Koronaeffekten på de nordiske eiendomsmarkedene og status på tech-investeringer i eiendom var tema da Nordens proptech-initiativtakere delte erfaringer online med nærmere 250 tilhørere fra hele verden.

Nordic Proptech Initiative ved Magnus Svantegård fra Stronghold Invest (eier Newsec, NIAM mv), tidligere kåret til en av verdens mest innflytelsesrike personer innen proptech, inviterte mandag 6. april til Nordic Proptech Zoom Summit for å diskutere felles utfordringer og muligheter i Norden. Med seg i panelet hadde han Roger Tofft fra Proptech Sweden, Tasha Tolmacheva og Mikael Långstrøm fra Proptech Finland og eiendomsorganisasjonen Rakli, Nadim Stub fra Proptech Denmark og Henrik Taubøll fra Proptech Norway og advokatfirmaet Wiersholm.

Proptech-profilene delte en rekke nordiske erfaringer med hvordan markedet har håndtert krisen. Fra Sverige kunne Roger Tofft fortelle at landet har tatt en annen retning enn de andre nordiske landene.

Statlige tiltak i eiendomsbransjen som følge av koronapandemien

– Det alle nå diskuterer i eiendomsbransjen her, er om Sverige vil gå for en lockdown som de andre nordiske landene, eller ikke. Dette kan ha stor betydning for retail og restaurantbransjen.

Av konkrete tiltak forklarte Tofft at myndighetene har foreslått å dekke 25 prosent av husleien som et direkte bidrag, men at gårdeierne da må forplikte seg tilsvarende å gi 25 prosent i rabatt, så det blir en 50 prosent sammenlagt rabatt for leietaker.

– Dette tiltaket er ennå ikke vedtatt, og den stadig pågående dialogen skaper uro for gårdeiere og leietakere. Jeg mener at aktørene i bransjen må slutte å diskutere detaljer og heller signere disse vedtakene, slik at vi kan gå videre, sa Tofft.

Han viste til at det i Stockholm ble gjort en stor undersøkelse hvor syv av ti svenske gårdeiere peker på at minst en av deres leietakere vil få problemer med kontantstrømmen. Som en god nyhet meldes det likevel om at 75 prosent av gårdeierne i Sverige har truffet ett eller flere tiltak for å hjelpe sine leietakere.

– I Danmark støtter myndighetene opp, sa Nadim Stub fra Proptech Denmark. Myndighetene har sagt at de vil hjelpe med relativt store bidrag.

Stub fortalte at det fortsatt er uklart hva som er “settled and signed”. Men modellene som er nevnt i media med høy husleiedekning, vil være den som legges til grunn.

– Vi ser videre at eiendomseierne blir bedt om å gå i dialog med leietakerne for å se hvordan de kan bistå og støtte. Dette har ført til både positive og negative resultater.

– Støtten vil gå direkte til leietakerne. Et problem er at støtten kun gis til bedrifter som er aktivt stengt ned. Er du for eksempel en restaurant som driver take-away, men minimerer bruk av ditt lokale, vil du ikke kunne få støtte. Du må være helt stengt ned.

I Danmark kommer også tilleggsaspektet med komplekse husleielover, både for næring og bolig. Stub pekte på at det er viktig å se myndighetenes tiltak opp mot permitteringsreglene.

– Myndighetene dekker opp til 23.000 DKK per ansatt på betingelse av at den ansatte ikke er avskjediget, og leietaker må da garantere dette i en gitt periode. Dette beløpet diskuteres nå å økes til rundt 40.000 DKK. Dette knyttes opp mot pakkene for husleie mv., da ansattkostnaden er sentral, fortalte Stub.

I Finland følger de Sveriges eksempel med en 25/25-ordning med leiestøtte og gårdeierreduksjon. Finnene er veldig spent på hvordan boligprisene vil påvirkes i Helsinki, da kjøpekraften har gått opp, samtidig som 300.000 mennesker nå står i fare for å miste sin jobb.

– Det felles mantra i Finland er å bistå hjelpe hverandre og at man er sterkere sammen, selv om media i Finland har skrevet noen negative artikler om gårdeierne, herunder trykket “lekkede” eposter fra gårdeiere som ville gå sammen mot å bidra, fortalte Mikael Långstrøm fra Proptech Finland.

– Start-ups på sin side er vant til å jobbe online. Epicenter startet for eksempel en rekke online-events, som WeWork også gjør i Sverige, så leietakersiden tilpasser seg godt, sa kollega Tasha Tolmacheva.

Stub la også til at det er viktig å legge til at myndighetene i Danmark akselererer alle byggeprosjekter og at dette er en måte å sikre likviditet på i markedet.

På kort sikt er alle enige om at verdsettelser og investeringsvilje påvirkes negativt.

– I Norge har det vært kaotisk, og det har oppstått en del usikkerhet. Jeg har vært så heldig å være mentor for Antler-programmet, hvor mindre selskaper med veldig flinke folk skal ut for å hente seed-funding, og det er jo klart at disse selskapene som kommer rett ut nå, kan slite med å hente dette i dagens marked, fortalte advokat i Wiersholm og Protech Norway-leder HenrikTaubøll. På samme tid ser man selskaper som Norske SmartPlants, som driver med smarte bygg, som det nå bør være god etterspørsel etter. Faktisk søker de etter fire nye personer med en jobb-annonse lagt ut denne uken.

– Jeg tror det er viktig å vente til støvet legger seg litt og se hvordan dette er om et par uker, mente Taubøll.

I Finland sliter en rekke oppstartsselskaper med å hente penger.

– Myndighetene gikk inn tidlig og effektivt, sa Långstrøm. De gikk rett ut og tilbød tilskudd til oppstartsbedrifter på 10.000 euro, som var et aggressivt og godt tiltak for de aller minste. De var også tidlig ute med å få ut lett tilgjengelig informasjon om ulike støtteordninger mv. på nett.

Tolmacheva pekte også på en positiv effekt.

– Vi tror det kan bli lettere å snakke med en konservativ bransje om teknologi, når de ser at det enkelt kan implementeres, sier Tasha. Vi håper på at dette kan lede til nye investeringer.

Unntakstilstand gir økt digitalisering

Tofft fra Sverige pekte på at det også er positivt at selve produktet som proptech-selskapene faktisk tilbyr, er nye og gode løsninger til eiendomsbransjen. Dette er jo nettopp noe det kan være fornuftig å investere i nå. Han pekte også på at “hack the crisis” i Stockholm, en idé-dugnad for å finne gode løsninger i disse tider, trakk til seg hele 10.000 deltakere.

Fundraising for proptech-selskaper har også blitt problematisk i Danmark de siste ukene.

– I tillegg til denne effekten blir det også viktigere for selskapene å håndtere cash-burn i selskapet. Vi leste for øvrig i Techcrunch at det var en økning i VC-investeringer globalt. På lang sikt kan det kanskje komme noe mer positivt ut av dette, mente Stub.

Alle aktørene var mer positive til langtidseffekten for teknologi og eiendom.

– Økt digitalisering og akselererer i disse tider, sa Stub.

– I Danmark har eksempelvis entreprenørbransjen store muligheter til effektivisering. En byggeplass har mange folk “on site”, og krisen kan akselerere den teknologiske utviklingen for digital samhandling her. Og når vi først er der, ser vi også en oppgang i virtuelle visninger av boliger, som jeg tror nå vil kunne ta av.

Stub pekte på at han nylig ble informert om at en av myndighetspakkene vil knyttes til selskaper som innoverer innen energibruk.

– I Danmark i dag gjør man energimålinger ved at noen går til hvert bygg og sjekker måleren, med den risiko det har for smitte til tross for at man har teknologien til å gjøre dette digitalt, som i Norge. Slike digitaliseringsprosesser vil kunne gå raskere nå.

Magnus Svantegård fortalte også på at digitale verktøy for kommunikasjon med leietakerne opplever en enorm oppsving om dagen. Proptech Finland mente det samme:

– Vi ser at verktøy for digital kommunikasjon med leietaker har en markant oppsving. Jeg leste faktisk i avisen i dag at 40 prosent av de finske selskapene vurderer å opprettholde noen eller flere av tiltakene etter koronakrisen, så dette vil vedvare også “på den andre siden”. Vi ser videre at VR-selskaper tar av og det samme med verktøy for å dele kunnskap på byggeplasser uten å møtes fysisk.

Taubøll pekte på at meta-effekten av dette vil være at næringslivet generelt blir mer digitalisert, og det vil gi effekt også på eiendom. Dette seminaret skulle være i København, men pågikk på nett. Det hadde ikke vært aktuelt for kun få måneder siden.

– I sist krise kom Instagram, Whatsapp og andre store selskaper, sa Tofft fra Sverige. Det kommer til å komme nye løsninger ut av dette også, fortsatte han. I proptech er det en veldig god effekt at økosystemet i denne krisen jobber mer sammen for å finne felles løsninger.

Behovet for kontorløsninger kan endre seg

Fremtiden for co-working er også et hett tema.

– Det er en veldig interessant utvikling, sa Stub. Retail har slitt i mange år og koronaviruset har pushet den uunngåelige utviklingen videre, ikke til “end of retail”, men til “end of retail as we know it”. Eiendomsbransjens manglende fokus på leietakers suksess har også bidratt til dette.

For kontormarkedet mente Stub også å se lignende endringer.

– Jeg leste en artikkel fra en administrerende direktør i en stor dansk bank som sa at “vi har faktisk innsett at å jobbe hjemmefra er mer effektivt enn måten vi arbeidet på før”. Banken hadde redusert møteantall og færre kaffepauser.

– I Danmark vurderer nå mange om det gir mening for oss å faktisk ha gigantiske bygg med mange tusen kvadratmeter eller om vi heller skal ha en mer fleksibel tilnærming til arbeidsplass. For eiendomsbransjen kan dette ha noen veldig interessante effekter.

Stub stilte også spørsmål ved hva eierne kan gjøre med alle disse kvadratmeterne om leietakere nedskalerer og behovet for kvadratmeter går ned.

– I Danmark spør vi oss om hvordan man re-designer 20-30.000 kvadratmeter store bygg for å tilrettelegge for en mer fleksibel hverdag? Trenger man for eksempel flere leietakere da?

– Fleksibilitet blir en veldig sterk “value proposistion” fremover.

Taubøll var også enig i dette.

– Dette kan pushe byggeier til å bli mer oppmerksom på hvordan bygg blir brukt og eliminere “døde” kvadratmetere.

– For 10 år siden leide kanskje store selskaper store bygg, og så var det det. Nå har mange en mer fleksibel tilnærming til bruk av kontorer med færre kvadratmeter per person, og når dette forsterkes av at mange vil fortsette å jobbe hjemmefra etter koronakrisen, så tror jeg det kan komme en erkjennelse av at man ikke trenger så mange kvadratmeter per person. Dette kan medføre endringer i for eksempel “hovedkontorstrategien”, hvor det etableres store hovedkontor utenfor bykjernen.

Han peker videre på at co-working på den ene siden kan miste en del korte leiekontrakter på kort sikt, men også at større bedrifter benytter mer fleksible løsninger når de kan.

– PWC gjorde en undersøkelse hvor de viste at 63 prosent av globale toppledere ikke visste hvor mange ansatte de hadde om tre år fra i dag. Likevel leier de fleste store kontorer de neste ti årene og tar sjansen på at man er omtrent like mange. Den tankegangen kan nok endre seg i tråd med at fleksible kontorløsninger også kan tilrettelegges for store bedrifter.

I Finland er også mange opptatt av hvordan aktørene innen co-working tilrettelegger for neste pandemi, som mest sannsynlig vil komme. Svantegård fremhevet også at aktører som kommer gjennom denne krisen, vil være utrolig sterke når krisen er over.

– Å jobbe hjemmefra vil neppe være løsningen fremover, særlig i store byer hvor man trenger et ekstra rom, sa Svantegård. Men man innser kanskje at man ikke vil pendle inn til hovedkontoret hver dag, så kanskje en mellomting blir fremtiden. Da kan ulike lokasjoner for co-working være av interesse.

Tofft la likevel til at aktørene kan slite om frilansere globalt gjør det dårlig. Store bedrifter kan kanskje hjelpe aktørene i hovedstedene, men utenfor disse er de avhengige av mindre aktører som i dag sliter.

Gode nyheter i proptech

En interaktiv undersøkelse under samlingen viste at publikum, som bestod av store gårdeiere, rådgivere, VC-aktører og proptech-selskaper, tror mulighetene for å få finansiering nå har sunket og at verdsettelsene av selskapene går ned. Det positive er likevel at de fleste mener at behovet for proptech-selskapenes produkt har økt i koronakrisen.

Avslutningsvis trakk paneldeltakerne frem noen “gode nyheter” fra første kvartal. Taubøll nevnte at Spacemaker landet en stor avtale med Bouygues Immobilier, Unloc fikk en stor funding-runde og at det offentlige setter i gang store prosjekter som 3D-scan av Stavanger Sykehus som Imerso vant og arkivverkets nye BIM-prosjekt som Jotne EPM jobber med. I Danmark fikk LifeX 7 millioner euro i finansiering. Det har også vært store avtaler i Finland, ledet av Unrealer og Gbuilder. I Sverige er det også store avtaler med kunder fra UK.

Opptaket av hele samlingen er publisert her.

Denne artikkelen er også publisert i Estate nyheter (08.04.2020).

  • Publisert: