Konsekvenser av "no deal"-brexit for tv-bransjen
Til tross for at vi i Norge har et reklameforbud rettet mot pengespillaktører uten lisens, utgjør markedsføring fra for eksempel internasjonale spillselskaper en betydelig inntektskilde for flere norske TV-selskaper. Dette muliggjøres på bakgrunn av det såkalte “sendelandsprinsippet”.
Prinsippet er blant annet hjemlet i EUs direktiv for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet), og går i korte trekk ut på at en tilbyder av audiovisuelle medietjenester underlegges reglene i landet hvor tilbyderen sender fra. Kringkastere som er etablert i land som Storbritannia, hvor pengespillreklame er tillatt, har dermed muligheter til å skaffe seg betydelige inntekter gjennom slik markedsføring, selv om lovgivningen i mottagerlandet forbyr slik reklame.
AMT-direktivet (og kringkastingsloven) vil ved en “no-deal”-brexit ikke lenger komme til anvendelse på de OFCOM-lisensierte kringkasterne, og dette kan få stor betydning for en rekke tv-kanaler som i dag sendes fra UK med et europeisk mottaksområde.
Ved en “no-deal”-brexit vil ikke lenger norske TV-selskaper som er etablert i Storbritannia, kunne nyte godt av sendelandsprinsippet. Alternativet for kringkasterne er å flytte til et annet EU-land, med tilsvarende regelverk. I tillegg til at dette i seg selv vil utgjøre en betydelig kostnad for kringkasterne, og vil kunne føre til reduserte inntekter, vil det også ha en betydelig innflytelse på et sterkt internasjonalt mediemiljø i UK.