende og selskaper med frist 31. mai.
- MVA-melding med forfall fra mars til og med 10. juni, dvs. det skal ikke ilegges tvangsmulkt ved for sen levering av mva-melding for 1. termin (utsatt frist til 10. juni) og 2. termin (opprinnelig frist 10. juni).
- MVA-meldinger som leveres med årstermin (frist 10. mars) og årsoppgave for primærnæring (frist 14. april).
- A-melding med leveringsfrist 5. mars og 6. april.
Her er skatteetatens oppdaterte oversikt over tiltakspakker.