Fornybardirektivet fra 2009 er innlemmet i EØS-avtalen og norsk rett, men vi har ennå ikke innlemmet fornybardirektiv II fra 2018, som er en del av EUs fjerde energimarkedspakke (ren energi-pakken). Og mens vi venter, har EU den 18. oktober 2023 vedtatt ytterligere en ny revisjon av direktivet som ledd i RePowerEU-planen.

Det er flere ting ved 2023-direktivet som er interessant fra et norsk perspektiv. For det første er det selvsagt interessant at 2030-målet om fornybarandel i EUs totale energiforbruk er økt fra 32 % til 45 %. Enda mer interessant er de sterke virkemidlene som 2023-direktivet innfører for å nå dette målet. Vi nevner særlig at medlemslandene innen 21. mai 2025 skal utføre en kartlegging av områder på land og til sjøs hvor fornybar energi og tilhørende infrastruktur kan bygges ut for å nå 2030-målene. Videre skal EU-landene innen 21. februar 2026 sørge for at det vedtas planer som peker ut akselerasjonsområder for fornybar energi (“renewables acceleration areas”) innenfor disse kartlagte områdene, hvor utbygging av fornybar energi antas å ikke ha vesentlige negative miljøvirkninger. Dette følger av ny artikkel 15b og 15c i direktivet.

I tillegg oppstilles det i artikkel 16 krav til statenes organisering av konsesjonsprosessen, blant annet med tidsfrister for saksbehandlingen, digitalisering av søknadsprosess, krav til veiledning og regulering av klagebehandling. Artikkel 16a pålegger medlemslandene plikt til å sikre at konsesjonstildeling ikke tar mer enn 12 måneder fra komplett søknad er levert til beslutningen er fattet, når det er søkt om konsesjon innenfor et akselerasjonsområde. For offshore-prosjekter (havvind) kan prosessen ta to år. Disse fristene kan forlenges med inntil seks måneder når det er godt begrunnet i ekstraordinære forhold, men ligger ellers fast. For fornybarprosjekter utenfor akselerasjonsområdene, skal konsesjonsprosessene ikke ta mer enn to år, og tre år for offshore-prosjekter.

Med reaksjonene på nasjonal vindkraftramme friskt i minne, er det grunn til å anta at det kan bli høyt politisk konfliktnivå om utpeking av akselerasjonsområder for fornybar energi i Norge, i alle fall på land. Det blir spennende å følge med på videre prosess med innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen og i norsk rett.

Fornybardirektivet 2023 er sendt på høring av Energidepartementet 26. januar 2024. Høringsfristen er utsatt til 19. april 2024. Departementet publiserte et EØS-notat om det reviderte direktivet 16. mars 2023 mens det ennå var på forslagsstadiet. Energi og klima publiserte for øvrig en interessant artikkel 22. mars 2024 hvor det hevdes at Norge vurderer å “hoppe over” fjerde pakke og gå rett på de siste direktivene.

Nyhetsbrev og invitasjoner