Her er en kortfattet oversikt over konsekvensene av en “no-deal”-brexit for norske importører og eksportører, samt hva som er viktig ved valg av Incoterms.

Bakgrunn

ICCs Incoterms er en rekke standardiserte leveringsbetingelser (klausuler) som benyttes i nasjonale og internasjonale handelstransaksjoner. Hovedformålet ved å benytte seg av Incoterms er å klargjøre kostnads-, ansvars- og risikoforhold, for slik å minimere juridisk og kommersiell uenighet i kjølvannet av en transaksjon. Incoterms brukes blant annet for å klargjøre:

Hvem av partene som har det formelle ansvaret for ut- og innfortolling
På hvilket tidspunkt risikoen for varen går over på kjøper

Med en “no-deal”-brexit bør norske bedrifter være ekstra bevisste på leveringsbetingelsene i sine kontrakter med britiske handelspartnere. Hvem av partene er det som har det formelle ansvaret for tollklareringen? Og hvem bærer risiko og kostnader forbundet med å bringe varen til sitt bestemmelsessted (herunder for forsinkelser knyttet til fortolling)? Her vil korrekt bruk av Incoterms kunne bidra til klarhet og forutsigbarhet for norske importører og eksportører.

Hva betyr en hard brexit for handel mellom Norge og Storbritannia?

Storbritannia er en av Norges største handelspartnere for varer og tjenester. Tradisjonelt har omtrent en femtedel av den norske eksporten av varer og tjenester gått dit, mens landet også er et av dem vi importerer mest fra. I 2018 var britene tredje største mottaker av fastlandsvarer, etter Nederland og Sverige.

Dersom Storbritannia forlater EU uten en avtale, vil import og eksport til Storbritannia ikke lenger omfattes av EØS-reglene om det indre marked. På tollområdet vil Storbritannia da regnes som et tredjeland, det vil si utenfor felles regelverk for EU/EØS. Ved en “no-deal” brexit må Storbritannia derfor opprette en egen tolltariff og tollovgivning, noe som vil kunne gi usikkerhet om hvilke tollsatser og prosedyrer som vil gjelde på sikt.

For Norge ser imidlertid situasjonen mindre kaotisk ut enn for resten av EU. I mars 2019 inngikk nemlig Norge og Island en midlertidig “no deal”-avtale om handel med varer med Storbritannia. Denne vil tre i kraft ved en eventuell brexit uten avtale. I avtalen mellom Norge og Storbritannia videreføres viktige bestemmelser for handel med varer, som i dag reguleres av EØS-avtalen. Alle etablerte tollpreferanser videreføres. I avtalen ligger også en erklæring om fremtidig tilnærming til opprinnelsesregler (preferansetoll). Ifølge Utenriksdepartementet vil det derfor fortsatt være nulltoll for industrivarer ved en “no-deal”-brexit, samt tollfrie kvoter for handel med sjømat og landbruksprodukter der slik handel har funnet sted. Slik reduseres de viktigste negative effektene for varehandelen mellom Norge og Storbritannia ved en “no-deal”-brexit.

Samtidig vil det gjelde ulike regler for ulike varer, og tolldirektoratet anbefaler norske bedrifter å gjøre nærmere undersøkelser for hva som vil gjelde for deres varehandel. For eksempel vil det kunne bli endringer for varer med restriksjoner. Det er også noe usikkert hvilken betydning erklæringen om fremtidig tilnærming til opprinnelsesregler vil ha dersom Storbritannia og EU blir enige om en annen tilnærming enn hva Norge, Island og Storbritannia har blitt enige om. Det vil uansett bli innført toll og nye tollprosedyrer i handel mellom Storbritannia og andre europeiske land. Dette kan skape kapasitetsutfordringer for det britiske tollvesenet, noe som igjen vil kunne ramme norske bedrifter ved at en brexit uten avtale gir større risiko for forsinkelser og andre ulemper ved tolldeklarasjon i handel med Storbritannia.

Velg riktig Incoterm-klausul

Incoterms 2010 består av elleve ulike koder/klausuler partene kan velge mellom. Ved valg av Incoterm-klausul ved en “no-deal” brexit er det spesielt to forhold som må tas i betraktning:

I hvilket land ligger avtalt leveringssted (Storbritannia eller Norge)?
Hvilke kostnader og hvilken risiko skal bæres av henholdsvis kjøper og selger?

Incoterms-klausulene kan stilles opp på en skala, hvor vi først på skalaen finner de mer selgervennlige klausulene. ExW (Ex Works), for eksempel, gir kjøper nesten alt kostnads- og risikoansvar i hele leveringsprosessen. Velges ExW gis kjøper tilgang til varen i selgers lokaler i henhold til kontrakt, og det er kjøper som er ansvarlig for å bringe varen til sitt bestemmelsessted. Etter brexit vil valg av ExW i kontrakt mellom en norsk eksportør og en britisk importør legge ansvaret for den økte risikoen knyttet fortolling av varer på den britiske parten.

I den andre enden av skalaen finner vi DDP (Delivered Duty Paid). Velges DDP, påtar selger seg nesten alt ansvar i hele leveringsprosessen, herunder alle kostnader og all risiko ved å frakte varene frem til avtalt leveringssted. Selger må også oppfylle forpliktelser knyttet til import og eksport, og betaler eventuelle tollavgifter. Etter brexit vil valg av DDP og leveringssted i Storbritannia således kunne påføre norske eksportører større kostnader og risiko enn hva tilfellet var før brexit.

Det er ved valg av Incoterm-klausul viktig å være klar over at Incoterms ikke regulerer pris, betalingsbetingelser, eiendomsretten til varen, følgene av kontraktsbrudd, lovvalg med mer. Disse områdene må derfor reguleres i partenes kontrakt. Det er også viktig å være obs på at tvingende lovgivning kan overstyre den valgte Incoterms.

Tilbake til samleside om konsekvenser av “no deal”-brexit

Nyhetsbrev og invitasjoner