Kildeskatt på renter og royalties
Kildeskatt er en skatt som fastsettes ved trekk, ved at betaleren er den som vurderer skatteplikt og foretar skattetrekk, og kan holdes ansvarlig for manglende trekk. Reglene i innebærer at betalers hjemland (kildestaten) skattlegger betalingen, i tillegg til mottakerens bostedsstat. Kildeskatt gjennomføres vanligvis som en skatt på bruttobeløpet, det vil si at det ikke gis fradrag for eventuelle kostnader knyttet til inntekten. Det foreslås ingen terskelbeløp.
Kildeskatteforslaget er fremsatt i høringsnotat 27. februar 2020, og er en oppfølgning av Scheel-utvalgets forslag. Begrunnelsen for forslaget er at kildeskatter har tilknytning til Norge fordi de har oppstått her. Videre skal kildeskatt motvirke overskuddsflytting fra Norge ved kunstig høye rente- og royaltybetalinger til nærstående mottaker i utlandet. Reglene skal også motvirke ikke-beskatning i tilfeller hvor inntektene ikke skattlegges, eller skattlegges svært lavt, på mottakers hånd.
Kildeskatten er begrenset til betalinger til “nærstående” i utlandet. Foretak er “nærstående” dersom det foreligger direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 prosent. Nærståendebegrepet er knyttet til definisjonen i de eksisterende rentefradragsbegrensningsreglene.
Kildeskatten vil for det første ramme royaltyinntekter. “Royalty” er vederlag for utnyttelse av immaterielle rettigheter. Departementet mener det er gode grunner til at kildeskatten også skal omfatte leiebetalinger for visse fysiske driftsmidler (borerigger, etc.). Etter at høringsinnspill er mottatt, vil departementet vurdere nærmere om slike leiebetalinger skal omfattes av reglene.
For det andre vil kildeskatten ramme renter. For renter er det foreslått at det bare er kildeskatt på betalinger til nærstående foretak i “lavskatteland” som omfattes. Årsaken til dette er at rentefradrag allerede er omfattet av rentebegrensningsreglene. Lavskatteland-begrepet skal tolkes på tilsvarende måte som i skatteretten for øvrig. Dersom effektiv skattesats i staten hvor mottakeren er skattemessig hjemmehørende er lavere enn 2/3 av gjeldende skattesats i Norge på tilsvarende inntekter, anses mottakerstaten som lavskatteland. Departementet har tidligere foreslått å heve terskelen for hva som skal anses som et “lavskatteland” (terskelen er foreslått hevet fra 2/3 til 3/4 av sammenlignbar norsk skatt). For NOKUS-formål er det i tillegg vært foreslått å vurdere om dagens skille mellom aktive og passive inntekter er hensiktsmessig å opprettholde. Det er foreligger foreløpig ikke lovforslag om dette.
Kildeskatten må utformes slik at den ikke krenker EØS-avtalen. Samtidig ønsker departementet at Norge fullt ut bør utnytte det handlingsrommet EØS-avtalen gir, med andre ord at kildeskatteordningen går så langt som EØS-avtalen tillater. Departementet foreslår at mottakere av rente- og royaltybetalinger som er hjemmehørende, reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS, kan velge mellom ileggelse av brutto kildeskatt for betalingen eller en alternativ nettobeskatningsmetode. Ved en alternativ nettoskattemetode må skattyter levere skattemelding til Norge. Skatten vil beregnes på bakgrunn av betalingsbeløpet etter fradrag for de kostnadene som knytter seg til det aktuelle leie- eller låneforholdet. For lisenser i immaterielle rettigheter vil dette innebære at det gis fradrag for kostnader knyttet til lisensieringen av den immaterielle eiendelen som benyttes i Norge. Kostnader i forbindelse med utviklingen av lisensprodukter vil ikke være omfattet fordi dette anses som kostnader knyttet til eierskapet.
Mange skatteavtaler må reforhandles for at Norge skal kunne ilegge en kildeskatt på renter og royalty. I en rekke avtaler er kildeskattesatsen satt lavere enn 15 prosent; for eksempel til 0 prosent, 5 prosent, 10 prosent, 12 prosent. Kildeskatten vil få full effekt i forhold til stater Norge ikke har skatteavtale med.
Departementet vil utrede forholdet til NOKUS-reglene, for å unngå dobbeltbeskatning. Et alternativ som skisseres er å gi norsk skattytere fradrag i fastsatt NOKUS-skatt for en forholdsmessig andel av betalt kildeskatt.