Høyesterett med avklaring om erstatningsansvar i entrepriseforhold
Sakens bakgrunn
Kystverket og Alf Brekken og Sønner AS (“ABS”) inngikk i 2014 avtale om utføring av utbedringsarbeider på to moloer utenfor Andenes havn. Kontrakten var basert på NS 8406. Som et ledd i utbedringsarbeidet måtte det transporteres steinmasser til arbeidsstedet. ABS engasjerte en underentreprenør for å besørge transporten av steinmassene som skulle fraktes på en lekter trukket av en slepebåt.
Under transporten mistet slepebåtene kontrollen på lekteren, som drev og kolliderte med et sjømerke eid av Kystverket. Skaden ble utbedret umiddelbart, og Kystverket krevde utbedringskostnadene dekket av blant annet ABS.
Spørsmålet for Høyesterett var om ABS kunne holdes solidarisk ansvarlig for skaden forårsaket av underentreprenøren basert på det alminnelige kontraktshjelperansvaret. Retten kom etter en konkret vurdering til at ABS ikke var ansvarlige for skaden på sjømerket.
NS-standardene og kontraktshjelperansvaret
Kontraktshjelperansvaret går ut på at den som benytter en medhjelper til å oppfylle en kontraktsmessig forpliktelse, hefter for kontraktsbrudd som følge av medhjelperens handlinger på samme måte som om disse var foretatt av ham selv.
Dette prinsippet kommer blant annet til uttrykk i NS 8406 punkt 12 som slår fast at entreprenøren har rett til å benytte seg av underentreprenører, men at dette ikke påvirker entreprenørens forpliktelser overfor byggherren. Hovedentreprenøren svarer for mangler og forsinkelser ved kontraktsarbeidet, selv om disse skyldes underentreprenøren.
Etter NS 8406 er hovedentreprenøren også ansvarlig for skade forårsaket av underentreprenøren på kontraktsarbeidet i byggetiden (punkt 10) og skade på deler av bygget eller anlegget som ikke omfattes av kontrakten, når skaden er en følge av mangel som skyldes uaktsomhet hos entreprenøren (punkt 27.4).
Situasjonen i denne saken var imidlertid at skaden var påført et sjømerke som i) ikke var en del av kontrakten og ii) skaden var ikke en følge av en uaktsom mangel ved kontraktsarbeidene. NS 8406 regulerer ikke denne situasjonen. På dette punktet skiller NS 8406 seg fra NS 8405 og 8407 som sier at entreprenøren ved skade på byggherrens eiendom som ikke omfattes av kontrakten og som ikke skyldes mangel, kun er ansvarlig i den utstrekning ansvaret følger av “alminnelige erstatningsregler”.
Høyesterett har i en tidligere dom (Rt-1986-1386 Block Watne) konkludert med at henvisningen til “alminnelige erstatningsregler” refererer til erstatningsregler utenfor kontrakt, og at entreprenøren etter disse reglene ikke vil være ansvarlig for skade voldt av underentreprenør. Sagt med andre ord: etter NS 8405 og NS 8407 vil hovedentreprenøren ikke være ansvarlig for skade voldt av underentreprenøren på byggherres eiendom som ikke omfattes av kontrakten og som ikke er en følge av mangel ved arbeidene.
ABS gjorde gjeldende at det samme måtte gjelde i denne saken selv om kontrakten var basert på NS 8406. Kystverket på sin side hevdet at hovedentreprenøren, i fravær av tilsvarende regulering som i NS 8405 og NS 8407, ville være ansvarlig etter kontraktshjelperansvaret fordi skaden hadde skjedd i forbindelse med oppfyllelse av kontrakten.
Høyesteretts vurdering
Høyesterett tok ikke stilling til om NS 8406 åpner for bruk av det alminnelige kontraktshjelperansvaret i tilfeller som dette, da det etter rettens syn uansett ikke var grunnlag for å holde ABS ansvarlig for skaden på dette grunnlaget. Hvorvidt ansvarsreglene i NS 8406 kan suppleres med kontraktshjelperansvaret står derfor fortsatt uavklart.
I vurderingen av om kontraktshjelperansvaret ville ha kommet til anvendelse uttalte Høyesterett at dette måtte vurderes konkret fra tilfelle til tilfelle. Sentrale momenter i vurderingen ville være tilknytningen mellom skaden og underentreprenørens oppgaver, og om den skadede gjenstanden har vært betrodd til hovedentreprenøren.
I denne saken hadde skaden oppstått i tilknytning til underentreprenørens oppgaver av kontrakten. Dette var ifølge Høyesterett en forutsetning for å la kontraktshjelperansvaret få anvendelse. Når Høyesterett likevel kom til at det ikke forelå ansvar var dette fordi ABS ikke var gitt noen kontroll over det skadede sjømerket. Sjømerket stod heller ikke plassert i anleggsområdet eller i nærheten av moloene som skulle utbedres og var en del av den “offentlige infrastrukturen” i området. På denne bakgrunn fremstod det som tilfeldig at sjømerket og kontraktsgjenstanden hadde samme eier og ifølge Høyesterett burde Kystverket i en slik situasjon ikke stå sterkere enn om skaden var påført av andre som ferdes i havnen.
Konklusjonen var derfor at ABS ikke var solidarisk ansvarlig for skaden på sjømerket, og anken fra Kystverket ble forkastet.
Dommens betydning
Dommen har betydning for forståelsen av kontraktshjelperansvaret i skadetilfellene også utenfor NS-kontraktene. Saken er også en påminnelse til aktører i bygge- og anleggsbransjen om å være seg bevisst og i størst mulig grad avklare ansvaret for skader forut for kontraktsinngåelsen. Dette gjelder særlig der standardkontrakten ikke regulerer ansvaret, og der risikoen for skade er stor, for eksempel fordi arbeidene utføres i nærheten av byggherrens eiendom. Dette vil kunne spare partene for kostbare og tidkrevende tvister senere.