Lavere selskapsskatt og økning av aksjeinntekter fra 2018

Det fremgikk av skatteforliket av 4. mai 2016, at skattesats på alminnelig inntekt skal ytterligere ned i 2018 fra dagens sats på 24 prosent til 23 prosent.

Skatteøkningen på utbytte og gevinst skal opp til om lag 31 prosent og er ment å motsvare reduksjonen i selskapsbeskatningen, slik at den samlede skattebelastningen holdes på samme nivå som i 2016 og 2017 (46,6 prosent).

Aksjesparekonto

Fra 2017 kan personlige skattytere investere og reinvestere i børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og andeler i aksjefond innenfor EØS uten realisasjonsbeskatning før endelig uttak finner sted. Ordningen omfatter ikke utbytte. Kontanter som blir stående på konto blir ikke forrentet.

I 2017 er det foreslått en overgangsordning hvor personer kan overføre slike eiendeler skattefritt til aksjesparekonto. Det er signalisert at overgangsregelen muligens også skal ha virkning for 2018.

Endring i formueskatten 2018

Fra 2017 ble det gjort endringer som innebærer en formuesrabatt på det som utgjør såkalt arbeidende kapital i selskaper. Dette gjelder bl.a. eiendeler som aksjer, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerlignede selskap, grunnfondsbevis og driftsmidler. I 2017 medtas slike eiendeler med 90 prosent av formuesverdien. I skatteforliket fra 2016, er det forutsatt at slike eiendeler skal medtas til 80 prosent av formuesverdien innen 2018.

Rabatten gjelder for formuesskattepliktige som er personlige skattytere og som eier eiendeler direkte.

De som får formuesrabatt, vil få en tilsvarende begrensning av gjeldsfradraget. Dette skjer ved (i) en forholdsmessig fordeling av gjelden på de aktuelle formuesgjenstandene, deretter vil (ii) gjelden fordelt på formuesgjenstander med rabatt, reduseres med samme prosentsats som faktisk rabatt.

Dersom det blir regjeringsskifte, har Arbeiderpartiet varslet at de ønsker å skjerpe formueskatten. Antakelig vil både bunnfradraget og satsen økes. I tillegg vil trolig verdifastsettelsen på sekundærbolig og næringseiendom økes.

Skjerpet beskatning av aksjeinvesteringer gjennom fondskonto (unit link) fra 2018

En fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt og går under mange navn (Unit Link, Investeringskonto eller Ekstrapensjon). I et høringsnotat datert 27. oktober 2016, foreslo departementet en skjerping av beskatningen av investeringer gjennom fondskonto. Formålet er å oppnå en mer lik beskatning av aksjeinvesteringer gjennom fondskonto og andre aksjeinvesteringer.

Skjerpingen vil være aktuell ved ordninger der forsikringselementet er underordnet, dvs når det ved investors død eller uførhet utbetales et forsikringstillegg som er mindre enn 50 prosent av gjenstående sparebeholdning på investeringskontoen. Etter gjeldende regler er et forsikringstillegg på én prosent tilstrekkelig.

Etter dagens regler skal utbetalinger fra fondskonto skattlegges som kapitalinntekt, med 24 prosent (2017). Etter forslaget skal utbetalinger fra fondskontoen som ikke er knyttet til opphør av kontoforholdet, skattlegges likt med utbetalinger fra verdipapirfond. Utbetalinger fra verdipapirfond med en aksjeandel på mer enn 80 pst skattlegges som direkteeide aksjer med effektiv skattesats på 29,76 prosent (2017). Utbetalinger fra verdipapirfond med en aksjeandel på mindre enn 20 pst skattlegges som kapitalinntekt/renteinntekt med skattesats på 24 prosent. Består verdipapirfondet av dels aksjer/dels rentepapirer, skal det skje en forholdsmessig beskatning av inntektene som hhv aksjeinntekt/renteinntekt.

Ved opphør av kontoforholdet skal det gjennomføres et skattemessig realisasjonsoppgjør tilsvarende som ved realisasjon av andel i verdipapirfond.

Videre foreslås at det skal svares kildeskatt ved utbetaling fra fondskonto til kontoinnehaver som er hjemmehørende i utlandet dersom forsikringselementet ikke er tilstrekkelig og den underliggende investeringen er aksjer.

Departementet foreslår at de nye reglene skal gjelde med virkning fra og med inntektsåret 2018.

Hjemmehørendebegrepet endres fra 2018

Departementet sendte den 16. mars i år ut forslag om endring av hjemmehørendebegrepet i skatteloven. Forslaget innebærer at alle selskap som er stiftet i Norge eller selskap m.v. som har reell ledelse i eller fra Norge, skal anses som hjemmehørende i Norge. I tillegg foreslås det at for selskap m.v. som anses hjemmehørende i en annen stat i henhold til skatteavtale med annen stat likevel ikke skal anses som hjemmehørende i Norge.

Endringene fører til en utvidelse av hjemmehørendebegrepet for både norske og utenlandske selskaper. Forslaget omfatter også norske selskaper stiftet før 1. januar 2018. De foreslåtte endringene vil føre til at enkelte selskap som i dag ikke anses som hjemmehørende i Norge vil bli ansett som hjemmehørende i riket, og selskap som i dag anses som hjemmehørende i riket opphører å være hjemmehørende i riket.

Selskap som opphører å være skattepliktige som følge av endringen, blir gjenstand for exit-skatt. Selskap som blir skattepliktige til Norge som følge av endringen, får fastsatt inngangsverdier for eiendeler som skal inngå ved beregningen av inntekten. Departementet har foreslått egne overgangsregler for selskaper som blir skattepliktige ved endringen.

Endringene foreslås å tre i kraft straks og med virkning fra inntektsåret 2018.

Lovforslag om kildeskatt på royalty, riggleie mv. før sommeren?

Per i dag ilegges det ikke kildeskatt på royalty, riggleie mv betalt fra en norsk skattyter til en skattyter hjemmehørende i utlandet. Finansdepartementet har imidlertid varslet at det vil bli sendt et forslag om kildeskatt på royalty på høring. Det er antatt at et forslag blir sendt på høring før sommerferien. Det har tidligere vært signalisert at satsen for en eventuell kildeskatt på royalty vil kunne være 15%.

Det har ved flere anledninger vært trukket frem at en mulig kildeskatt på royalty, kan være problematisk innen EØS-området. Hvilke tilpasninger som må gjøres i en eventuell kildeskatt for å avhjelpe den EØS-rettslige siden, er ikke avklart, men vil bli adressert i høringsnotatet.

For at Norge skal kunne ilegge en kildeskatt på royalty, må mange skatteavtaler reforhandles. Kildeskatten vil imidlertid få full effekt i forhold til stater Norge ikke har skatteavtale med, eller i forhold til stater hvor Norge i skatteavtalen i dag allerede har adgang til å ilegge kildeskatt.

Lovforslag om kildeskatt på renter før sommeren?

I dag ilegges det heller ikke kildeskatt på renter betalt av en norsk skattyter til en skattyter hjemmehørende i utlandet. Kildeskatt på renter er varslet, og det er antatt at et forslag om dette vil bli sendt på høring sammen med forslaget om kildeskatt på royalty.

Departementet har tidligere fremhevet at en eventuell kildeskatt på renter må utformes slik at EØS-avtalen ikke krenkes, men uttrykt at Norge fullt ut bør utnytte det handlingsrommet EØS-avtalen gir.

Mange skatteavtaler må reforhandles for at Norge skal kunne ilegge en kildeskatt på renter. Kildeskatten vil imidlertid få full effekt i forhold til stater Norge ikke har skatteavtale med.

Endringer i NOKUS-reglene fra 2018?

Finansdepartementet har tidligere foreslått å heve terskelen for hva som skal anses som et “lavskatteland” for NOKUS-formål (terskelen er foreslått hevet fra 2/3 til 3/4 av sammenlignbar norsk skatt). I tillegg er det foreslått å vurdere om dagens skille mellom aktive og passive inntekter er hensiktsmessig å opprettholde. Departementet har videre varslet at det ønskelig med en nærmere utredning av NOKUS-reglene, og tar sikte på å sende et forslag på høring. Vi antar at dette forslaget vil bli sendt på høring i løpet av 2017.

Lovfestet omgåelsesregelen fra 2018?

Departementet arbeider med å lovfeste en omgåelsesregel i skatteretten. Arbeidet baseres på en utredning utført av professor emeritus Frederik Zimmer. Forslaget har vært send på høring, og under høringsrunden var det flere sider ved utredningen som møtte motstand.

Forslaget tar utgangspunkt i Høyesteretts formulering og praksis, og det foreslås ikke en generell endring av terskelen for å anvende omgåelsesnormen.

Blant endringer som ble foreslått, er at skattefordeler i utlandet ikke skal anses som forretningsmessig motiv som taler i favør av at skattepliktigs disposisjon skal gå fri av omgåelsesnormen.

Videre foreslås det en presisering av betydningen av skatteregelens formål. Utredningen legger til grunn at det sentrale må være formålet med skatteregelen som er søkt omgått – og ikke skatteregler som er brukt som virkemiddel for å oppnå mer gunstig beskatning.

En ytterligere omlegging er betydningen av at lovgiver kjente til en omgåelsesmulighet, men likevel ikke gjort noe for å tette slike «hull». I utredningen foreslås det at slike tilfeller ikke skal tale til skattepliktiges gunst.

Utredningen foreslår at reglene om omgåelse skal gjelde alle skatter og avgifter, og reglene foreslås inntatt i en egen lov. Særlig det vide nedslagsfeltet foranlediget flere kritiske høringssvar, og det er usikkert om departementet vil foreslå en lovbestemmelse.

Et annet forhold som har møtt motstand fra skatteetaten, er forslaget om å oppheve den spesielle omgåelsesregelen for generelle skatteposisjoner (sktl. § 14-90). Dette gjelder typisk fremførbart underskudd og positiv gevinst- og tapskonto. Det er usikkert om Zimmers forslag om å oppheve den særskilte avskjæringsregelen, vil bli fulgt av departementet.

Det er forventet at utkast til lov vil bli fremmet til høsten og at loven gis virkning fra 1.1. 2018.

Eiendomsskatt på produksjonslinjer fra 2019

Departementet sendte den 25. april i år ut forslag om endringer i reglene for beregning av eiendomsskatt for kraftanlegg. Endringen innebærer at produksjonslinjer skal anses som en del av kraftanlegget de betjener ved fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget. Forslaget innebærer en reversering av rettstilstanden etter Rt. 2015 s. 1054 SKS Produksjon AS.

Endringene vil føre til at kommunene ikke får adgang til å skrive ut separat eiendomsskatt på linjene, og at utgifter til drift og vedlikehold av produksjonslinjene kan fradragsføres ved beregning av eiendomsskattegrunnlaget på kraftanlegg. Videre vil endringene føre til at fradragsretten likestilles mellom kraftforetak som eier produksjonslinjene selv og kraftforetak som leier linjene.

Departementet anslår at det potensielle provenytapet for kommunene utgjør ca. 5 millioner kroner i tapte skatteinntekter.

Endringene foreslås å tre i kraft straks, og får dermed virkning ved utskrivningen av eiendomsskatten i 2019.

Neppe gjeninnføring av arveavgift i neste stortingsperiode

Arveavgiften ble avskaffet med virkning for inntektsåret 2014 og senere inntektsår. Under Arbeiderpartiets (Ap) landsmøte våren 2017 ønsket flere lokallag i Ap, med støtte fra bl.a. AUF-leder Mani Hussaini, at Ap skulle gå til valg på å gjeninnføre skatt på arv. Arbeiderpartiets programkomité ønsket derimot ikke å gjeninnføre arveavgiften eller programfeste en ny modell for beskatning av arv. Det fremstår derfor mindre sannsynlig at arveavgiften vil gjeninnføres i den kommende stortingsperiode.

Last ned pdf med fullstendig oversikt over revidert statsbudsjett og andre lovforslag i 2017 her.

Arbeidserfaring

Utdannelse

Utmerkelser

Relatert

Nyhetsbrev