IPR & TMT Q3 2019

OPPHAVSRETT

Høyesterett avklarer forholdet mellom opphavsrett og ytringsfrihet i to nye saker

Lovdata mot Rettspraksis.no

I kjennelse av 11. september vurderer Høyesterett om det var rettstridig av Rettspraksis.no å hente ut rettsavgjørelser fra Lovdatas databaser. Etter åndsverkloven § 24 har den som fremstiller en database i utgangspunktet et vern for de vesentlige investeringene som er gjort i databasen. Dette er en enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av databasen i 15 år. Høyesterett legger til grunn at Rettspraksis.no sitt uttrekk fra databasen isolert sett var i strid med databasevernet. Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var om denne retten måtte tolkes innskrenkende i dette tilfellet som følge av unntaket i åndsverkloven § 24 eller ytringsfriheten.

For at unntaket i åndsverkloven § 14 om rettsavgjørelser og offentlige dokumenter skal komme til anvendelse, må det være tale om en offentlig myndighetsutøvelse. Dette innebærer et grunnleggende skille mellom offentlig myndighetsutøvelse og tjenesteytelse. Høyesterett kommer til at Lovdata ikke driver offentlig myndighetsutøvelse, selv om Lovdata har mottatt tilskudd fra det offentlige og frem til 2007 mottok rettsavgjørelser direkte fra Høyesterett.

Høyesterett går deretter over til å vurdere om databasevernet i den aktuelle saken utgjør et ulovlig inngrep i ytringsfriheten. Det var klart at vernet utgjorde et inngrep. Spørsmålet var om det var nødvendig i et demokratisk samfunn, slik at inngrepet var lovlig.

Som følge av at opphavsrettigheter, herunder nærstående rettigheter som databasevernet, er å anse som eiendom etter EMK tilleggsprotokoll artikkel 1, måtte Høyesterett vurdere to menneskerettigheter mot hverandre. Høyesterett legger til grunn at lovgiver har foretatt en grundig vurdering av beskyttelsen av databaser på den ene side og ytringsfriheten på den andre side, og at denne saken er et godt eksempel på begrunnelsen for databasevernet. I tillegg viser Høyesterett til at avgjørelsene som er tilgjengelige på Lovdata er tilgjengelige for allmennheten i medhold av innsynsrett etter rettspleielovene og i biblioteker. Høyesterett kommer dermed til at inngrepet er nødvendig og at det dermed ikke foreligger brudd på ytringsfriheten.

Kjennelsen er tilgjengelig her.

Inndragning av domenenavnet popcorn-time.no

I dom av 17. september vurderer Høyesterett om det er grunnlag for å inndra bruksretten til domenet popcorn-time.no som følge av medvirkning til krenkelse av opphavsretten. Popcorn Time er et program som brukes for å se filmer og TV-serier over BitTorrent-protokollen. Filmene tilbys ikke av Popcorn Time selv, men Popcorn Time linker til andre internettbrukere som har filmene tilgjengelig. Bruk av Popcorn Time for å konsumere innhold er i de fleste tilfeller et brudd på opphavsretten i åndsverkloven § 2.

Spørsmålet for Høyesterett var om innehaveren av domenet popcorn-time.no hadde medvirket til ulovlig tilgjengeliggjøring av åndsverk for allmennheten. Videre var spørsmålet om domenet kunne inndras i medhold av straffeprosessloven § 69, som tillater inndragning av ting som har vært brukt eller bestemt til bruk ved en straffbar handling.

Høyesterett legger til grunn at åndsverk ble gjort tilgjengelige for allmennheten gjennom programmet Popcorn Time, som var tilgjengelig via lenker fra nettstedet som ligger på domenet popcorn-time.no. Selv om nettstedet kun inneholdt lenker til nettsteder hvor programmet Popcorn Time kunne lastes ned, og ikke lenker til opphavsrettsbeskyttet materiale, måtte driften av nettstedet anses som en ulovlig medvirkningshandling. Som begrunnelse viser Høyesterett til at nettstedet økte tilgjengeligheten til det opphavsrettsbeskyttede materialet.

Høyesterett vurderer deretter om inndragning er i strid med ytringsfriheten. Det omtvistede var om inndragningen var nødvendig i et demokratisk samfunn. Høyesterett viser til Høyesteretts nylige kjennelse i Lovdata-saken, hvor det fremgår at det skal gjøres en avveining mellom to grunnleggende rettigheter. Høyesterett viser videre til EMD sin Pirate Bay-avgjørelse og konkluderer kort med at ytringsfriheten må stå tilbake for eiendomsvernet. Høyesterett problematiserer imidlertid ikke den vesentlige forskjellen mellom den foreliggende saken og den direkte lenkingen til BitTorrent-filer fra The Pirate Bay.

Høyesteretts dom innebærer at det kan anses ulovlig å lenke til og informere om et program som i seg selv er lovlig, såfremt programmet legger til rette for at den enkelte bruker kan utføre opphavsrettskrenkelser. Dommen gjør det klart at de som ønsker å omtale, informere eller lenke til programmer som kan brukes til opphavsrettskrenkelser bør vurdere om de samtidig bidrar til å øke tilgjengeligheten til det opphavsrettsbeskyttede materialet.

Dommen er tilgjengelig her.

EU-domstolen: Sampling er kun en opphavsrettskrenkelse hvis klippet er gjenkjennelig

Begrepet “sampling” benyttes i musikken for å beskrive det å inkludere og inkorporere et eksisterende lydopptak i en ny innspilling.

I Pelham dommen, avsagt av EU domstolen den 29. juli 2019, konkluderes det med at enhver sampling i utgangspunkt representerer en reproduksjon “in part”, jf. artikkel 2 i EUs opphavsrettsdirektiv. Dette utgangspunktet nyanseres imidlertid av at EU-domstolen tolker produsentvernet i lys av den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter, blant annet ytringsfriheten (artikkel 11) og den kunstneriske friheten (artikkel 13). Det sentrale er å finne en balanse mellom de motstående rettighetene.

En slik avveining leder EU-domstolen til den konklusjon at bruk av klipp som er ugjenkjennelige for øret ikke utgjør en opphavsrettskrenkelse, selv om det i utgangspunktet foreligger en reproduksjon “in part”. Hvis originalverket derimot er brukt i et slikt omfang at det er gjenkjennelig, blir spørsmålet om bruken er lovlig i henhold til sitatreglen i artikkel 5(3)(b) i EUs opphavsrettsdirektiv.

Dommen er tilgjengelig her.

PATENTRETT

Borgarting lagmannsrett: Ikke grunnlag for skjerpet beviskrav ved muntlige mothold

Ved dom av 22. juli kommer Borgarting lagmannsrett til at et patent tilhørende Norcape Biotechnology AS (“Norcape”) er ugyldig. Patentet (NO 320964) dekket protein- og fôrprodukter fremstilt av avfallsmateriale fra fisk, samt fremgangsmåten for fremstilling.  Dermed kommer lagmannsretten til samme resultat som både tingretten og KFIR, som ble forelagt gyldighetsspørsmålet etter krav om administrativ overprøving fra en tredjepart.

Dommen inneholder interessante uttalelser om hvilke beviskrav som gjelder for å sannsynliggjøre eksistensen av og innholdet i muntlige mothold.

Sakens nærmeste mothold var et foredrag holdt på et bransjeseminar på Island den 29. april 2004, under én måned før patentsøknaden ble inngitt. Som bevis for foredragets innhold forelå en PowerPoint-presentasjon, som sist var endret noen dager før foredraget. Denne gjenga de fleste av oppfinnelsens trekk. Utenom foredragsholderen ble ingen av konferansens deltakere ført som vitner. Det ble heller ikke ført andre bevis for foredragets innhold.

Norcape anførte at foredragets innhold ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort. Det ble særlig vist til at det gjelder et skjerpet beviskrav for eksistensen av og innholdet i muntlige mothold. I denne forbindelse ble det referert til en rekke avgjørelser fra EPO Boards of Appeal, herunder T 12/01, T 667/01, T 2003/08, T 1057/09, T 0428/13, T-0843/ 15 og T 1634/15.

Lagmannsretten avviser at det gjelder et skjerpet beviskrav for muntlige mothold. Det vises til at verken patentloven eller øvrige rettskilder gir grunnlag for å fravike hovedregelen om alminnelig sannsynlighetsovervekt. Ifølge lagmannsretten kan det ikke være avgjørende at det finnes formuleringer i EPOs praksis som taler i retning av et skjerpet beviskrav. Lagmannsretten mener at det er usikkert om de refererte EPO-avgjørelsene henviser til en generell bevisnorm eller konkrete bevisvurderinger. Videre konstaterer lagmannsretten at EPOs avgjørelser uansett ikke er bindende for norske domstoler.

Etter å ha funnet det sannsynliggjort at foredraget hadde det innhold som fremgår av PowerPoint-presentasjonen, går lagmannsretten over til å vurdere om kravet om oppfinnelseshøyde er oppfylt. I denne forbindelse viser lagmannsretten til Swingball-prinsippet (Rt-1976-603), og bemerker at domstolene bør være tilbakeholdne med å overprøve KFIRs konkrete vurderinger. Lagmannsretten gjør i liten grad en egen vurdering av oppfinnelseshøyden, men nøyer seg med å vise til at KFIRs vurdering ikke fremstår som uriktig.

Det fremstår som noe oppsiktsvekkende at lagmannsretten i såpass stor grad lener seg på KFIR vurdering. Fremgangsmåten synes å bryte med tidligere praksis, hvor det i større grad har funnet sted reelle overprøvinger.

Dommen er tilgjengelig her.

Borgarting lagmannsrett: Seier for Teva i forføyningssak om ADHD-medisin

Den 10. september avsa Borgarting lagmannsrett kjennelse i forføyningssaken mellom Novartis Pharma AG og Novartis Norge AS (“Novartis”) og Teva Norway, Teva B.V og Teva Pharmaceuticals Industries Ltd (“Teva”).

Novartis’ hovedkrav gikk ut på at Teva skulle forbys å selge og markedsføre legemiddelet Teva Methylphenidate som følge av at dette krenket patent NO 343240, som Novartis hadde eksklusiv lisens til. Legemiddelet er i samme byttegruppe som Ritalin, som blant annet brukes for behandling av ADHD.

I likhet med byfogdembetet, avslo lagmannsretten begjæringen som følge av at hovedkravet ikke var sannsynliggjort. Lagmannsretten sluttet seg til byfogdembetets vurdering om at patentet er ugyldig som følge av manglende oppfinnelseshøyde i henhold til patentloven § 2.

Avgjørelsen er tilgjengelig her.

VAREMERKERETT

Borgarting lagmannsrett: Import av uoriginale iPhone-skjermer er ulovlig

Ved Borgarting lagmannsretts dom av 21. juni 2019 vant teknologigiganten Apple frem i det mye omtalte søksmålet mot enkeltmannsforetaket PC Kompaniet. Lagmannsretten konkluderer med at importen av 63 uoriginale mobilskjermer utgjør et ulovlig varemerkeinngrep i strid med varemerkeloven § 4. Importen må anses som “bruk” av Apples varemerke, til tross for at eplelogoene er tusjet over.

Lagmannsretten kommer dermed til motsatt resultat av tingretten, som frifant den uautoriserte iPhone-reparatøren fordi bruksvilkåret etter tingrettens syn ikke var oppfylt. Tingretten la blant annet vekt på reparatørens legitime subjektive intensjoner ved importen og at logoen ikke var synlig for sluttbruker. Lagmannsretten avviser dette og understreker at varemerkeloven § 4 er en objektiv bestemmelse. Det har derfor ingen betydning hvorvidt eieren av PC Kompaniet var i god tro ved importen av skjermene.

Selv om det ikke er nødvendig for resultatet i saken, bemerker lagmannsretten at importen medførte fare for krenkelse av opprinnelsesgarantifunksjonen til Apples varemerke jf. § 4, ettersom mobilskjermene er forfalskninger. Ifølge lagmannsretten er det uten betydning at varemerket var tildekket med tusj, ettersom tusjen var påført på en slik måte at den enkelt kunne fjernes.

Dommen er anket.

Avgjørelsen er tilgjengelig her.

MARKEDSFØRINGSRETT

Fagutvalg for influencermarkedsføring er etablert

I slutten av september ble fagutvalget for influencermarkedsføring (Fim) lansert. Fagutvalget skal administrere og håndheve nye etiske retningslinjer som gjelder for influencere, nettverk og annonsører. Formålet med Fim er å bidra til god og ansvarlig markedsføringspraksis, samt å redusere utseende- og kroppspress. I tillegg til retningslinjer har Fim lansert en veileder som utdyper retningslinjene. Videre er det lansert en produktliste som angir hvilke produkter og tjenester som er omfattet. På nåværende tidspunkt omfatter produktlisten kosmetiske inngrep og kosttilskudd.

Les mer om Fim her.

PERSONVERN

Ny veileder om kontroll og overvåkning i arbeidslivet

Ny teknologi gir virksomheter nye, eller mer effektive, måter å føre kontroll og overvåkning av ansatte på. Eksempler på kontrolltiltak er sporingsteknologi i virksomhetens kjøretøy og flåtestyring, kontroll av e-post og telefonbruk, samt kameraovervåkning i arbeidslokalene.

Kontroll- og overvåkningstiltak innebærer ofte at virksomheten behandler personopplysninger om ansatte, hvilket innebærer at personopplysningsregelverket må etterleves i tillegg til arbeidsmiljøloven. GDPR stiller for eksempel krav om behandlingsgrunnlag, informasjonssikkerhet, oppbevaring/sletting av personopplysningene, risikovurderinger og informasjon til de ansatte og andre berørte.

Datatilsynet har i samarbeid med Petroleumstilsynet, Arbeidstilsynet og parter i arbeidslivet utarbeidet en felles veileder om kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Veilederen viser blant annet hvilke vurderinger og grep som må tas for at kontroll- eller overvåkningstiltaket skal være i samsvar med gjeldende lovgivning.

Veilederen er tilgjengelig her.

Første GDPR-bot ilagt i Sverige 

Det svenske datatilsynet, Datainspektionen, har ilagt sitt første overtredelsesgebyr etter GDPR. Overtredelsesgebyret er på 200 000 svenske kroner og knytter seg til testing av et ansiktsgjenkjenningsverktøy i en videregående skole.

Datainspektionen slo fast at data som brukes i forbindelse med ansiktsgjenkjenning er biometriske data og dermed en særlig kategori personopplysning. Behandling av denne type opplysninger er underlagt særlig strenge krav i GDPR, blant annet til behandlingsgrunnlag. Kommunen hadde innhentet samtykke fra de aktuelle elevene og samtidig gitt full informasjon om bruken av personopplysningene og om retten til å trekke tilbake samtykket. Datainspektionen konkluderte imidlertid med at det ikke er adgang til å bruke samtykke som behandlingsgrunnlag i et tilfelle som dette, hvor elevene er i en avhengighetssituasjon overfor skolen.

Avgjørelsen bekrefter at man må vurdere styrkeforholdet mellom virksomheten og den som personopplysningene gjelder nøye før samtykke brukes som behandlingsgrunnlag. Av samme grunn kan det ofte være problematisk for en arbeidsgiver å bygge på samtykke fra sine ansatte.

Datatilsynets omtale av avgjørelsen er tilgjengelig her.

MEDIERETT

Høyesterett fremmer saker om hatefulle ytringer fremsatt på Facebook

Høyesteretts ankeutvalg har besluttet å fremme til behandling anke over to avgjørelser som begge angår diskriminerende og hatefulle ytringer fremsatt på Facebook (HR-2019-1406-U og HR-2019-1506-U).

I den første saken ble en eldre kvinne dømt til to ukers fengsel fordi hun hadde publisert en hatefull kommentar til et innlegg på Facebook, jf. straffeloven § 185. Ytringen – lest i sammenheng med andre kommentarer under samme profil – ble ansett kvalifisert krenkende overfor en kvinne av somalisk opprinnelse. Lagmannsretten sluttet seg til tidligere rettspraksis hvor det fremgår at det må trekkes en grense mellom ytringer som er vernet av ytringsfriheten og ytringer fremsatt i ren sjikanehensikt, og at det kun er de kvalifiserte krenkende ytringer som skal sanksjoneres med straff.

I den andre saken ble en mann idømt en bot på kr 12 000 for overtredelse av samme straffebestemmelse. I likhet med førstnevnte sak hadde domfelte fremsatt ytringer av kvalifisert krenkende karakter i en “lukket” Facebook-gruppe. At Facebook-gruppen var lukket var imidlertid ikke til hinder for at ytringene etter rettens syn var fremsatt “offentlig”, hvilket er et krav for å bli ilagt straff etter straffelovens § 185.

Lagmannsrettens avgjørelser er tilgjengelige her og her.

Høyesterett opprettholder forbud mot å omtale egen rettsforhandling på Facebook

Høyesteretts ankeutvalg opprettholdt 13. juni i år Borgarting lagmannsretts kjennelse om referatforbud for parter i en verserende barnevernssak, jf. domstolloven § 129 annet ledd bokstav b. Bakgrunnen for forbudet var morens omfattende omtale av saken i sosiale medier, som utvilsomt krenket personvernet til barnet og barnefaren.

Ankeutvalget var enig med lagmannsretten i at terskelen for referatforbud er høy. Etter ankeutvalgets syn hadde lagmannsretten likevel foretatt en riktig avveining da den kom til at barnets personvern i denne saken måtte veie tyngre enn morens rett til å ytre seg om tvisten på Facebook. Det ble vist til at moren hadde gått svært langt i å utlevere personlige opplysninger om datteren på fem år. Lagmannsretten hadde også, i tråd med Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1, ivaretatt hensynet til barnets beste i sin vurdering.

Kjennelsen er tilgjengelig her.

Borgarting lagmannsrett: Når foreldes krav etter ærekrenkelser?

I 2017 anla en nevrokirurg ved Rikshospitalet søksmål for Oslo tingrett mot Avisenes Nyhetsbyrå AS og Amedia AS. Kravet gjaldt oppreisningserstatning for påståtte ærekrenkende artikler publisert av TV 2, NTB, med flere. Artiklene inneholdt kritisk omtale av et forskningsprosjekt som nevrokirurgen hadde vært involvert i. Ved Oslo tingretts dom av 14. mars 2018 ble søksmålet avvist overfor Amedia AS, mens Avisenes Nyhetsbyrå AS ble frifunnet. Nevrokirurgen anket dommen inn for Borgarting lagmannsrett.

Saken for lagmannsretten gjaldt spørsmålet om et eventuelt krav på oppreisningserstatning mot Avisenes Nyhetsbyrå AS var foreldet. Hovedspørsmålet gjaldt starttidspunktet for foreldelsesfristens løp etter foreldelsesloven § 9 nr. 1. Nevrokirurgen anførte at fristen først begynte å løpe når internettsiden hvor artiklene var publisert ble slettet. Avisenes Nyhetsbyrå anførte derimot at fristen begynte å løpe idet kirurgen ble eller burde blitt kjent med ytringene.

Lagmannsretten er enig med Avisenes Nyhetsbyrå. Det uttales at kravet på oppreisningserstatning foreldes tre år etter at nevrokirurgen “fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om artiklene og hvem som var ansvarlig for dem”.

Nevrokirurgens advokat har uttalt til rett24.no at en anke vurderes.

Dommen er tilgjengelig her.