Storbritannias uttreden av EU innebærer samtidig uttreden av EUs kapitalmarkedsunion.

EUs kapitalmarkedsunion er EUs regelverksprosjekt for å sørge for at det er de samme reglene som gjelder for kapitalmarkedene i hele EU. Dette er et pågående prosjekt som bare er delvis implementert, og hvor det fortsatt gjenstår en god del arbeid, blant annet implementering av nye flaggeregler og nye tilbudsregler.

Ved en “no deal”-brexit vil disse reglene ikke lenger implementeres direkte i Storbritannia, men må i stedet, slik som i Norge, prosesseres som alminnelig lovgivning. Men, mens Norge er forpliktet under EØS-avtalen til å implementere de nye reglene, vil Storbritannia stå uten avtale med EU og vil dermed heller ikke være forpliktet til å implementere de nye reglene. Ved en “no deal”-brexit kan derfor en konsekvens være at de reglene som vi nå regner med er de samme på tvers av EU, ikke lenger gjelder i Storbritannia. Det vil kunne vanskeliggjøre forutsigbarheten og flyten av kapital mellom landende.

Umiddelbare konsekvenser på kapitalmarkedsrettsområdet

Ettersom Storbritannia vil regnes som en tredjestat, vil andre regler for om Norge er hjemstat til en utsteder fra Storbritannia komme til anvendelse. Per i dag er Norge hjemstat for enhver britisk utsteder av aksjer eller gjeldsinstrumenter med pålydende verdi per enhet på mindre enn EUR 1 000 med forretningskontor i Norge. Etter en “no deal”-brexit vil det avgjørende være om Norge er det landet i EØS hvor verdipapirene tilbys til offentligheten for første gang eller det søkes om opptak til notering på et regulert marked for første gang. Dette innebærer at det gjelder andre regler for om kapittel 4 i verdipapirhandelloven, herunder reglene om primærinnsiders meldeplikt og flagging av aksjeposter, kommer til anvendelse for en utsteder fra Storbritannia. Hvorvidt Norge er hjemstat for utsteder, har også betydning for om norske prospektregler kommer til anvendelse og om Finanstilsynet er tilsynsmyndighet.

Når det gjelder de norske reglene om tilbud, vil ikke de komme til anvendelse for en utsteder fra Storbritannia dersom utstederen er notert i Storbritannia, selv om utstederen er notert i Norge. Dette gjelder uavhengig av hva som er utsteders hjemstat. Norske tilbudsregler vil derimot gjelde hvis utstederen ikke er notert i Storbritannia, men notert i Norge.

Vanskeligere med parallellnotering i Norge og Storbritannia

Dersom en utsteder som er notert eller skal noteres på Oslo Børs, samtidig ønsker å noteres i Storbritannia, vil man i dag kunne benytte passporting-regimet for å overføre prospektet til andre EU-land. I et “no deal”-scenario, vil passporting-regimet bortfalle, som innebærer at et prospekt som er godkjent i Norge, ikke uten videre vil bli godkjent i Storbritannia. Parallellisting på Oslo Børs og på London Stock Exchange samt sekundærlisting på London Stock Exchange vil derfor bli vanskeligere.

Selskapsrettslige konsekvenser

Brexit har også konsekvenser fra et selskapsrettslig perspektiv, herunder for bosteds-/statsborgerskapskravet som gjelder for daglig leder og styremedlemmer i norske allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper. Ettersom Storbritannia blir å regne som en tredjestat, vil daglig leder og styremedlemmer som enten (1) er fra en annen EØS-stat og bor i Storbritannia eller (2) er fra Storbritannia og bor i en EØS-stat, ikke oppfylle bostedskravet i aksjelovgivningen. Her er det imidlertid vedtatt en forskrift med overgangsregler som innebærer at Storbritannia og Nord-Irland i denne sammenheng skal anses som EØS-stater. Forskriften opphører imidlertid 1. januar 2021, og dette utgjør fristen selskapene har for å omstille seg. Alternativt kan det søkes om dispensasjon, men det er vanskelig å si noe om hvorvidt en slik søknad vil innvilges. Det er imidlertid grunn til å tro at terskelen for dispensasjon vil være høy dersom norske domstoler som en følge av en brexit uten avtale vil ha begrenset domsmyndighet i Storbritannia.

Tilbake til samleside om konsekvenser av “no deal”-brexit