Søndag 5. januar 2020 varslet Iran at landet trekker seg fra atomavtalen (Joint Comprehensive Plan of Action) som trådte i kraft i januar 2016. Dette kan få store konsekvenser for norske selskaper med virksomhet i Iran.

I løpet av høsten 2019 økte Iran anrikningen av uran, og har startet bygging av enda et atomkraftverk som skal stå klart i 2023. Det foreligger også planer om enda et atomkraftverk som skal stå klart i 2025. Konflikten mellom USA og Iran har eskalert betydelig siden nyttår. Meldingen om at Iran ikke lenger vil overholde atomavtalen kommer få dager etter at den iranske generalen Qasim Soleiman ble drept i et amerikansk droneangrep i Bagdad. NATO innkalte til hastemøte om situasjonen mandag 6. januar 2020. Tyskland, Frankrike og Storbritannias ledere ba Iran om å overholde vilkårene i atomavtalen fra 2015 i en felles uttalelse søndag 5. januar 2020. En talsperson fra regjeringen har uttalt at Iran vil reversere beslutningen dersom USA fjerner sanksjonene mot Iran som ble gjeninnført i regi av Trump høsten 2018. Det er lite sannsynlig, sett i lys av den tilspissede situasjonen. Trump twitret søndag 5. januar 2020 at 52 mål i Iran vil bli «hit very fast and very hard».

Formålet med atomavtalen som ble signert i 2015 var at Iran ikke skal utvikle atomvåpen, mot at sanksjonene ble opphevet. I 2016 ble de fleste sanksjonene løftet etter at Iran ble ansett å ha overholdt forpliktelsene i avtalen. I kjølvannet av dette har EU mer enn doblet handelen med Iran. I Norge gikk eksporten til Iran opp med 140 prosent etter at atomavtalen ble inngått. På bakgrunn av antatte brudd på atomavtalen trakk imidlertid USA seg fra denne i 2018. Konsekvensen var at amerikanske sanksjoner ble gjeninnført med virkning fra november 2018. Etter dette har flere selskaper trukket seg helt ut av Iran.

EU og Norge har ikke gjeninnført sanksjonene ennå, og norske virksomheter har derfor kunnet drive virksomhet med iranske personer og selskaper som ikke er listeførte. Samtidig har de amerikanske sanksjonene skapt økt uro og usikkerhet for europeiske virksomheter. I tillegg har flere banker nølt med å finansiere investeringer i Iran.

Slik situasjonen ser ut nå, vil Irans beslutning om å trekke seg fra avtalen kunne innebære at også Norge og EU vil gjeninnføre de strenge økonomiske sanksjonene. Dette vil innebære begrensninger på handel og samarbeid med Iran, blant annet innen maritim sektor, olje/gass og bank/finans, samt frys av formuesgoder tilhørende listeførte personer og selskaper. Listene over sanksjonerte selskap og personer vil også kunne bli utvidet. I tillegg må norske virksomheter trolig avslutte samarbeid med iranske selskaper og personer i løpet av en overgangsperiode.

Norske selskaper med virksomhet i Iran vil altså kunne oppleve betydelige konsekvenser dersom sanksjonene gjeninnføres. Det anbefales å vise stor varsomhet med å inngå nye avtaler med iranske selskaper og personer slik situasjonen er i dag. Norske virksomheter bør også i god tid vurdere adgangen til å terminere eksisterende avtaler på bakgrunn av gjeninnførte sanksjoner.

Wiersholm har løpende kontakt med relevante myndigheter og bistår innenfor alle spørsmål knyttet til økonomiske sanksjoner og eksportkontroll.