Våre eksperter gir i dette nyhetsbrevet en oversikt over hva som har skjedd innenfor immaterialrett, teknologi og media i første kvartal 2020.

VAREMERKERETT

EU-domstolen: Varemerket ‘Fack Ju Göhte’ strider ikke mot offentlig moral

«Fack Ju Göhte», som er tittelen på en tysk suksesskomedie fra 2013, ble høsten 2015 nektet registrert som EU-varemerke fordi merket ifølge EUIPO stred mot offentlig moral. I februar i år vant innehaver, det tyske filmproduksjonsselskapet Constantin Film Produktion, frem i EU-domstolen med at merket likevel er registrerbart. EU-domstolen uttaler at det at et merke er uttrykk for dårlig smak ikke er tilstrekkelig til å anse det som stridende mot offentlig moral, samt at vurderingen ikke kan skje på et abstrakt nivå. Her som ellers er vurderingstemaet om den relevante omsetningskretsen ville oppfatte merket som stridende mot offentlig moral. Etter en konkret vurdering kom EU-domstolen til at den relevante omsetningskretsen i denne saken, som i hovedsak ble ansett å være innbyggere i de tyskspråklige EU-landene, ikke ville oppfatte merket som støtende. Dette ble blant annet underbygget ved at publikum gjennomgående ikke hadde reagert negativt på kinofilmens tittel. EU-domstolen avsa realitetsavgjørelse og opphevet dermed appellkammeret og underrettens tidligere avgjørelser.

Avgjørelsen er tilgjengelig her.

KFIR: Kavli har innarbeidet varemerket «SKYR» for yoghurt

Ved KFIRs avgjørelse av 21. januar 2020 fikk Kavli medhold i at registreringen av det kombinerte merket «SKYR ORIGINAL ISLANDSK YOGHURT» (reg.nr. 291916) opprettholdes for «yoghurt». Innsigeren, The Icelandic Milk and Skyr Corporation, nådde ikke frem med at merket var beskrivende, jf. varemerkeloven § 14.

KFIR legger til grunn at «SKYR» er innarbeidet som varemerke for yoghurt, til tross for at merket har lav grad av særpreg og at det skal mye til for å dokumentere særpreg igjennom bruk. I vurderingen vektlegger KFIR blant annet markedsinvesteringer i form av markedsføringskostnader og at markedsandelen til SKYR-produktene er høy innenfor yoghurt-segmentet.

I motsetning til Patentstyret, legger KFIR stor vekt på en markedsundersøkelse som ifølge KFIR viser at «gjennomsnittsforbrukeren oppfatter SKYR som en angivelse av kommersiell opprinnelse.» KFIR uttaler at bevisverdien av markedsundersøkelser må vurderes nøye, blant annet med vekt på om det intervjuede publikum er representativt for den aktuelle offentligheten, spørsmålenes utforming og undersøkelsens nærhet i tid til innleveringen av varemerkesøknaden. KFIR presiserer at en monopolsituasjon ikke i seg selv taler imot at et merke er innarbeidet. Det avgjørende er om merket «er brukt som en generisk betegnelse eller som et varemerke». Ifølge KFIR er det ikke grunn til å anta at «SKYR» er brukt slik at omsetningskretsen vanskelig kan skille mellom produkt og leverandør. Det kombinerte merket kan derfor registreres for «yoghurt».

Avgjørelsen er tilgjengelig her.

EUIPO og Patentstyret: Endret praksis for fristforlengelser som følge av koronaepidemien

Fra og med 13. mars 2020 har Patentstyret besluttet å innvilge fristforlengelser på minst to måneder i varemerke- og designsaker og to måneder i patentsaker for frister som er satt av Patentstyret under saksbehandlingen. Patentstyret må motta forespørselen om fristforlengelsen før den opprinnelige fristen er utløpt. De utvidede mulighetene for fristforlengelse gjelder ikke lov- og forskriftbestemte frister (f.eks. prioritets- og betalingsfrister).

Les mer på Patentstyrets nettsider.

European Union Intellectual Property Office (EUIPO) har besluttet at alle frister som utløper i perioden 9. mars til 30. april 2020 automatisk forlenges til 1. mai 2020, som i praksis betyr til 4. mai 2020 (første etterfølgende hverdag). Fristforlengelsen er ikke begrenset til frister fastsatt av EUIPO, men gjelder alle frister (f.eks. også prioritets- og innsigelsesfrister).

Les mer på EUIPOs nettsider.

PATENTRETT

EPO: Oppfinnelser gjort av maskiner er ikke patenterbare

I vårt nyhetsbrev for fjerde kvartal 2019 skrev vi om at EPO i november 2019 avslo to europeiske patentsøknader hvor maskinen «DABUS» var oppført som oppfinner. Selve avgjørelsene, som inneholder begrunnelsene for avslagene, ble imidlertid først publisert den 27. januar 2020.

Av avgjørelsene fremgår det at avslagene er begrunnet i manglende oppfyllelse av vilkåret i EPC art. 81 og Rule 19 (1) om at oppfinneren skal angis i patentsøknaden. EPO tolker bestemmelsene slik at kun mennesker kan være oppfinnere i konvensjonens forstand. EPO viser blant annet til at det å ha oppfinnerstatus medfører visse rettigheter for oppfinneren. Slike rettigheter kan bare utnyttes av selvstendige rettssubjekter. En AI-maskin, som «DABUS» i dette tilfellet, er ikke et slikt rettssubjekt. EPO bemerker at denne oppfatningen synes å ha bred tilslutning internasjonalt.

Avgjørelsene er tilgjengelige her og her.

Usikker fremtid for Unified Patent Court (UPC)

Den siste tids utvikling i Storbritannia og Tyskland gjør det stadig mer usikkert om den felles europeiske patentdomstol, Unified Patent Court (UPC), noen gang vil se dagens lys.

Avtalen om opprettelse av UPC ble underskrevet i 2013 av 25 EU-land. Formålet er å etablere en spesialisert domstol som skal avgjøre tvister om krenkelse og gyldigheten av europeiske patenter. For at avtalen skal tre i kraft, må den være ratifisert av 13 medlemsland, herunder blant annet Storbritannia og Tyskland. UPC-avtalen er forbeholdt EUs medlemsland og vil derfor ikke ha direkte virkning i Norge. UPC-systemet vil likevel kunne ha stor betydning for norske virksomheter som har patentporteføljer på tvers av Europa.

Tidligere i år kom beskjeden fra britiske myndigheter om at Storbritannia, som følge av Brexit, ikke lenger vil ta del i UPC. Dette til tross for at Storbritannia ratifiserte avtalen om UPC så sent som i april 2018. Som begrunnelse for at Storbritannia likevel ikke vil delta, er det vist til at deltakelse i et EU-basert domstolsystem vil være i strid med Storbritannias mål om å være selvstendig. Siden Storbritannias ratifisering er nødvendig for at UPC-avtalen kan tre i kraft, må avtalen reforhandles for at UPC eventuelt kan starte opp. Det vil bli behov for nokså betydelige endringer, særlig som følge av at Storbritannia var tiltenkt sentraliserte funksjoner i UPC-systemet.

Fremtidsutsiktene for UPC har nå blitt enda mer usikre, som følge av en nylig avsagt avgjørelse fra Bundesverfassungsgericht – Tysklands konstitusjonsdomstol. I avgjørelsen slås det fast at loven som legger grunnlaget for Tysklands ratifikasjon av UPC-avtalen ikke er gyldig, som følge av at den ikke er vedtatt med nødvendige to tredjedelers flertall i parlamentet. Tyskland kan dermed ikke kan ratifisere UPC-avtalen før det foreligger et slikt vedtak fra parlamentet. Dette kan ta tid, som følge av at saken først kan forelegges parlamentet etter at EU-landene eventuelt har blitt enige om en UPC-avtale som ikke forutsetter Storbritannias deltakelse.

Som følge av disse utfordringene, har det fra en rekke hold blitt sådd tvil om UPC-prosjektet noen gang vil bli noe av. Vi venter i spenning på den videre utviklingen.

Sør-Trøndelag tingrett: Lojalitetsplikt for registrert oppfinner i registreringssaker

Den 3. februar avsa Sør-Trøndelag tingrett dom i en sak om en registrert oppfinners plikt til å medvirke til patenhavers inngivelse av patentsøknad i USA. Saken var foranlediget av at oppfinneren, som er registrert som én av tre oppfinnere hos Patentstyret og som selv medvirket til registreringen, nektet å underskrive på en erklæring som skal vedlegges patentsøknaden til amerikanske myndigheter.

I dommen konkluderer retten med at det i norsk rett, basert på patentrettens system og formål, gjelder en plikt for den registrerte oppfinneren til å medvirke til at patenthaveren kan utnytte patentet. Den registrerte oppfinneren har med andre ord ikke rett til å obstruere patenhaverens kommersielle utnyttelse av patentet. Etter rettens syn vil en slik obstruksjonsadgang «i praksis utvide den registrerte oppfinnerens rettigheter på bekostning av patentinnehaverens rett, på en måte som retten ikke finner støtte for i lovgivningen, i patentrettens organisering eller i hensynene patentretten bygger på.» Dermed ble oppfinneren dømt til å signere på oppfinnererklæringen samt betale patenthaverens sakskostnader for tingretten.

Det er verdt å merke seg at retten på generelt grunnlag konstaterer at medvirkningsplikten omfatter det å signere som registrert oppfinner «på dokumenter i patentsøknader patentinnehaver vil inngi, enten i Norge eller utlandet, hvor patentsøknaden krever signatur fra registrert oppfinner», dvs. alle søknadsdokumenter som krever oppfinnerens signatur. Dette kan ha stor betydning for selskaper som har patentporteføljer på tvers av landegrenser.

Wiersholm representerte patenthaveren, som vant saken.

Dommen ble ikke anket og er dermed rettskraftig.

MARKEDSFØRINGSRETT

Fagutvalget for influencermarkedsføring har fattet sine første vedtak

Fagutvalget for influencermarkedsføring (Fim) har fattet sine tre første vedtak siden opprettelsen i 2019. Wiersholm har skrevet om opprettelsen og formålet med Fim i tidligere nyhetsbrev.

Klagen i sak 1 2020 gjaldt spørsmålet om lovligheten av en kampanje der en influencer loddet ut en valgfri kosmetisk kirurgisk behandling. Fim uttaler at utformingen av annonsen ikke er forenelig med Fims retningslinjer, men legger til grunn at markedsføringen likevel ikke er omfattet av retningslinjene, som følge av at den ikke er rettet mot norske forbrukere. Kun 1 % av den danske influencerens følgere er norske.

Avgjørelsen er tilgjengelig her.

I sak 2 2020 og sak 4 2020 konkluderer Fim med at influencerenes markedsføring av kosmetiske behandlinger er i strid med retningslinjene. Det er verdt å merke seg at det i sistnevnte sak legges til grunn at reklameutsagnet «Få -15% rabatt på alle behandlinger» [hos City Cosmetics] er i strid med retningslinjene, selv om ikke samtlige av City Cosmetics tjenester er omfattet av retningslinjene. Det legges til grunn at det er tilstrekkelig at City Cosmetics blant annet tilbyr laser- og peelingbehandlinger, som er kosmetiske behandlinger som er omfattet av retningslinjene.

Les avgjørelsene her og her.

Forbrukertilsynet: Kleskjeder bes om å gjennomgå bruken av «grønne» markedsføringspåstander

Forbrukertilsynet sendte 20. februar 2020 ut et brev til 53 av de største klesbutikkene og kleskjedene i Norge. Aktørene bes om å gå igjennom markedsføring der ord som «grønn», «bærekraftig», «etisk» og «miljøvennlig» benyttes og sørge for at bruken er i tråd med markedsføringsloven. Ifølge tilsynet er slike begreper kun tillatt «dersom man samtidig forklarer spesifikt hva den konkrete fordelen ved klesplagget eller kolleksjonen er.» Slik informasjon må fremgå tydelig av markedsføringen og skal være så presis som mulig.

Tilsynet anbefaler at private merkeordninger som informerer om bærekraftige eller etiske fordeler ved et produkt unngås. Det vises til at kriteriene for bruk av etablerte merkeordninger må være etterprøvbare og kontrollerbare. Den næringsdrivende må kunne dokumentere at kriteriene for å oppnå merket er oppfylt.

Les mer på Forbrukertilsynets nettsider. Brevet til aktørene er tilgjengelig her.

Forbrukertilsynet: Nettbutikker gir ikke tilstrekkelige opplysninger om forbrukerrettigheter

Forbrukertilsynet har, sammen med 26 andre europeiske tilsynsmyndigheter, gjennomgått nettbutikker som retter seg mot norske forbrukere for å undersøke om de gir forbrukerne tilstrekkelig informasjon om deres rettigheter. Gjennomgangen til Forbrukertilsynet avdekket at 16 av de 17 undersøkte nettbutikkene ikke ga forbrukerne tilstrekkelig informasjon. Dette omfattet blant annet informasjon om levering, angrerett, reklamasjon og klageadgang. Forbrukertilsynet har sendt brev til de aktuelle nettbutikkene og bedt dem sørge for at de oppfyller kravene i forbrukerlovgivningen.

Les mer på Forbrukertilsynets nettsider.

IT-RETT

Oslo tingrett: IBM vant omfattende IT-tvist mot Statens vegvesen

Den 31. januar 2020 avsa Oslo tingrett dom i sak om heving av IT-kontrakt mellom Statens vegvesen og International Business Machines (IBM). IBM var representert av Wiersholm.

Saken gjaldt en IT-kontrakt hvor IBM skulle levere IKT-løsningen «AutoPASS Grindgut» for innkreving av bompenger. Etter at utviklingsarbeidet hadde pågått i halvannet år, fremsatte Statens vegvesen krav om heving av avtalen samt krav om erstatning. IBM tok ut motsøksmål og krevde vederlag for utført arbeid samt erstatning for tap som følge av urettmessig heving. Hovedforhandlingen pågikk over 13 uker våren/sommeren 2019. Dette er dermed trolig den mest omfattende IT-rettstvisten behandlet av norske domstoler noen sinne. Partenes samlede krav var på ca. 600 millioner kroner.

I dommen konkluderer tingretten med at det ikke foreligger grunnlag for heving fra Statens vegvesens side, verken for inntrådt eller antesipert vesentlig mislighold. Den etterfølgende hevingen fra IBM anses derimot berettiget. IBM frifinnes for alle krav fra Statens vegvesen og tilkjennes vederlag på ca. 136 millioner kroner, erstatning på ca. 2 millioner kroner, samt forsinkelsesrenter på ca. 50 millioner kroner. I tillegg tilkjennes IBM fulle sakskostnader på over 40 millioner kroner.

Dommen er anket.

PERSONVERN

Personvernrådet gir veiledning om behandling av personopplysninger under koronaepidemien

Den siste tiden har Det Europeiske Personvernrådet («Personvernrådet»), samt flere europeiske datatilsyn, publisert veiledninger om behandling av personopplysninger i forbindelse med virusutbruddet. Veiledningene gir nyttige avklaringer knyttet til blant annet hvilke opplysninger som er å anse som helseopplysninger, hvilke opplysninger arbeidsgiver kan dele om en ansatt som er smittet eller i karantene, samt når avvik skal meldes til Datatilsynet under epidemien.

Veilederen fra Personvernrådet har en nokså pragmatisk tilnærming til situasjonen. Ifølge veilederen skal GDPR ikke forhindre bekjempelse av pandemien. Dagens situasjon kan derfor legitimere innskrenkninger i personvernet. Forutsetningen er at innskrenkningene er proporsjonale og kun gjelder for perioden krisen varer. Samtidig understrekes det at selv i slike ekstraordinære tider må behandlingsansvarlige og databehandlere sørge for å beskytte de registrertes personopplysninger og iverksette forholdsmessige tiltak.

Personvernrådets veiledning er tilgjengelig her. Datatilsynets samleside om korona og personvern finnes her.

Ny sporingsapp skal forhindre koronasmitte

Som følge av koronautbruddet, vedtok regjeringen den 27. mars 2020 en forskrift som åpner for automatisert smittesporing gjennom en app. Formålet med appen er å kartlegge nærkontakt mellom påvist smittede personer og andre med sikte på å redusere tiden som brukes på å spore smitte.

Datatilsynet bemerker på sine nettsider at smittesporingstiltaket reiser mange personvernrelaterte problemstillinger, særlig fordi det omfatter behandling av en rekke sensitive personopplysninger. Det er derfor viktig at myndighetene sørger for full åpenhet rundt løsningen og at det iverksettes tiltak for å begrense de negative personvernkonsekvensene så langt som mulig.

Videre understreker Datatilsynet viktigheten av at det er frivillig å laste ned appen, samt at brukerne må få tydelig og fullstendig informasjon om behandlingens omfang, formål og varighet.

Forskriften om digital smittesporing og epidemikontroll i anledning virusutbruddet er tilgjengelig her.

Nye varsler om overtredelsesgebyr fra Datatilsynet

I løpet av de siste månedene har Datatilsynet sendt ut varsel om overtredelsesgebyr på tilsammen 5,2 millioner kroner til tre ulike aktører, nærmere bestemt til en kommune, en matbutikk og Statens vegvesen. Dette kan tyde på at tilsynsaktiviteten er i ferd med å ta seg opp.

Det varslede overtredelsesgebyret mot Statens vegvesen er på fire millioner kroner og dermed klart høyest. Dette er også det høyeste gebyret Datatilsynet så langt har varslet etter at det nye personvernregelverket trådte i kraft i 2018. Bakgrunnen for varselet er manglende sletting av personopplysninger som brikkenummer, lokasjon og passeringstidpunkt i bomringen.

I andre europeiske land har tilsynsmyndighetene ilagt langt høyere overtredelsesgebyrer. I fjor høst ble eiendomsselskapet Deutsche Wohnen ilagt en bot av det tyske datatilsynet på 14,5 millioner euro for å ha lagret opplysninger om tidligere leietakere uten hjemmel. I tillegg benyttet selskapet et lagringssystem som ikke gjorde det mulig å slette opplysningene etter hvert som lagringstiden utløp.

Disse sakene illustrerer viktigheten av at virksomheter har på plass gode rutiner for lagring og sletting av personopplysninger, samt at IT-systemene som benyttes legger til rette for at personvernet kan bli tilstrekkelig ivaretatt.

MEDIERETT

Oslo tingrett: Petter Northugs omtale av Aylar Lie i selvbiografi var lovlig

Den 13. februar 2020 avsa Oslo tingrett dom i saken mellom Petter Northug og Aylar Lie om krenkelse av privatlivets fred. Bakgrunnen for saken var utgivelsen av Northugs biografi, som inneholdt visse private opplysninger om Lie. Flere år før bokutgivelsen sto Lie selv frem med vesentlige deler av opplysningene i media. Northug var nevnt i denne forbindelse.

Lie vant ikke frem med at privatlivets fred var krenket. Tingretten legger til grunn at slike opplysninger i utgangspunktet er vernet av privatlivets fred, men at de ikke var ikke rettsstridige i dette tilfellet, som følge av at Northug måtte kunne kommentere sin forståelse av et forhold som Lie selv har omtalt offentlig. Det vises til at ytringene må anses omfattet av ytringsfriheten og retten til å «skrive sitt liv». Lie hadde ikke lenger noen legitim forventning om at opplysningene skulle holdes private.

Det er opplyst om at dommen ikke er anket.

Dommen er tilgjengelig her.

Høyesterett: Betinget fengsel for hatefulle ytringer i kommentarfelt på Facebook

I Høyesteretts dom av 29. januar 2020 ble en kvinne dømt til betinget fengsel i 24 dager og en bot på 25 000 kroner for overtredelse av straffeloven § 185 om hatefulle ytringer («rasismeparagrafen»). Sakens bakgrunn var at kvinnen hadde fremsatt grovt krenkende ytringer om en annen person i et kommentarfelt på Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug».

Saken ble behandlet sammen med en ganske parallell sak der en mann hadde skrevet flere ytringer om mørkhudede, muslimer og islam i en lukket Facebook-gruppen med 15 000 medlemmer. Høyesterett kom til at utsagnene «det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!» og «ja de forsvinner den dagen disse steppe bavianene reiser dit de hører hjemme!» ble rammet av straffeloven § 185. Uttalelser om sammenhengen ytringene var fremsatt i m.v. Lagmannsretten fastsatte en bot på 12 000 kroner. Straffutmålingen var ikke anket, men Høyesterett uttalte at straffen klart ville blitt strengere dersom også straffutmålingen hadde vært gjenstand for prøving.

Dommene bidrar til å klargjøre grensene mellom ytringsfrihet, herunder lovlig religionskritikk, og straffbare hatefulle ytringer i sosiale medier. Ved straffeutmålingen i saken om kvinnens ytringer viser førstvoterende til at økt bruk av sosiale medier de siste par tiår har gitt langt flere anledning til å ytre seg offentlig for et større publikum. Dette er et positivt trekk ved samfunnsutviklingen, men innebærer samtidig at «flere må bli fortrolige med de grenser straffeloven setter for straffbare ytringer.»

Dommene kan leses i sin helhet her og her.

OPPHAVSRETT

Agder lagmannsrett: Snapchat-video av politibetjent under ransaking krenker ikke retten til eget bilde

Ved Agder lagmannsretts dom av 19. februar 2020 ble en mann frifunnet for overtredelse av den tidligere åndsverksloven § 45c (tilsvarende § 104 i någjeldende lov) om retten til eget bilde. Bakgrunnen for saken var at mannen hadde filmet en kvinnelig politibetjent i forbindelse med en ransaking og lagt videoen ut på Snapchat uten politibetjentens samtykke. Betjentens navn var nevnt i videoen.

Hovedregelen er at et fotografi som avbilder en person ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den avbildede. Lagmannsretten bemerker at ordlyden «fotografi» også omfatter film som avbilder en person. Det bemerkes også at deling av en video på Snapchat til omkring 100 venner og bekjente utvilsomt innebærer en «offentlig» gjengivelse i lovens forstand.

Lagmannsretten kommer til at delingen av videoen ikke er rettsstridig i denne saken, som følge av at den er omfattet av unntaket i bestemmelsens bokstav b, som gjelder tilfeller hvor avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Det vises også til vernet av ytringsfriheten etter EMK artikkel 10. Lagmannsretten vektlegger at tiltalte sannsynligvis filmet hendelsen fordi han ønsket å dokumentere politiets handlemåte under ransakingen og at han ikke bevisst gikk etter politibetjenten.

Ifølge lagmannsretten gjør de samme betraktningene seg gjeldende ved avveiningen mellom politibetjentens rett til privatliv etter EMK artikkel 8 og tiltaltes ytringsfrihet etter EMK artikkel 10. Slik lagmannsretten vurderer det, står ytringsfriheten noe sterkere enn personvernet i denne saken. Det vises særlig til at videoen kun viser politibetjenten i meget begrenset tidsrom og ikke er av privat karakter.

Dommen er tilgjengelig her.

Bidragsytere fra vårt IPR- og TMT-miljø til dette nyhetsbrevet :

Kristiane Aarvik

Theresa Schumacher Walberg

Dina Brask

Silje Borchgrevink

Maria Høye Haugstad

Elisabeth Skatvedt

Fride Støve Hedin

Carl Emil Bull-Berg

Eva Daasvand

Lars Kristian Skantze