Konsekvenser av "no deal"-brexit for skatt og avgift
En slik ordning vil innebære at alle skatteregler med EØS-kriterier (som f.eks. fritaksmetoden) skal få tilsvarende anvendelse overfor Storbritannia i overgangsperioden.
I noen tilfeller er Norge EØS-rettslig forpliktet til å ikke behandle tredjestater tilsvarende som en EØS-stat. Slike tilfeller vil ikke bli omfattet av overgangsregelen. Dette omfatter blant annet selskaper innenfor rederibeskatningsordningen, hvor det stilles krav til EØS-registrert tonnasje. Britisk-registrerte skip vil etter Brexit ikke lenger anses som EØS-registrert tonnasje, noe som kan medføre at enkelte selskaper kan risikere å falle ut av ordningen.
Her kommer en kort oppsummering av noen av konsekvensene Brexit vil gi for norsk beskatning etter utløp av en eventuell overgangsperiode:
Ingen fritaksmetode på aksjegevinster og utbytter
I dag innebærer fritaksmetoden at norske selskapsaksjonærer som investerer i selskaper i Storbritannia (og vice versa) som hovedregel drar nytte av skattefritak ved utbytteutdelinger og salg av aksjer. Hvis “no deal”-brexit blir en realitet, vil fritaksmetoden for en norsk selskapsinvestor være betinget av at den norske investoren eier minst 10 prosent av aksjene i det britiske selskapet, og har eid disse aksjene i minst to år. Dersom vilkårene ikke oppfylles, blir utbytte og aksjegevinster skattepliktig.
En britisk selskapsinvestor som investerer i Norge, vil også lide av denne endringen, da fritaksmetoden ikke vil kunne benyttes. Etter skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia er kildeskattesatsen 15 prosent. For selskap som er hjemmehørende i Storbritannia, og som direkte eller indirekte innehar minst 10 prosent av kapitalen i det norske selskap som utdeler utbyttet, kan imidlertid satsen reduseres til null.
Strengere utflyttingsbestemmelser
Norge har inntatt mildere exit-skatteregler for norske skattytere som emigrerer til andre medlemstater av EØS. Dersom Storbritannias medlemskap i EØS opphører, vil utflytting fra Norge til Storbritannia, både for personer og selskaper, behandles strengere. For personer som flytter til Storbritannia, må det stilles sikkerhet dersom det ønskes utsettelse av den latente exit-skatten.
Vanskeligere å gjennomføre grenseoverskridende omorganiseringer
I henhold til EUs fusjonsdirektiv og norske omorganiseringsregler som langt på vei er bygget over samme lest som EU-direktivet, er det i dag en nokså vid adgang til å gjennomføre fisjoner og fusjoner på kryss av landegrensene uten realisasjonsbeskatning (dog som regel med en delvis exit-beskatning). Ved Storbritannias fratreden fra EU, vil mulighetene for slike grenseoverskridende omorganiseringer blir snevrere.
Utvidet NOKUS-beskatning
Nokus-reglene hjemler beskatning av norske deltakere i et norsk kontrollert selskap hjemmehørende i lavskatteland. Reglene kommer ikke til anvendelse for selskaper som er reelt etablert i EU. Finansdepartementet antar at det bare er i unntakstilfellet norske eiere av selskap etablert i Storbritannia vil bli NOKUS-beskattet.
Begrenset tilgang til den norske rederibeskatningsordningen
Rederiskattereglene får anvendelse også for selskaper hjemmehørende i en annen EØS-stat. Ved Storbritannias uttreden fra EU, vil britiske selskap ikke lenger oppfylle vilkårene for å være medlem i den norske rederiordningen.
Generelt er det også oppstilt krav til hvor stor andel av flåten som må være registrert i EØS for å falle inn under rederiskattereglene. Når Storbritannia trer ut av EU, vil dette innebære at britiskregistrerte skip registrert som del av flåten etter dette tidspunktet, ikke skal anses å oppfylle kravet til EØS-andel. Skattemyndighetene antar at EU-kommisjonen og ESA uttrykkelig tar stilling til praktiseringen av flaggkravet i statsstøtteretningslinjene for sjøtransport mht. britiskregistrerte fartøyer når Storbritannia går ut av EU, og uttaler at dette vil være retningsgivende også for en norsk løsning.
Merverdiavgift/VAT
Norge har betydelig varehandel med Storbritannia. Som følge av EØS-avtalen har denne vareflyten vært problemfri og sømløs ved grensepassering og fortolling. Ved uttreden av tollunionen, vil varesalg til Storbritannia fra EU/EØS måtte undergis en helt annet prosedyre for tolldeklarering og grensepassering.
Den omfattende vareflyten mellom EU/EØS-landene og Storbritannia vil med stor sannsynlighet åpne for praktiske utfordringer og forsinkelser knyttet til innfortolling av varer til Storbritannia. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til mulige økte tollforpliktelser. Det vil som følge av brexit bli generelt viktigere å fokusere på leveringsvilkår (Incoterms) og tollprosedyrer ved salg til og fra Storbritannia.
Det er inngått en midlertidig avtale mellom Norge, Island og Storbritannia som inntil videre forlenger gjeldende tollpreferanser mellom EØS og Storbritannia, herunder nulltoll for industrivarer for avtalepartene. I tillegg videreføres tollfrie kvoter for handel med sjømat og landbruksprodukter som er av svært stor betydning for norsk næringsliv.
Virksomheter med omsetning i UK kan ikke lenger benytte forenklede VAT-regler for omsetning mellom EU-land. Virksomheter med varelager i Storbritannia og salg til forbrukere i andre EU-land, vil kunne oppleve å måtte VAT-registrere seg i kjøpers hjemland. Virksomheter med produksjon eller lager utenfor Norge, der det går varestrømmer til eller fra UK, vil generelt måtte forberede seg på betydelige endringer knyttet til merverdiavgift, toll, regnskap og fakturering.
Produkter som er avhengig av særskilte godkjennelser for salg i EU, for eksempel kjemikalier, medisiner mv., vil påvirkes ved at godkjennelser for britiske virksomheter som følge av brexit ikke lenger vil være gyldig i EU/EØS.
Krav om MVA-representant for britiske selskap med virksomhet i Norge
Storbritannias uttreden fra EU vil få betydning for britiske virksomheter som driver merverdiavgiftspliktig virksomhet i Norge uten å ha forretningssted her. Som utgangspunkt skal slike virksomheter registreres i Merverdiavgiftsregisteret ved representant, men virksomheter fra EØS-stat som Norge har avtale med om utveksling av opplysning og innfordring er unntatt fra dette kravet. Virksomheter i slike land har heller ikke krav om solidaransvar for merverdiavgift.
Når Storbritannia trer ut av EU, omfattes ikke britiske virksomheter lenger av særreglene om unntak fra kravet om MVA-representant og solidaransvar. Britiske virksomheter uten forretningssted i Norge, vil som følge av brexit måtte utpeke en MVA-representant for sin omsetning her i landet som også blir solidarisk ansvarlig for betaling av norsk merverdiavgift.
Les pressemelding om skatte- og avgiftsmessige konsekvenser av brexit fra Skatteetaten her